Søk i GEO365.no

RSS fra geo365

Vår logo

Klikk for nedlasting

Dag 50: Undersøker knust stein

Borehullsgeologens ansvar er å gi en nøyaktig beskrivelse av de bergartene det bores gjennom, basert på godt oppknuste eksemplarer som har levd et liv i søle helt til de kommer opp i dagen.

Halfdan Carstens

Borehullsgeologen jobber skift. Tolv timer på, og tolv timer av, en uke eller fjorten dager av gangen. I mellom er det lange friperioder på land hvor de kan gjøre akkurat hva de vil.

Arbeidsstedet på boreplattformen er en liten container som står for seg selv på dekk. Utenfra ser den ganske kjedelig ut, lik alle andre containere med gulv, fire vegger og tak, men inni er det "hjemmekoselig" med benk, stoler, dataskjermer i fleng, og ellers alt som er nødvendig for å følge med i boreoperasjonene og gjøre nøyaktige beskrivelser av de bergartene det bores gjennom.

Hvor lett det er å gjøre en "nøyaktig" beskrivelse av borekaks kan selvsagt diskuteres. En berggrunnsgeolog som jobber på fastlandet ville helt sikkert ikke vært fornøyd med å få servert en prøve som først var knust til "pinneved", deretter dyppet i boreslam, for så å bli vasket ren igjen. Men borehullsgeologen, stakkar, vet ikke bedre. Det er dette de er vant til, og det er dette de må ta til takke med.

Borehullsgeologen henter prøvene som hun skal analysere under mikroskopet etter at de er vasket og klargjort. Her står hun ved "shale shakeren" som skiller boreslammet fra borekakset. Foto: Bent Sørensen.

Det er borekronen som knuser bergarten nede i dypet, og boreslammet har som én av sine mange oppgaver å transportere de små bitene opp til overflaten. Ferden ender på "shale shakeren". Her er det en sikt som slipper boreslammet gjennom. Borekakset blir liggende igjen. Borehullsgeologen tar med seg en prøve av "griseriet" og vasker den grundig.

Inne på kontoret, altså containeren, begynner den egentlige jobben. Aller først tar hun en titt på prøven med det blotte øye. Til å begynne med kan hun for eksempel fastslå at det ikke har skjedd noen store forandringer siden forrige prøve. Uansett fortsetter prøven til mikroskopet hvor den blir studert og beskrevet i detalj. På bildet ser du en liten glassflaske. Den er det saltsyre i, for saltsyre kan avsløre om hvite og blanke korn er kalkstein og ikke kvarts. Litt av jobben er også å rote rundt blant alle kornene og se om det er noen spesielle mineraler. Kanskje er det gull? Nei, neppe, det ville vært en sensasjon.

Borehullsgeologen analyserer prøvene under mikroskop og bruker bl.a. pinsett som hjelpemiddel til å lete etter mineraler. Foto: Bent Sørensen.

Alle observasjoner blir skrevet ned på et ark. Til slutt må hun konkludere med hva slags bergart hun har beskrevet basert på de oppknuste fragmentene. Konklusjonen, for eksempel skifer eller sandstein, blir tegnet inn på en logg, og etter hvert som det bores dypere og dypere vil vi se hvordan geologien endrer seg: Det avtegner seg for eksempel tykke lag med skifre, noen tynne lag med sandsteiner og kanskje noen kalksteinsbenker.

Men aller helst skal det være et tykt sandsteinslag med olje. Og det har skjedd i denne brønnen (Dag 25: Fant olje i første brønn).

Borehullsgeologen skriver ned sine observasjoner etter hvert. Å beskrive kornstørrelse og farge på steinen er en del av jobben. Derfor har hun hjelpemidler til dette. Foto: Halfdan Carstens.

Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim

Brønn 15/12-18S