|
|
Mange tror at oljen og gassen ligger i grottelignende huler i undergrunnen. Sannheten er at hydrokarbonene ligger i ørsmå hulrom mellom sandkornene.
Når vi snakker om hvor mye hydrokarboner det er i et olje- eller gassfelt, henger dette bl.a. sammen med hvor mye hulrom (porerom) det er i reservoarbergarten. Mengden hulrom angis i prosent av totalvolumet og kalles porøsitet. Jo høyere porøsitet, desto bedre er det.
Oljen som Pertra leter etter når selskapet borer brønn 15/12-18S ligger i ørsmå hulrom i eldgamle sandsteiner. Sandsteinene er satt sammen av bitte små sandkorn lik dem du finner på badestrendene eller elvebredden (Dag 23: Sandsteiner på dypt vann; Dag 41: Leter etter gamle elvesletter).
Du kan se for deg en mengde klinkekuler som er lagt opp i en eske. Kulene er sandkornene, og i hulrommene er det enten vann (som ville endt opp med en "tørr" brønn) eller olje (som ville blitt kalt et funn og som senere kunne blitt et felt). Men sandkornene er svært små, og derfor er også hulrommene små.
Litt vanskeligere blir det når hulrommene mellom klinkekulene delvis er fylt igjen med andre og mindre kuler. Da blir det selvsagt porøsiteten lavere, med det resultat at det totalt sett blir plass til mindre olje i reservoaret. Dette er situasjonen som kan oppstå når sanden er dårlig "sortert", og med det mener vi at sandsteinen består av sandkorn med forskjellig størrelse, og hvor de minste legger seg i hulrommene mellom de største. Det ideelle er at alle kornene har omtrent samme størrelse.
En annen kompliserende faktor er når det begynner å vokse verkebyller på kulene. Da blir selvsagt hulrommene enda mindre, porøsiteten blir lavere, og det blir enda mindre plass i reservoaret for oljen eller gassen. "Verkebyllene" illustrerer et fenomen som geologene kaller sementering. Når bergartene blir begravd, øker temperaturen og trykket i reservoaret, og det oppstår en situasjon hvor andre mineraler enn de som var der under avsetning kan være stabile. De nye mineralene finner gode forhold for å vokse i de små hulrommene.
Rett etter avsetning kan porøsiteten være så høy som 35 %. Men det betinger at sandkornene er runde og sanden er "godt sortert", altså at sandkornene har lik størrelse. Etter hvert som sanden blir begravd av yngre sedimenter, blir sandkornene pakket sammen, og sanden blir til en hard, fast sandstein. Når temperaturen i reservoaret stiger over 50 °C og enda høyere vil det kunne felles ut nye mineraler som "tetter" bergarten.
I gode reservoarer på norsk sokkel er porøsiteten ofte over 20-25 %, men reservoarer med porøsitet under 20 % er slett ikke uvanlig. På norsk sokkel bør ikke porøsiteten være lavere enn ca. 10 %.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
