• Forside
• Seksjoner
  • Geoportalen
  • Olje og gass
  • Bergindustri
  • Anleggsbransjen
  • Undervisning
  • Geofarer
  • Miljø
  • Nytt om navn
  • Sett og hørt
• Tidligere utgaver
• Kart
  • Bergverk i Norge
  • Skredkart
  • Geoattraksjoner
• Geokalender
  • Kalender 2011
  • Kalender 2010
  • Kalender 2009
  • Kalender 2008
• Mediaplan
  • Mediaplan 2011
  • Mediaplan 2012
  • Mediaplan 2012 - PDF
  • Frister 2012
• Geojobb

Søk i GEO365.no

RSS fra geo365

Forsidesaker

Vår logo

Klikk for nedlasting

 

Daglig kunnskap om boreoperasjonene

Den 5. September kl 08.25 begynte boringen av brønn 15/12-18S. Startskuddet var - etter år og måneder med forberedelser - endelig gått for den aller første brønnen som Pertra borer på norsk sokkel, etter at oljeselskapet ble skilt ut fra PGS og reetablert med nye eiere (GEO 02/2007). Dette er også den aller første brønnen som et av våre nye "små" oljeselskaper er operatør for.

Brønn 15/12-18S er en spesielt morsom brønn å følge. To prospekter skal testes, og for å få til dette må det under 1150 m bores med en vinkel på 30° (det er derfor det står en"S" bak 18 i brønn-navnet, "S" står for "skrå"). Hvis det gjøres et funn i paleocen sandsteiner, er planen å bore et sidesteg (avgrensningsbrønn), slik at det blir mulig å si noe mer om størrelsen. Hvis det skjer, blir brønnen hetende 15/12-18A. Men først skal det uansett bores ned i trias sandsteiner. Også her kan det ligge olje.

Geolog Sigmund Hanslien i Pertra tar seg en liten pause i arbeidet og leser hva boka ”Landet blir til” skriver om paleocene sandsteiner i Nordsjøen. Figuren på side 460 viser hvordan dypmarine viftesystemer for 50-60 millioner år siden feide inn i norsk sektor og har blitt reservoar for flere oljefelt. Den geologiske modellen Sigmund har utviklet for blokk 15/12 tilsier at brønnen som nå bores skal treffer sanden like vest for der den kiler ut. Vi har derfor å gjøre med en kombinert stratigrafisk/strukturell felle. Foto: Halfdan Carstens

Daglig på nettavisen

På Pertras kontor i Trondheim følger alle spent med. Kommunikasjonen med riggen er, takket være moderne teknologi, så god at de som sitter på land vet akkurat like mye som de som er stasjonert ute i havet. På dataskjermene kan fagfolkene for eksempel lese loggene i sann tid. Det er fordi det i denne brønnen logges samtidig med at det bores. Teknikken er kjent som LWD (Logging-While-Drilling) og MWD (Measurements-While-Drilling).

Gjennom et samarbeid mellom GEO og Pertra kan du nå lære om den geologiske bakgrunnen for disse prospektene og hvordan boringen av en letebrønn på norsk sokkel faktisk foregår. Med utgangspunkt i boreprogrammet har vi hver dag siden brønnen ble påbegynt lagt ut en ny historie på nettavisen www.GEO365.no.  Her finner du også animasjonen som Pertra har laget om boringen av denne brønnen.

- For oss er dette en måte å spre kunnskap utover vårt eget miljø om hvordan vi leter etter hydrokarboner og hvordan en boreoperasjon gjennomføres, og på den måten håper vi at flere kan få del i det interessante arbeidet vi er med på, sier letesjef Tom Bugge i Pertra.

Tom har vært med i hele prosessen fra Pertra søkte på lisensen i 2004, og frem til at det nå bores en brønn på det mest lovende prospektet geologene har funnet. Og nå er det altså bare noen få nervepirrende dager før han får vite resultatet.

Alle håper selvsagt at Pertra finner olje, men hvis brønnen skulle vise seg å være tørr, er dette faktisk "helt normalt" og nesten som forventet. Akkurat det er litt vanskelig å forstå, når vi vet at oljeselskapene investerer flere hundre millioner kroner i en slik boring.

- For de aller fleste letebrønner er vi inneforstått med at risikoen for å bore tørt er høyere enn sjansen for å gjøre et funn. Det er en del av spillet.

Sjansen for å gjøre et funn blir gjerne gitt som en prosentsats. I "høyrisikobrønner" kan den være så lav som 5-10 prosent (bare 1 av 10-20 brønner vil finne hydrokarboner), men i de modne områdene på sokkelen vil sjansen være mye større.

- På Storskrymten har vi vurdert sjansen for å gjøre et funn til over 30 prosent, men det betyr altså at sjansen for å bore tørt fortsatt er 70 prosent, forklarer Tom.

Odd Inge Sørheim er både geolog og boreingeniør. Med utdannelse fra NTH jobbet han først mange år som operasjonsgeolog på rigg og orienterte seg mot boreingeniørene. I dag er han boresjef i Pertra og har ansvaret for at boringen av brønn 15/12-18S blir gjennomført på en effektiv og sikker måte. Foto: Halfdan Carstens

På den seismiske linjen like ved brønn 15/12-18S kan vi tydelig se tynning fra vest mot øst av sandsekvensen mellom fiolett og rød reflektor: Tyformasjonen. I brønn15/12-11S er det er ca. 75m sand, mens det i 15/12-1 bare er ca. 10 m. Den sterke reflektoren (rød farge) markerer toppen av kalksteinslagene som er reservoarbergart i bl.a. Ekofisk-feltet. © Pertra

Prospekter på tre nivåer

Tom har hatt både geologer og geofysikere med seg i det møysommelige arbeidet frem til å finne det riktige stedet å bore. Én av disse er Sigmund Hanslien som med denne brønnen på sett og vis har sluttet sirkelen som geolog i Nordsjøen.

- For omtrent 30 år siden boret Statoil en brønn like ved der vi nå borer (15/12-1). Jeg jobbet den gangen i Esso som ga teknisk assistanse til statsoljeselskapet. Det var nemlig den første brønnen som Statoil opererte.

Siden har Sigmund utviklet sine kunnskaper om norsk sokkel i takt med den økende mengde med geologiske og geofysiske data. De har han brukt til å videreutvikle en geologisk modell for sedimentasjonen og struktureringen før, under og etter paleocen tid. Resultatet er at Pertra nå borer prospektet Storskrymten. Prospektet har fått navn etter det høyeste fjellet i Sør-Trøndelag (se også www.GEO365.no/pertra for utfyllende informasjon).

- Undergrunnen i denne blokken er kartlagt ved hjelp av seismikk og geologiske data fra nærliggende brønner. I Nordsjøen har vi lett etter olje og gass siden 1960-tallet, og derfor har vi fått mye data og enda mer kunnskap. Det er alt dette som nå danner grunnlaget for det arbeidet vi har gjort i forkant av boringen, sier Sigmund.

Og arbeidet har bestått i å forstå den geologiske utviklingen gjennom millioner av år, kartlegge hvor det kan finnes modne kildebergarter og gode reservoarbergart, samt finne feller hvor olje og gass kan være ansamlet i store nok mengder til at det vil lønne seg å starte produksjon. For Sigmund har lang erfaring fra både Esso og senere Statoil kommet godt med i denne prosessen.

- Størst forhåpninger har vi til sandsteinene i Tyformasjonen på prospektet Storskrymten Målet er å treffe i ytterkanten av paleocene dypvannsvifter som har blitt avsatt i bassenget øst for Shetlandsplattformen (se skisse på s. 460 i "Landet blir til"). Men vi har også god tro på sandsteinene i Skagerrakformasjonen på prospektet Grytkollen, sier Sigmund. 

I tillegg går boret gjennom et tynt sandsteinslag (Gridformasjonen) som ligger grunnere enn de to andre prospektene. Her kan det også ligge litt olje, men sjansen for å gjøre et funn i dette laget er mindre i de eldre lagene som ligger dypere i brønnen.

- Skissen viser de tre prospektene vi har funnet og som skal testes med denne brønnen. Ved å tolke seismiske data har vi definert lukning på tre forskjellige nivåer Fellene har 4-veis lukning fordi permisk salt har presset lagene opp, forklarer Sigmund.

Det øverste laget vil vi treffe ca. 2200 meter under havoverflaten. Det neste, og det vi altså har mest tro på (Storskrymten), ligger 400 meter dypere. Det siste og dypeste prospektet (Grytkollen) ligger nesten 800 meter dypere, ca. 3360 meter under havoverflaten.

Først og fremst sikkerhet

Geofysikerne og geologene gjorde det meste av forarbeidet, men nå er det langt på vei boreingeniørene som råder grunnen. Det er de som skal sørge for at boreoperasjonen foregår effektivt og sikkert.

- Vi har brukt mye tid på å lage boreprogrammet og forberede diverse søknader til myndighetene. Det er fryktelig mange detaljer som skal på plass før vi setter i gang. Fra det er besluttet å bore på et gitt sted, bruker vi et halvt år på å planlegge og utarbeide boreprogram og prosedyrer, forklarer boresjef Odd Inge Sørheim.

Odd Inge har ansvaret for at alt går så glatt som mulig underveis i boringen. Da gjelder det å være godt forberedt og på tå hev hele tiden, og det er spesielt tre forhold han spesielt vil rette oppmerksomheten mot.

- Sikkerheten ombord er alltid det viktigste. For å få til en sikker og samtidig effektiv operasjon er god kommunikasjon og godt samarbeid ombord en forutsetning.  Samhandling er stikkordet her. De viktigste personene i så måte er våre boreledere ombord på riggen, de har lang erfaring, kjenner området og boreriggen fra før og er dyktige ledere som legger til rette nettopp for god samhandling. Vi på land har i operasjonsfasen først og fremst ansvaret for å støtte personellet på riggen slik at de kan gjøre jobben på en best mulig måte.

- Det andre forholdet er at brønnen bores på skrå når vi kommer dypere enn 1150 m, og sjansen for at borekronen og borestrengen setter seg fast er større enn med en vertikal brønn.

- Vi må også passe godt på når vi borer inn i lag med høyt trykk for å unngå det vi kaller et "brønnspark", dvs. at formasjonsvann, olje eller gass trenger inn i borehullet.

Nå er det altså alvor, og i de neste ukene blir hele boreteamet travelt opptatt - nærmest døgnet rundt. Ved å gå inn på www.GEO365.no/pertra kan du selv skaffe deg litt mer kunnskap om hvordan oljeselskapene jobber på norsk sokkel.

Den geologiske prognosen for brønn 15/12-18S viser at Tyformasjonen i paleocen og Skagerrakformasjonen i trias er hovedprospektene. I tillegg går brønnen gjennom eocene sandsteiner (Gridformasjonen) som også kan inneholde olje. Lenger opp bores det gjennom Utsiraformasjonen som Statoil pumper CO2 ned i på Sleipner-feltet like mot nord. © Pertra

Skjematisk skisse av de tre prospektene som skal testes med brønn 15/12-18S. Blå farge viser sandsteiner som er fylt med vann, mens grønn farge viser sandsteiner fylt med olje. Men dette er bare en tolkning av geologiske og geofysiske data, og det er bare ved å bore denne brønnen at vi kan få et svar på om det er olje til stede og tolkningen er riktig. © Pertra

Oppdatert: 18.10.2011 03:39
av Alf Kvassheim