Søk i GEO365.no

En plutselig temperaturøkning i havet på opp mot 10 °C for ca. 55 millioner år siden hadde dødelige konsekvenser for mange dyregrupper. Men forskerne er ikke enige seg i mellom om årsakene til denne hetebølgen.

Halfdan Carstens

Å bore 1500 m med leirstein før boret treffer endelig reservoaret høres unektelig ganske kjedelig ut. Det er det nok også for borehullsgeologene som skal beskrive denne sekvensen meter for meter (Dag 50: Undersøker knust stein), og også for boreingeniøren (Dag 9: Borer etappevis) som gjerne ser at det "skjer noe".

Skifer Leirstein og skifer er ofte grå og kjedelige og blir derfor ikke lagt merke til. Men her ser vi en skifer med en forsteinet trilobitt. Trilobittene døde ut i slutten av perm, så denne skiferen er helt sikkert ikke fra paleogen.

Men den geologiske utviklingen gjennom paleogen, både i Nordvest-Europa og på resten av kloden, er veldig spennende. Uheldigvis kan ikke leirsteinene i Nordsjøen fortelle denne historien. Den kunnskapen vi har om denne 32 millioner år lange perioden kommer fra studier av bergarter på land, men også fra oljeboringer andre steder enn i Nordsjøen, for eksempel Norskehavet.

På lørdag lærte vi at leirsteinene ble avsatt i den geologiske perioden paleogen (Dag 60: Mest leirstein), tidsrommet fra 65 til 23 millioner år siden. Den omfatter de geologiske epokene paleocen, eocen og oligocen.

I overgangen mellom paleocen og eocen, for ca. 55 millioner år siden, var det ekstremt varmt over hele Jorden. Den unormale situasjonen vedvarte i 250.000 år og er kjent som The Paleocene-Eocene Thermal Maximum.

I havet steg temperaturen i løpet av noen få tusen år med 5-10 °C, og i arktiske strøk lå vanntemperaturen på behagelige 20 °C og høyere i overflaten. Men også langt nede i dypet steg temperaturen, og mange dyrearter døde ut fordi havets kjemi endret seg. Så mye som 30-40 % av foraminiferene, noen encellede dyr med skall av kalk, som levde på dypt vann kan ha dødd ut.

Skifer på Svalbard. Førsteamanuensis Sverre Ola Johnsen forteller om den geologiske utviklingen for studenter på SVALEX i 2002. Foto: Halfdan Carstens.

Årsaken til denne drastiske temperaturøkningen er omstridt.

- Det er lansert flere teorier for å forklare denne temperaturanomalien. Voldsom vulkanisme er et forslag, noe som understøttes av at det er påvist massive vulkanske komplekser med riktig alder i Atlanterhavet. En annen teori er meteorittnedslag, men det er ikke funnet noe krater med riktig alder, og det er heller ikke påvist iridium eller sjokk-kvarts som en ville forvente ved et stort nedslag. En siste teori er smelting av gasshydrater som vil kunne gi enorme utslipp av metan til atmosfæren. Men ettersom vi mangler en trigger og heller ikke har funnet geologiske strukturer som dokumenterer at hydrater har smeltet, hefter det også mangler ved denne teorien, forklarer Henrik Svensen (GEO 04/2004).

Henrik Svensen er ansatt ved Geologiske prosessers fysikk (PGP) ved Universitetet i Oslo, ett av 13 norske Sentre for Fremragende Forskning, og fikk for tre år siden inn en fire sider lang artikkel vedrørende global oppvarming i tidsskriftet Nature (3. juni, 2004).

Teorien som Svensen og kolleger har utviklet tar utgangspunkt i at glødende magma trengte gjennom sedimentbassenger som lå langs plategrensen mellom Grønland og Nord-Europa. Den glødende magmaen varmet opp organisk rike sedimenter og dannet store mengder med drivhusgassene karbondioksid og metan. Etter hvert som trykket økte, oppstod gigantiske gasseksplosjoner som drev drivhusgassene opp i atmosfæren.

Modell for eksplosive utbrudd av klimagasser i Norskehavet for 55 mill. år før vår tid. Vulkanismen gir oppsprekking, og utvikling av gass fører til dannelse av eksplosjonskratre og piper som leder gassen ut i atmosfæren. © VBPR/PGP.

- Studiet vårt viser at rask transport av karbon fra sedimentbassenger til atmosfæren tilsvarende dagens forbruk av fossile brensler har skjedd før, forteller Svensen i artikkelen i GEO.

Teorien som nå lanseres er basert på geologiske, geofysiske og fysiske data hvor både forskningssentre og industrien har bidratt. Volcanic Basin Petroleum Research (VBPR) har bl.a. tolket store mengder seismiske data og senteret Geologiske prosessers fysikk (PGP) har gjort feltstudier og detaljerte geokjemiske analyser av brønndata som bare er mulig gjennom et tett samarbeid med industrien.

- Jeg regner med at teorien vil vekke debatt, også fordi vi antyder at det kan være den samme mekanismen som var årsaken til massedøden i slutten av perm og i overgangen mellom kritt og tertiær da dinosaurene døde ut, sier Henrik Svensen.

Hvem sa at geologi er kjedelig?

I A-magasinet fra fredag i forrige uke har Henrik Svensen skrevet en artikkel om vulkansime som årsak til massedød. Du finner også en artikkel om denne hetebølgen i tidsskriftet GEO ExPro .

Oppdatert: 06.11.2007 17:39
av Alf

Brønn 15/12-18S