Ingen venter å finne kommersielle mengde med gass i de øverste lagene. Men i små lommer kan det ligge nok til at den er en sikkerhetsmessig risiko. Derfor har det blitt gjort detaljerte studier i forkant av boringen for å finne eventuelle forekomster.

I forkant av boringen av 15/12-18S har det blitt gjort grundige undersøkelser av de øverste lagene brønnen går gjennom. Hensikten har vært å finne ut om de geologiske forholdene er slik at det kan oppstå farlige situasjoner mens det bores. Fagfolkene bruker gjerne uttrykket "Drilling hazard".
- Det er spesielt tre forhold vi er oppmerksomme på, forklarer geolog Kjell Berg i Pertra.
Kjell har vært sterkt involvert i planleggingen av denne brønnen, og han har hatt et spesielt ansvar for at det ikke kommer noen geologiske overraskelser mens det bores gjennom de øverste lagene. Sedimentene ble avsatt sent i tertiær (epokene miocen og pliocen) og kvartær , og geologene sier at de hører med til Nordlandsgruppen som for det aller meste består av leire.
De geologiske og geofysiske undersøkelsene har vært satt bort til Fugro som gjennom mange år har opparbeidet verdifull ekspertise om slike problemstillinger. Grunnforholdene er undersøkt ved hjelp av geologiske og geofysiske data som ble samlet inn tidligere i år, og i en omfattende rapport har konsulentene fremhevet på hvilke dyp boremannskapet må være spesielt årvåkne.
- Den største risikoen er det vi kaller grunn gass. Gass kan være ansamlet i tynne sandlag, og det er alltid en risiko for at den strømmer inn i borehullet. For det første kan boredekket bli overøst med vann og slam fra hullet, men mye verre er det hvis gassen blir antent. Heldigvis har de seismiske dataene vist at risikoen er svært liten, sier Kjell.
- En annen risikofaktor i de aller øverste lagene, de som ble avsatt da store isbreer flyttet kolossale mengder med leir, sand og stein ut på kontinentalsokkelen, er at de største steinene - slike som du av og til kan se i skogen og fjellet - gir slag mot borekronen, sier Kjell.
Odd Inge Sørheim, som er boresjef i Pertra, legger til at slike slag kan føre til kraftige vibrasjoner som forplanter seg over hele boreriggen (Se også: Dag 4 Viktig å være tålmodig ). I verste fall kan boreutstyr bli ødelagt. Men bolter og annet utstyr som ristes løs og ramler ned er også en sikkerhetsmessig risiko.
- Vi er også på vakt mot vann under trykk i de øverste lagene, og vi er spesielt oppmerksomme på gamle, begravde kanaler som kan være fylt med sand. Disse kan lede vann inn mot brønnen og videre opp langs foringsrørene til sjøbunnen. Resultatet er en utspyling av masser, og støtten til foringsrørene kan bli ødelagt. Dette problemet er ikke vanlig i Nordsjøen, men vi er likevel på vakt, forteller Kjell.
Grunnundersøkelsene ble også brukt da boreriggen skulle settes på plass i forrige uke. Fordi denne riggen settes ned på bunnen, er det viktig at det er gode grunnforhold der beina plasseres. For eksempel kan begravde kanaler inneholde sedimenter med dårlig bæreevne. Dersom noen av beina blir satt i en slik kanal vil de fort synke ned, og riggen kan komme til å stå skjevt.
Nå vet vi at boringen er kommet i gang. Altså har Pertra lyktes med den første utfordringen. Men det er flere igjen. De skal du få høre om etter hvert.

Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim