|
|
Hvor stort omfang har egentlig et ganske alminnelig oljefelt? Det kan vi finne ut ved å se på kartet, men vi har for moro skyld også regnet ut dimensjonene på det lille feltet Pusekatt.
Det er bare noen få uker siden vi ble kjent med oljefunnene som Pertra og Lundin har gjort i Nordsjøen. Pertra snakker om at Storskrymten (Dag 25: Fant olje i første brønn) kan ha reserver på 38 millioner fat, mens Lundin tror de har funnet mellom 60 og 180 millioner fat olje i Luno-prospektet (Dag 55: Enda mer olje ). Det gjenstår enda mye arbeid før vi får mer nøyaktige beregninger, men vi må tro at tallene viser sånn omtrentlig størrelsesordenen.
Men hvor stor plass tar egentlig 38, 60 eller 138 millioner fat utvinnbar olje?
Dette er absolutte tall som kan omsettes i dollar og kroner hvis vi antar en oljepris.
For enkelhets skyld kan vi for eksempel si at oljeprisen er 100 dollar per fat (det kan være riktig før vi aner det). Et felt med utvinnbare reserver på 50 millioner fat, la oss kalle det Pusekatt (det gjør jeg fordi husets stolte katt er kvart (!) perser (det er mange store oljefelt i Iran) og alltid holder meg ved selskap når jeg sitter ved pc-en på mitt hjemmekontor), vil i så fall ha en bruttoverdi på 50 millioner x 100 dollar, eller 5 milliarder dollar som i dag tilsvarer sånn omtrentlig 25 milliarder kroner.
En helt annen sak er at det er store kostnader forbundet med å bygge ut et felt. Den reelle verdien vil derfor være lavere. Oljeselskapene må i sine økonomiske beregninger også ta med at de skal betale 78 % skatt av inntektene (oljeselskapene belastes med en særskatt på 50 % på toppen av selskapsskatten på 28 %).
Hvis vi i stedet for penger regner i volumer, vil 50 millioner fat tilsvare omtrent 8 millioner m3 (1 m3 = 6,29 fat, 1 fat = 159 liter), noe som tilsvarer en "boks" som er 8 meter høy og 1 km både i lengde- og bredderetningen.
Hvis vi i stedet tenker oss at åtte millioner m3 skal få plass inne i et oljefelt, blir dimensjonene større. Årsaken er at oljen ikke ligger i store huler eller grotter langt nede i bakken, men at den ligger i bittesmå porerom mellom sandsteinskornene (Dag 49: Oljen ligger i ørsmå hulrom). For å gjøre regnestykket enkelt, kan vi si at porøsiteten i gjennomsnitt over feltet er 20 %. Det betyr at 80 % av volumet fylles opp av sandkornene. Et oljefelt består altså for det aller meste av stein.
Når vi regner reserver, er det også viktig å huske på at dette begrepet betyr utvinnbare mengder med olje. Det er nemlig slik at det er umulig å produsere all oljen som ligger i reservoaret. Utvinningsgraden oppgis i prosent, og den angir hvor store mengder av de tilstedeværende mengder med olje som kan utvinnes på en lønnsom måte. Statfjord-feltet har et "godt" reservoar, og før det stenges ned vil nærmere 70-80 % ha blitt produsert. Dette er uvanlig høyt. Mer vanlig er det at utvinningsgraden er langt under 50 %.
Igjen, for enkelhets skyld, kan vi anta at utvinningsgraden vil bli 50 % for Pusekatt.
For å sitte igjen med 8 millioner m3 olje i reserver, gitt at reservoaret består av ren sandstein, må derfor volumet først ganges med 5 (fordi porøsiteten er 20 %) og deretter med 2 (fordi utvinningsgraden er 50 %). Da får vi et volum på 80 millioner m3.
Hvis vi videre tenker oss et reservoar med et lavt relieff (se for deg en stor, "flat" sanddyne ute i ørkenen), hvor oljekolonnen er 20 meter, betyr det at reservoaret må ha en utstrekning (gitt en rektangulær form) på for eksempel 4 km i lengden og 1 km i bredden. Omkretsen vil da være 10 km. Det vil altså ta ca. en time å løpe rundt feltet (letesjefen i Pertra vil gjøre unna turen på en drøy halvtime når han er i form), og hele tiden vil du ha en 20 m høy mur rundt deg. Stort med andre ord.
(Reservoaringeniørene vil nå innvende at det er mange kompliserende faktorer som ikke er tatt med i regnestykket over. Men det er derfor reservoaringeniøren er reservoaringeniør. De liker å regne og regne, og jo mer komplisert, jo bedre har de det. Vi andre kan leke oss på en litt enklere måte.)
På norsk sokkel er imidlertid 50 millioner ikke det vi forbinder med et stort felt. Vi har felt hvor de opprinnelig utvinnbare reservene var flere milliarder fat (for eksempel Ekofisk, Statfjord, Gullfaks, Troll), og svært mange har hatt opprinnelig utvinnbare reserver på flere hundre millioner fat. De fleste av dem vil ha en oljekolonne som er større enn 20 m, og en oljekolonne på langt over 100 m er vanlig, men likevel vil arealet de dekker være mye større enn Pusekatt.
La oss derfor forlate våre enkle bergegninger og heller se på et kart over norsk sokkel hvor olje- og gassfeltene er tegnet inn. Oljedirektoratet har mange slike kart på sitt nettsted. Grovt regnet er hver blokk i Nordsjøen 20 x 30 km. Ved å studere de enkelte kartene kan du selv får en ide om dimensjonene.
Kart over Statfjord-området med utstrekningen av flere felt. Hver rute er ca. 30 km i nord/sør-retningen, og vi ser at Statfjord er ca. 40 km langt og flere km bredt. I lengderetningen strekker det seg derfor sånn omtrentlig fra Oslo til Drammen.
© Oljedirektoratet
Men hva med de virkelige store feltene ute i verden? Verdens største oljefelt heter Ghawar og ligger i Saudi Arabia. Reservene er omtrent 80 milliarder fat (altså langt over 1000 ganger større enn Pusekatt), og målene er 280 km fra nord til sør og omtrent 30 km fra øst til vest. Her snakker vi altså nesten om avstanden mellom Oslo og Trondheim (i luftlinje), og det vil ta flere dager å løpe denne distansen, selv om mannen heter Tom Bugge og bestiger Storskrymten i løpet av en formiddag like lett som vi andre sykler CO2-fritt til jobben (Dag 35: En dobbel storskrymt).
Lurer du på hvor brønnene som fant Storskrymten og Luno ligger? Da kan du prøve denne lenken www.GEO365.no/norsksokkel.
Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim
Operatør
Pertra
Partnere
Revus
Bridge Energy
Dana Petroleum
