Søk i GEO365.no

Alle undersøkelsesbrønnene som i år bores på norsk sokkel legges nå ut på en egen nettside basert på GoogleMap. Alle brønnene er lenket opp til operatøren og Oljedirektoratets pressemeldinger om brønnene.

Halfdan Carstens

Mens oljeprisen nærmer seg 100 dollar per fat, øker aktiviteten igjen på norsk sokkel. I tillegg til Pertras brønn 15/12-18S (Dag 2: Leter på Storskrymten), bores det akkurat i dag samtidig 4 andre undersøkelsesbrønner og 2 avgrensningsbrønner, én på Oselvar i Sentralgrabenen og én på Ragnarokk i Vikinggrabenen.

Her kan du se alle undersøkelsesbrønnene som nå bores på norsk sokkel. Kartet oppdateres kontinuerlig, og sist helg lot vi de nysgjerrige få prøve seg på en liten kunnskapstest. (Dag 53: Finn en letebrønn).

Nominell oljeprisen (ikke justert for inflasjon) siden 1947. Grafen mangler den siste utviklingen hvor prisen er over 90 dollar per fat. Legg merke til hvor lav prisen var da Ekofisk ble funnet i 1969.

Samtidig kan vi glede oss over at det gjøres flere funn i de modne områdene av norsk sokkel. Dette er de samme områdene som er med i de årlige TFO-rundene hvor myndighetene har lagt til rette for at oljeselskapene skal få anledning til å "støvsuge" norsk sokkel (Dag 14: En moden oljeprovins). I september fat Pertra olje (Dag 25: Fant olje i første brønn), og nå i forrige uke var det Lundins tur (Dag 55: Enda mer olje). Oljefunnet som Lundin har gjort er spesielt interessant med henblikk på hvor stort det kan være. I beste fall snakker vi om bortimot 200 millioner fat utvinnbar olje, og det er mye i en moden geologisk provins, men før vi får vite hvor stort Luno-feltet er, må det bores en eller flere avgrensningsbrønner,

Tidligere i høst påviste StatoilHydro olje ikke langt unna i lag avsatt i kritt tid (Brønn 16/2-3), og nå borer selskapet en avgrensningsbrønn (16/2-4) på denne strukturen for å finne ut hvor stort feltet kan være.

En undersøkelsesbrønn bores for å undersøke ("teste") om det er olje eller gass i en antatt felle, mens en avgrensningsbrønn bores for å bestemme utstrekning

I oljedirektoratets terminologi (som vi bør holde oss til) er en letebrønn en fellesbetegnelse for undersøkelses- og avgrensningsbrønner.

For små felt kan det være nok å bore en undersøkelsesbrønn og sette det i produksjon. Men for større felt, slik som på norsk sokkel, vil det alltid være nødvendig å bore en eller flere avgrensningsbrønner.

Avgrensningsbrønnene skal gi mer informasjon om feltets størrelse. Noen ganger viser det seg at feltet er mindre enn først antatt, og i verste fall kan det resultere i at funnet ikke blir et felt som kan bygges ut.

Feltets utvinnbare mengder med olje er en funksjon av størrelsen på strukturen (volumet i kubikkmeter), reservoarets egenskaper (for eksempel porøsitet og hvor mye skifer det er i forhold til sandstein) og utvinningsfaktoren.

Vi kan hente mye informasjon fra seismiske data, spesielt om volumene, men for å karakterisere (beskrive) og forstå reservoaret og det egenskaper er det helt nødvendig med brønndata. Brønndata er også helt nødvendig for finne kontakten mellom olje og vann eller gass og vann i fellen.

Når det er gjort et best mulig estimat av de utvinnbare mengdene med olje, kan det tas en beslutning om utbygging hvis operatøren og partnerne mener feltet vil gi god økonomi. Operatøren utarbeider en såkalt PUD (Plan for Utbygging og Drift), og denne må godkjennes av Olje- og energidepartementet før utbyggingen kan starte.

Brønn 1/3-10S som bores i Sentralgrabenen er en avgrensningsbrønn på funnet Oselvar. 1/3-7 er funnbrønnen, mens 1/3-2 var en tørr undersøkelsesbrønn utenfor strukturen som ble boret før funnbrønnen. Det samme gjelder 1/3-4. © Oljedirektoratet.

Oppdatert: 31.10.2007 21:47
av Alf

Brønn 15/12-18S