Brønn 15/12-18S skal undersøke tre forskjellige sandsteinslag på tre forskjellige nivåer. Geologisk kartlegging gjennom mange år har gitt Pertra den kunnskapen som er nødvendig for å finne disse prospektene.

Borekronen går rundt og rundt - og dypere og dypere - for hver dag. Sakte, men sikkert, nærmer den seg målet: Sandsteiner som ligger "flere tusen meter" under havbunnen. Og hvis fagfolkene har tolket de geologiske og geofysiske dataene riktig, er de fylt med olje. Nok til at vi om noen år kan si at her ligger det et felt som Pertra er operatør for.
- Denne brønnen skal teste hele tre forskjellige prospekter, to i lag avsatt i tertiær tid, og ett i lag avsatt i trias tid. Størst forhåpninger har vi til sandsteinene med navnet Tyformasjonen på prospektet Storskrymten Men vi har også god tro på sandsteinene i Skagerrakformasjonen på prospektet Grytkollen, forteller geolog Sigmund Hanslien i Pertra.
I tillegg går boret også gjennom et tynt sandsteinslag som ligger grunnere enn de to andre prospektene og som bærer navnet Gridformasjonen. Her kan det også ligge litt olje, men sjansen for å gjøre et funn i dette laget er mindre enn dypere i brønnen.
- Undergrunnen i denne blokken er kartlagt ved hjelp av seismikk og geologiske data fra nærliggende brønner. I Nordsjøen har vi lett etter olje og gass siden 1960-tallet, og derfor har vi fått mye kunnskap og enda mer data. Det er alt dette som nå danner grunnlaget for det arbeidet vi har gjort i forkant av denne boringen, sier Sigmund.
Og arbeidet har bestått i å forstå den geologiske utviklingen gjennom millioner av år, kartlegge hvor det kan finnes modne kildebergarter og gode reservoarbergart, samt finne feller hvor olje og gass kan være ansamlet i store nok mengder til at det vil lønne seg å starte produksjon.
- Skissen viser de tre prospektene vi har funnet og som skal testes med denne brønnen. Olje er lettere enn vann, og hvis vi har en lukning fordi lagene er blitt bøyd, kan oljen ansamles her. Ved hjelp av seismiske data har vi definert lukning på tre forskjellige nivåer, forklarer Sigmund.
Det øverste laget vil vi treffe ca. 2200 meter under havoverflaten. Det neste, og det vi altså har mest tro på (Storskrymten), ligger 400 meter dypere. Det siste og dypeste prospektet (Grytkollen) ligger nesten 800 meter dypere, ca. 3360 meter under havoverflaten.
Du kan se en animasjon som illustrerer hvordan letebrønn 15/12-18S skal bores ned til prospektene.
Men det tar lang tid å bore så dypt, så det vil gå mange uker før vi vår vite resultatet av denne brønnen. I mellomtiden går boret rundt og rundt - dypere og dypere.

Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim