Søk i GEO365.no

RSS fra geo365

Vår logo

Klikk for nedlasting

Dag 5: Navn på brønnene

De som jobber med norsk sokkel trenger et enkelt og godt system for raskt å kunne slå fast hvor en brønn bores. De trenger også en grei referanse til hver enkelt letebrønn.

Halfdan Carstens

Kartet fra Sleipner-området som Oljedirektoratet har laget viser at kvadrant 16 er begrenset av 58 og 59 °N samt 2 og 3 °Ø. Vi ser også at kvadranten er delt inn i 12 blokker og hvilket navn de har. De sorte sirklene viser hvor det er boret letebrønner. I blokk 16/9 er det for eksempel bare boret én letebrønn.

Letebrønn 15/12-18S. Et nokså vanskelig navn. Her er forklaringen på hva tallene og bokstaven betyr.

Det første tallet - 15 - viser hvilken kvadrant brønnen ligger i. En kvadrant begrenses av hele lengde- og breddegrader, og i Nordsjøen har kvadrantene navn fra 1-36. Nord for den 62. breddegrad (i Norskehavet og Barentshavet) tar vi imidlertid utgangspunkt i bredde- og lengdegradene på kvadrantene når de navngis. Gassfeltet Ormen Lange ligger for eksempel i kvadrant 6305. Tallet viser at breddegraden 63 krysser lengdegraden 5 i sørvestre hjørne av kvadranten. Et annet felt på norsk sokkel som er aktuelt for tiden - Snøhvit - ligger i kvadrant 7120. Det betyr at feltet ligger nord for 71°N og øst for 20 °Ø.

I Nordsjøen - rundt Storskrymten - er en kvadrant rundt regnet 6500 kvadratkilometer, mens en kvadrant i Barentshavet, rundt Snøhvit-feltet for eksempel, bare er 4000 kvadratkilometer. Forklaringen er at det blir mindre avstand mellom lengdegradene jo lenger nord vi kommer.

Det neste tallet - 12 - forteller i hvilken blokk brønnen skal bores. En blokk er, i hht. Oljedirektoratet, en geografisk inndelingsenhet hvor sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter. Hver kvadrant inneholder 12 blokker.

I Nordsjøen er størrelsen på blokkene drøyt 500 kvadratkilometer.

Det tredje tallet - 18 - forteller oss at dette er den 18. letebrønnen i blokken. I norsk sammenheng er dette ganske mange letebrønner for én blokk. Men det forteller at brønnen bores i det vi kaller et modent område av norsk sokkel, altså et område hvor det er samlet inn mye geofysiske data, boret mange brønner og hvor vi kjenner geologien veldig godt.

Vi vil også se at brønn 15/12-18 har fått slengt på en S til slutt. Forklaringen er at deler av brønnen skal bores på skrå. Hvis det til slutt blir boret et såkalt sidesteg (sideboring), blir denne hetende 15/12-18 A.

Men det skal vi komme tilbake til siden.

Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim

Brønn 15/12-18S