De mer enn 1500 m med leirstein som sidesteget skal bore gjennom må betraktes som en transportetappe. Men også dette intervallet har sine utfordringer som boreingeniøren må takle
I henhold til boreprogrammet (Dag 9: Borer etappevis) er det meningen å bore et sidesteg hvis det gjøres et funn på prospektet Storskrymten. Nå vet vi at det er gjort et funn (Dag 25: Fant olje i første brønn), og et sidesteg er nødvendig for å kartlegge reservoaregenskapene (Dag 59: Mer moro for pengene). Akkurat det er svært viktig for å finne ut hvor stort feltet er og om det kan være drivverdig.
I animasjonen som Pertra har laget om boringen av brønn 15/12-18S ser vi at sidesteget starter i det tykke intervallet med leirsteiner (mørk grå farge), deretter går gjennom det tynne sandsteinslaget som er kalt Gridformasjonen (beige farge) før det fortsetter inn i reservoaret.

- Sidesteget skal starte rett under foringsrøret som vi har satt ved ca. 1100 m, og vi vil sette en sementplugg over et ca. 50 meter langt intervall i det åpne hullet rett under foringsrøret. Det er fra dette intervallet vi skal bore ut av det gamle hullet og lage et nytt, forteller boreleder Odd Inge Sørheim i Pertra.
- For å få en god begynnelse på sidesteget er det viktig å ha en god og hard sementplugg. Når denne er hardere enn formasjonen ved siden av, så blir alt så mye enklere. Fra sementpluggen bores det ut til siden i retning mot det nye brønnmålet. Dette gjøres ved å bruke såkalt 3D styrbare system som "peker" borekronen i den retning en vil.
- I starten går det veldig sakte, cm for cm, helt til geologen ser nye jomfruelig steiner i borekakset. Da vet vi at vi har kommet ut til siden for sementpluggen og kan begynne å gi gass. For å ha kontroll på retningen i startfasen bruker vi gyro, denne er ikke påvirket av metall fra foringsrør og har også større nøyaktighet en vanlige (magnetiske) survey.

Etter at en ny brønnbane er etablert, er det en lang transportetappe ned til reservoaret (Dag 60: Mest leirstein). Men fordi leirsteinen er lite konsolidert - de er mye bløtere enn den bergarten vi kjenner som skifer - går det ganske fort likevel.
- Vi regner med å bore ca. 100 m per time hele veien ned til reservoaret. Men når vi kommer så langt, vil vi ta det mer med ro. Det er viktig at hullet ikke er alt for rufsete når vi går inn med wireline logger, sier Odd Inge.
- I reservoaret vil vi også måle trykket, samle væskeprøver og ta såkalte sideveggskjerner. Sideveggskjernene er, som navnet sier, små steinplugger som tas i veggen på borehullet og som ikke er kuttet opp og "ødelagt" av borekronen (Dag 50: Undersøker knust stein). Sideveggskjernene blir enten boret ut med et lite kjernebor eller ved at en liten sylinder skytes inn i veggen på borehullet. Disse pluggene brukes bl.a. til å måle egenskapene til reservoarbergarten (porøsitet og permeabilitet) og til å bestemme alderen på reservoaret.
Sidesteget blir boret med en vinkel på 40 grader som er en enda høyere vinkel enn i den opprinnelige brønnen (Dag 17: Borer på skrå).
- Selv om dette er en transportetapper, er det mange utfordringer underveis. For det første må vi treffe på rett plass, dvs. der hvor geologene har bestemt at vi må treffe reservoaret, på det stedet hvor de forventer at vi får mest mulig informasjon om feltet. Det betyr rett og slett at vi må holde retningen.
- Fra det første hullet vet vi også at det er forbundet med et problem å gå fra sandsteinsreservoaret og inn i kalksteinene (kritt) som ligger under (Dag 51: Trøbbel med kalkstein). Derfor vil vi være veldig nøye med å holde riktig vekt på boreslammet i denne fasen.
- Til slutt har vi en liten utfordring i å vite når vi skal slutte å bore og bestemme oss for at vi har nådd så dypt som vi skal. Rett bak borekronene ligger gammaloggen, og denne vil kunne fortelle oss at vi har boret inn i kalksteinen. Men vi må være helt sikre på at det ikke ligger sandstein under en kalksteinsbenk. Til dette trenger vi derfor geologenes hjelp, påpeker Odd Inge.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim