BokOmtaler - "Terra Mater"

Terra Mater

Ole G. Karlsen har mange lærebøker på samvittigheten, og nå kommer han med en som kan brukes i de to nye geologifagene i den videregående skolen: geofag X og geofag 1. (Se GEO 03/2007 for omtale av det nye geologifaget.)

Dette er den aller første læreboken i geofag for den videregående skolen. God planlegging fra forfatter og forlag, med andre ord.

Heldigvis, sett fra mitt ståsted utenfor skoleverket, har Karlsen lykkes fullt ut med å skrive en bok som er moderne i formen og dermed fristende å ta fatt på. Har du for eksempel vanskeligheter med å motivere deg for å lese om vulkaner, kan du starte med historien om passasjerflyet som mistet motorkraften over Det indiske hav for 25 år siden. Den forteller med all tydelighet at samfunnet trenger å være årvåkne og satse på varsling av geologiske katastrofer.

En mengde flotte illustrasjoner i farger er til god hjelp for å holde på oppmerksomheten til nysgjerrig ungdom og andre som lurer seg til å lese denne boken. Fotografier, skisser og kart er spredt godt utover de 250 sidene. Mange av dem hører med til det jeg vil kalle nøkkelfigurer i geologien, og de er en god innfallsport til teksten for øvrig.

Til hvert kapittel hører det oppgaver for lærere og elever, samt et sammendrag. Det siste kunne vi kanskje vært foruten? Sammendrag er aldri veldig inspirerende å lese.

Boka har ti kapitler. De tre første handler om klassisk geologi (om Jorden, mineraler og bergarter, samt jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier), deretter får vi kapitler om meteorologi, ekstremvær, hydrologi, isbreer, naturkatastrofer og mediedekning, og geoforskning.

Noe av denne bokens styrke er at den ser sammenhengen mellom geologisk kunnskap og det behovet samfunnet har for denne, og det er et budskap langt flere enn skoleelevene burde få med seg når statsbudsjettet planlegges. Slik sett forteller boken at geofaget må tas på alvor, ikke bare i skolen, men også i kommunene rundt omkring i landet.

Det er også morsomt å registrere at forfatteren følger godt med i den geologiske litteraturen, og at boka er aktuell i den forstand at geologiske hendelser (herunder raset i Hanekleivtunnelen) de siste årene har fått plass. På den måten lar han oss forstå at geologi ikke er et historiefag. Vi får mange påminnelser om at Jorden er en dynamisk planet med en aktiv natur som ikke lar seg styre av ingeniørene.

Det er all grunn til å gratulere forfatteren med en flott bok som også mange utenom skolene kan ha glede av.