|
|
Etter at Pertra fant olje på Storskrymten, var ikke letesjefen lenger i tvil. Han måtte gjøre sin egen førstegangsbestigning av Sør-Trøndelags høyeste fjell. Men turen ble ikke helt som planlagt.
- Fordi vi er det eneste norske oljeselskapet med røtter i Midt-Norge, har vi valgt å gi prospektene våre navn etter fjelltopper i denne landsdelen, forteller letesjef Tom Bugge i Pertra (Dag 4: Tar navn fra fjellheimen).
For en drøy uke siden ble det kjent at Pertra hadde funnet olje i prospektet Storskrymten som er oppkalt etter det høyeste fjellet i Sør-Trøndelag (Dag 25: Fant olje i første brønn). Hva var da mer naturlig enn at letesjefen selv gjorde sin første bestigning av denne toppen? Fredag ettermiddag i forrige uke la han i vei med lett sekk, enkel proviant, stav, kart og kompass, og - NB - gode sko. Med sol fra skyfri himmel og opp mot ti varmegrader kunne ikke forholdene ha vært bedre.
Storskrymten ligger i Skrymtheimen midt inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark .
Men det er en lang tur. Få topper i Norge ligger faktisk så langt fra vei som denne, og i boka "Naturen i Trøndelag" skriver Jon Arne Sæter at Skrymtanmassivet er vanskelig tilgjengelig fra de fleste kanter. Men det er visstnok verdt slitet. "Kommer du deg først opp på toppen av hans krokete rygg, får du et vidt rundskue, og du føyer deg inn i rekken av de ytterst få mennesker som har våget seg helt opp til Skrymtans rike".
Tom valgte å starte i Åmotsdalen sør for Oppdal. Ved inngangen ligger Mineras natursteinsbrudd som driver på 750 millioner år gamle kvartsskifre. Oppdalskifer er enten lys eller mørk grå og benyttes både i inne- og utemiljøer.
- Turen inn i Skrymtheimen går i grensen mellom kaledonske bergarter og grunnfjellet. Hard "gråstein" dominerer, slik den gjør i de fleste norske fjellheimene, men ved nærmere øyesyn kan vi finne vanlige gneiser, øyegneis og glimmerskifer i tillegg til kvartsskiferen, forklarer Tom.
Dette er stein som er lite interessante i oljeleting, og på norsk kontinentalsokkelen utgjør slike bergarter den nedre grensen for hvor det er mulig å finne olje. Når det bores inn i denne type metamorfe bergarter, er det derfor på tide å avslutte boringen. På stammespråket sier de at det er boret inn i "basement".
På 1990-tallet ble Åmotsdalen viden kjent for gullfunnet på Grårudfjellet sør for dalen. Her ble også det nye mineralet isbrekkenitt funnet.
Første etappe, inn til Åmotsdalshytta, var på 35 km. Turen er en blanding av idylliske seterveier, gode gammeldags fjellstier og vanskelig farbare steinurer.
- Begynnelsen av turen er en flott opplevelse, og har du ikke tid til å dra inn i selve fjellheimen, har du fått med deg det beste ved å gå litt opp forbi tregrensen. Det er overkommelig for de aller fleste. Videre opp på fjellet er det goldt og værhardt, så her er det livsfarlig å dra innover uten skikkelig fjellutstyr, påpeker Tom.
Selv hadde han likevel minimal utrustning. Hensikten var å kunne forflytte seg fort. Stor var overraskelsen derfor når den fine stien gikk over til grov ur med kampesteiner. Å gå fort eller løpe var ikke lenger mulig. Fremdriften gikk drastisk ned, mørket falt på og Åmotsdalshytta var ennå langt unna.
Etter hvert dukker Snøhetta opp. Snøhetta ligger på Dovre som vel må kalles Norges nasjonalfjell.
Det som var planlagt som en 3-4 timers parademarsj i ettermiddagssola utviklet seg til å bli en kraftanstrengelse for viderekomne fjellkarer. I tillegg begynte været å bli en trussel. Værmeldingen hadde meldt om vind fra vest og tiltykning til regn, eller - som det heter på godt norsk - skikkelig grisevær. Kunne dette gå bra?
Ja, det skal du få høre om i morgen.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
