|
|
Boreingeniøren må gjennom hele brønnen sørge for at boreslammet har riktig vekt. Det må ikke være for lett, og heller ikke for tungt. I tillegg har det også flere andre funksjoner.
Boreingeniøren har mange utfordringer underveis. Én av dem er å bestemme vekten på boreslammet etter hvert som boret trenger dypere og dypere ned. Er det for lett, kan vann eller olje strømme inn i hullet, og er det for tungt, kan boreslam strømme inn i formasjonen fordi den ødelegges.
- Det er langt på vei vekten av boreslammet som sørger for at brønnen bores på en trygg måte, påpeker Anton Tronstad som har det overordnede ansvaret for boreoperasjonene i Pertra.
Vi ble kjent med Anton i går. For tiden er han travelt opptatt med å forstå hva som skjer når det bores gjennom krittsedimentene i denne brønnen (Dag 51: Trøbbel med kalkstein).
En av nøkkelparameterne under boring av en letebrønn er poretrykket i bergartene. Alle bergarter inneholder vann, og vannet vil alltid øve et visst trykk som blir større jo dypere ned i brønnen vi kommer. Vi kan sammenligne dette med at det blir større og større trykk i ørene jo dypere vi svømmer.
På petroleumstilsynets nettsider finner vi denne definisjonen på boreslam:
Boreslam er væske som brukes til å smøre og kjøle borekronen, forhindre at veggene i brønnen kollapser, holde strømmen av olje eller gass under kontroll og transportere grunnmassene til overflaten. Væsken som brukes, er en blanding av vann eller olje, leire og kjemikalier.
Vi har fremhevet de funksjonene som har med sikkerhet å gjøre. Boreslammet må altså være tungt nok til forhindre væske fra å strømme inn i brønnen, men heller ikke så tungt at det sprenger bergartene i stykker. Da vil boreslammet lekke fra borehullet til formasjonen.
- Å ha riktig slamvekt mens vi borer er en fin balansegang. Men slammet har også andre funksjoner som skal tilfredsstilles. I tillegg har vi selvsagt et våkent øye med kostnadene, sier Anton.
Før boringen av 15/12-18S begynte ble det utarbeidet et boreprogram (Dag 3: Stikkordet er "samhandling"). Til programmet hører det også med en prognose for poretrykk og bergartenes bruddstryke. Særlig poretrykket kan det være usikkerhet omkring, og både geologer, goefysikere og boreingeniører bidrar i diskusjonene. Erfaringer fra nærliggende brønner er særdeles viktige i et modent område.
Venstre del av figuren viser hvilke formasjoner og bergarter det bores gjennom. Grafene til høyre viser poretrykket (rød), bergartenes styrke (grønn) og vekten av kraften som den totale vekten av bergartene gir (blå). Alle verdiene er gitt som ekvivalent slamvekt. Slamvekten i borehullet må ligge mellom den rød og grønne kurven. © Pertra.
Figuren viser prognosen for brønn 15/12-18S. Den røde streken demonstrerer noen få, men viktige poenger:
- I den øverste del av brønnen, ned til ca. 1400 m, er poretrykket normalt, dvs. at det har samme vekt som en kolonne med saltvann. Da holder det at slamvekten også er lav.
- Et lite stykke under foringsrøret ved 1100 m, når det bores gjennom leirsteiner i nedre tertiær, øker poretrykket ganske mye, og derfor må slamvekten også øke.
- En av grunnene til at foringsrøret er satt ved 1100 m er å unngå å presse tungt boreslam inn i Utsiraformasjonen (som har tilnærmet normalt poretrykk) når slamvekten økes.
- Det neste foringsrøret ble satt i kalksteinene (blå farge). Det er bl.a. for å forsegle Tyformasjonen og de tertiære lagene før det blir boret inn i jura og kritt. I disse lagene forventes det nemlig at poretrykket er ganske høyt, og mye høyere enn i tertiær.
Foreløpig har prognosen for poretrykket vært tilnærmet riktig. Det er andre årsaker til at boringen gjennom krittlagene var vanskeligere enn antatt, men verken geologene eller boreingeniørene kan gi en fyldestgjørende forklaring ennå.
- Vil du ha jobb som boreingeniør? Som du skjønner av denne og gårsdagens historie er dette aldri en kjedelig jobb, smiler Anton.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
