Søk i GEO365.no

Boregiggen Mærsk Giant er nå på plass for å bore brønnen 15/12-18 med Pertra som operatør. I nesten to måneder vil vi på disse sidene følge boreoperasjonene med en daglig kunnskapsblogg. Se kunnskapsbloggen.

Halfdan Carstens

Brønn 15/12-18 bores med Mærsk Giant, en jackup-rigg som blir satt ned på havbunnen. Andre letebrønner, hvor vanndypet er større, blir boret med flyterigger.

Foto: © Mærsk

- Vi har et godt håp om å finne olje. Men det er viktig å huske på at sjansen for å "bore tørt" er mye større enn for å finne olje, forklarer geolog Sigmund Hanslien i Pertra.

Jackup-riggen Mærsk Giant begynte i går boringen av brønn 15/12-18. På kartene i høyre kolonne kan du se hvor brønnen ligger både geografisk og geologisk. I geografiske termer er den plassert sørvest for Stavanger, rett ved delelinjen mot Storbritannia og like nord for 58°N. Fra boreriggen vil mannskapet kunne se plattformen på det lille oljefeltet Varg som bare ligger 15 km retning sør, og det er også god utsikt mot de enorme installasjonene på gassfeltet Sleipner som ligger mot nord. Geologisk sett ligger brønnen i Vikinggrabenen, et nord-sør gående sedimentbasseng hvor det ligger tykke lag med sedimentære bergarter (skifer og sandstein) avsatt i de geologiske tidsperiodene trias, jura, kritt og tertiær.

Brønn 15/12-18 bores i et modent område av norsk sokkel. Med "modent" forstår vi i denne sammenheng to ting. For det første har vi å gjøre med en geologisk provins hvor den geologiske utviklingen er godt kjent, og for det andre dreier det seg om et geografisk område hvor det allerede er mange olje- og gassfelt i drift. Her finner vi altså det som på moderne språk kalles infrastruktur.

- Pertras visjon er å finne små- og mellomstore felt på norsk sokkel. De største feltene, for eksempel Ekofisk, Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Troll, ble funnet allerede på 1970-tallet. I de modne områdene kan vi derfor bare ha håp om å finne ganske små felt . Til gjengjeld er muligheten for å gjøre et funn mye større i geologiske provinser hvor vi kjenner de geologiske forholdene godt. Vikinggrabenen er ett slikt sted, og det er derfor vi synes det er interessant å lete her, sier Hanslien.

PÅ kartet over denne delen av norsk sokkel er gassfeltene vist med rød farge og oljefeltene med grønn farge. De fleste av disse feltene vil neppe være kjent for menigmann. Unntaket er Sleipner som sender store mengder gass til britene. I tillegg er Sleipner godt kjent både her hjemme og i utlandet, fordi Statoil hvert år pumper ca. en million tonn med klimagassen CO₂ ned i sandsteinslag på ca. 1000 m dyp (Utsiraformasjonen) hvor den blir lagret for all fremtid.

Men nå skal det en tid fremover altså dreie seg om Storskrymten, prospektet som er oppkalt etter en fjelltopp i Midt-Norge.

- Vi går spennende dager i møte. Boreingeniørene våre har beregnet at det vil ta ca. 50 dager å bore brønnen. Det vil si at vi vil vite resultatet i slutten av oktober. Frem til da vil vi følge operasjonene med argusøyne, og det er liten tvil om at vi vil glede oss til å gå på jobb hver eneste dag for å høre siste nytt, avslutter Sigmund Hanslien.

Kjenner vi denne erfarne geologen rett, vil han nok likevel være à jour med det som skjer både sent og tidlig. Med Internett og bredbånd hjemme er ikke det noe problem i våre dager.

Ved å følge med på www.GEO365.no kan du også ta del i denne spennende operasjonen.

Oppdatert: 06.09.2007 23:16
av Alf Kvassheim

Brønn 15/12-18S