Søk i GEO365.no

Den er hvit, og den består av "fantasillioner" ørsmå kalkplater. Mest kjent er den som skrivekritt, men enda mer verdifull er den som olje- og gassreservoar i Nordsjøen. Vi snakker om bergarten kritt. Avsatt i kritt-tiden.

Halfdan Carstens

Under Tyformasjonen (Dag 23: Sandsteiner på dypt vann), sandsteiner avsatt tidlig i tertiær, ligger det i brønn 15/12-18S flere hundre meter med kalkstein. Det er imidlertid en litt uvanlig kalkstein. Vi kaller den "kritt", og den består av mikroskopiske kalkplater som ble avsatt i et varmt hav uten tilførsel av leire og sand fra fastlandet.

- Bergarten er den samme som blir benyttet som skrivekritt, og det er de samme kalkplatene som samler seg som støv under tavlen, forteller geolog Sigmund Hanslien i Pertra.

- Å bore gjennom denne er en transportetappe ned mot det neste prospektet vårt, Grytkollen, og vi forventer ikke å finne olje i disse lagene, legger han til.

Kalkstein - eller krittbergarten - er vist med blå farge. De ble avsatt i sen kritt tid for mer enn 60 millioner år siden, og i følge prognosen er lagene til sammen drøyt 300 meter tykke. © Pertra

I Nordsjøen forbinder vi kritt med reservoarbergarten i Ekofisk-feltet (dette er en fin lenke som gir mye god informasjon). Ekofisk er det første gigantfunnet på norsk sokkel, og det var det første som ble satt i produksjon. Feltet ble oppdaget i 1969, og mindre enn to år etter fløt oljen opp fra reservoaret som ligger omtrent 3000 m under havoverflaten.

- Dette er et veldig spesielt reservoar fordi de enkelte partiklene som bergarten består av er svært små, på størrelse med leirmineraler. Sandkornene i sandsteiner er til sammenligning mye, mye større.

- Det interessante er at bergarten er svært porøs, det vil si at det er plass til mye olje, men fordi den består av "leirpartikler" er permeabiliteten (gjennomstrømningsevnen) liten. At oljen likevel strømmer gjennom den på Ekofisk-feltet skyldes at den er sterkt oppsprukket, forklarer Sigmund.

Kritt Krittreservoarene i Ekofisk-området består nesten utelukkende av kokkolitter, skallfragmenter av mikroskopiske kalkalger, som levde i havet i kritt-tiden for 61-80 millioner år siden. Kilde: www.norskolje.museum.no

Kritt-bergarter finns altså ikke på land i Norge, men alle de andre landene rundt Nordsjøen har steile, hvite klipper som stuper ned i sjøen. Klippene ved Dover og Normandie er velkjente. Danskene har også sine klipper. Møns og Stevns klint er begge populære turistmål.

Alle disse krittklippene består av den samme bergarten som er reservoar i Ekofisk-feltet, og derfor har de alle sammen vært populære ekskursjonsmål for geologer.

Sigmund forteller at havet sto usedvanlig høyt i kritt-perioden. Mesteparten av Europa lå under vann - og til og med store deler av Norge lå under havet. Senere ble avsetningene fjernet på grunn av landhevningen i tertiær og istidene i kvartær. Nedover i Europa hadde de ingen landhevning, og isen over Skandinavia nådde sjelden så langt. Derfor finner vi bare kritt i randområdene av Nordsjøen lenger sør.

Nordsjø-bassenget er omringet av klippeformasjoner bygd opp av bergarten kritt som er avsatt i kritt tid. Ordet kritt kommer fra det latinske ordet for ”creta” og betegner en hvit, finkornet kalkstein. Øye Kreta i Egerhavet har selvsagt navn etter disse kalksteinene. Samtidig er kritt navnet på en lang geologisk periode hvor det ble avsatt svære mektigheter med nettopp bergarten kritt. Her ser vi krittklipper fra Stevns Klint i Danmark.

Og når vi nå først snakker om bergart, har du husket kåringen av Norges nasjonalbergart ?

Les mer om kritt og krittbergarter.

Ellers kan du lese mer om kritt i boka "Landet blir til" som er utgitt av Norsk Geologisk Forening (www.geologi.no).

Meld deg på vårt daglige nyhetsbrev for flere nyheter fra geomiljøet.

Oppdatert: 18.10.2007 20:17
av Alf

Brønn 15/12-18S