I det ca. 1500 m lange sidesteget 15/12-18A vil boret for det meste gå gjennom leirsteiner fra den geologiske perioden paleogen. Merk deg at det nå heter paleogen og neogen, og ikke tertiær.

La oss starte med det vanskeligste. Begrepet "tertiær" ble introdusert på 1700-tallet, og i dag forstår vi med tertiær tiden fra 65 til 1,8 millioner år siden. Mange vil også vite at tertiær ofte blir kalt pattedyrenes tidsalder. Etter at dinosaurene døde ut i overgangen mellom kritt og tertiær (Dag 45: En miljøkatastrofe), ble det bedre plass til andre dyr på landjorden, og dermed startet en rask utvikling som også omfatter menneskene.
Gjennom snart 300 år har altså geologene vendt seg til tidsbegrepet tertiær. Men nå skal vi ikke lenger få lov å bruke det.
Den internasjonale stratigrafiske komiteen har bestemt at den 63 millioner år lange geologiske tidsperioden tertiær skal erstattes med to perioder: paleogen og neogen .
De to periodene utgjør nå sammen Jordens nytid. Derfor er også begrepet kvartær, betegnelsen på de siste 1,8 millioner år, på vei ut av geologenes dagligtale. (At norske kvartærgeologer vil akseptere det, er kanskje mer tvilsomt.)
Her er den offisielle tidsskalaen fra International Commission on Stratigraphy. © ICS
Hele sidestegsbrønnen skal bores gjennom paleogene sedimenter. De som tilhører epokene eocen og oligocen hører med til Hordalandgruppen, mens Tyformasjonen er en del av Rogalandgruppen avsatt i paleocen. Prognosen viser at sedimentene nesten utelukkende består av leirstein. Unntaket er et tynt sandsteinslag som går under navnet Gridformasjonen.
De store mektighetene med leirstein viser at Vikinggrabenen gjennom paleogen var dekket av et stort hav hvor det bare ble avsatt leir. Det var liten tilførsel av sand fra land. Årsaken er at Norge på det tidspunkt hadde et lavt relieff. Senere i tertiær - unnskyld - i neogen, hevet landet seg, og det ble avsatt mer grovklastiske sedimenter.
Leirsteinene i paleogen er lite konsolidert, så det vil ikke ta mange dager å bore gjennom dem. Boret glir lett ned gjennom så myke bergarter. I neogen ble klimaet mye kaldere enn i paleogen, og dette hadde også sitt å si for hvordan sedimentene kom til å bli.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim