Det spesielle med denne brønnen er at det skal testes to forskjellige reservoarer av ulik alder og på ulikt dyp. Etter at det er satt foringsrør, vil boringen fortsette mot neste mål.
Nå har vi snakket om Storskrymten i snart to uker. Det var det all grunn til, for det er ikke hver dag det blir funnet et nytt oljefelt på norsk sokkel. Morsomt var det også at Pertra fant svart gull i aller første forsøk som operatør (Dag 25: Fant olje i første brønn).
Men moroa er ikke over.
Nå er høstjakten i gang igjen, etter en liten pause hvor det har blitt gjort målinger og tatt prøver av sandsteinsreservoaret. I samme brønn er det nye muligheter. Denne gang er det prospektet Grytkollen som skal undersøkes.

Derfor fortsetter boringen etter at det er satt et nytt foringsrør med dimensjon 9 5/8 tommer (ca. 24 cm). Dimensjonen på borehullet blir mindre, ikke mer enn 8,5 tommer (ca. 21 cm), og det vil ta en knapp uke eller så før borekronen når reservoaret.
"Boringen vil fortsette ned til Skagerrak-formasjonen på 3300 meters dyp. Selv om potensialet for Skagerrak vurderes som mindre enn for Ty, er det også her muligheter for å finne olje eller gass," heter det i animasjonen som Pertra har laget om boringen.

I hht. den geologiske prognosen (Dag 31: 20 000 år tilbake for hver meter) skal det ned mot Grytkollen-reservoaret bores gjennom både kalksteiner og skifre. Kalksteinene er spesielt interessante, for lenger sør i Nordsjøen er denne bergarten reservoar for oljen og gassen i bl.a. Ekofisk-feltet. Kalksteinene er kjent for høy porøsitet og lav permeabilitet (gjennomstrømningsevne). Et nettverk av sprekker i reservoaret er årsaken til at oljen kan produseres. Sprekkene er dannet lenge etter at reservoarbergarten ble avsatt i et tropisk hav for mer enn 60 millioner år siden. Det antas at kalksteinene i denne brønnen ikke er oljeførende.
Under kalksteinene ligger skifre som ble avsatt i jura og kritt. Disse bergartene er tette, de har liten permeabilitet, og er helt nødvendige for å holde olje og gass på plass i Grytkollen-reservoaret. De utgjør det som geologene kaller takbergart.
Skifrene i jura er verdenskjent blant oljegeologer fordi det er disse som har dannet det aller, aller meste av oljen i Nordsjøen og på norsk sokkel for øvrig (Dag 15: Oljen kommer fra jura skifre). I dette tilfellet er derfor øvre jura skifre både kildebergart og takbergart.
Og under skifrene ligger reservoaret. Det skal vi høre mer om i morgen.

Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim