Bryggen i Bergen synker

Grunnen under Bryggen i Bergen synker, og flere bygninger har fått store setningsskader.

– I løpet av de siste 25 årene har grunnvannet under deler av Bryggen sunket med mer enn én og en halv meter, opplyser forsker Hans de Beer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Denne grunnvannssenkningen har medført at terrenget lokalt synker med opp til seks til åtte millimeter hvert år. Det har igjen gjort at flere av de bevaringsverdige husene i området har fått store setningskader. Bygninger på nordvestsiden er særlig rammet. Under Bredsgården, som er ett av endehusene i bryggerekken, er grunnforholdene blitt spesielt svake. Der brytes både tømmerstokker og kulturlag raskt ned.

Setningsskadene på Bryggen, som siden 1979 har hatt status som en del av verdens kulturarv, ble for alvor synlige i 2001. Alarmklokkene ringte da hos både de som bor og driver forretningsgårder i Bryggen, og hos Riksantikvaren, som forvalter kulturminnet. Et omfattende overvåkingsprogram ble iverksatt i regi av Riksantikvaren, som særlig fryktet at kulturlagene som skjuler seg under de verneverdige bygningene på Bryggen, og som inneholder interessant og uvurderlig informasjon om vår historie, ville ble ødelagt. For Riksantikvaren er nemlig det som skjuler seg under bygningene på Bryggen en like viktig del av verdenskulturarven som den bryggerekken turistene strømmer til for å se.

Kulturlag med 1000 års historie

I syv hundre år, helt fra år 1000 og frem til en storbrann i 1702, bygget det seg opp mange meter tykke lag med masse under Bryggebodene i Bergen. I alle år har den fuktige grunnen konservert og tatt vare på kulturlagene med bein, tekstiler, pollen, korn og andre organiske rester. Når grunnvannstanden synker, kommer det til oksygen, og det organiske materialet vil råtne og forsvinne.

– Dette er et ekstra problem i tillegg til at nedbrytingsprosessen medfører setningsskadene på bygningene. Kulturlagene utgjør en vesentlig del av verdensarven og de er viktig å bevare. Hvis forråtnelsen får gå sin gang, vil bare gjenstander av stein og keramikk være igjen til fremtidens arkeologer. Resten er blitt til jord, sier forsker Hans de Beer.

Eksperter av ulikt slag har derfor i løpet av de siste årene jobbet iherdig for å hindre at området skal forfalle mer. Myndighetene har dessuten bevilget millioner av kroner til et omfattende program for rehabilitering. Parallelt med dette ble en bredt sammensatt gruppe forskere fra ulike land engasjert for å gi svar på spørsmålet om hvorfor Bryggen synker. Stiftelsen Bryggen, Riksantikvaren og NGU var involvert i prosjektet som ble påbegynt i 2005.

Ved Bugården (nordhjørnet Bryggen) er grunnvannssenkning størst og nedbryting mest dramatisk. Derfor monterte Multiconsult A/S en miljøbrønn i dette området. Arkeolog Rory Dunlop (NIKU) inspiserer og dokumenter prøvene fra kulturlag.  Kilde: Jann Atle Jensen, Multiconsult AS.

Ved Bugården (nordhjørnet Bryggen) er grunnvannssenkning størst og nedbryting mest dramatisk. Derfor monterte Multiconsult A/S en miljøbrønn i dette området. Arkeolog Rory Dunlop (NIKU) inspiserer og dokumenter prøvene fra kulturlag.
Kilde: Jann Atle Jensen, Multiconsult AS.

For lav grunnvannstand

Arkeologene var de første som begynte å kontrollere grunnvannstanden. I 2001 boret de såkalte miljøbrønner ned i kulturlagene som målte grunnvannstanden hver måned, og bekreftet at grunnvannstanden sank. Men det trengtes mer kunnskap om innsynkningens karakter og årsak, og NGU ved Hans de Beer ble engasjert for å kartlegge de hydrogeologiske forholdene.

– Da ble det boret langt flere overvåkningsbrønner i området (det var sju og det er i dag 36 slike brønner), og de ble dessuten plassert under og lenger bort fra kulturlagene slik at vi kunne foreta mer nøyaktige målinger av trykkforskjellene på alle dyp og bedre forstå strømningsforholdene, forteller De Beer. Dataloggere i brønnene foretar målinger av trykk og temperatur hver time.

Kartleggingen bekreftet at grunnvannsforholdene var den viktigste forklaringen på problemene. Men den gav også ny kunnskap om at dynamikken i grunnvannsforholdene var mye større enn en tidligere hadde trodd.

Den hydrogeologiske kartleggingen bekreftet også at et stort byggeprosjekt som ble gjennomført for tretti år siden, var den viktigste årsaken til at vannstanden under Bryggen var for lav.

– Bygget, som huser dagens Royal Raddison SAS hotell, ble bygget i 1979. Spuntveggen rundt parkeringshuset i kjelleren på hotellet ble primært etablert for at entreprenøren kunne lage en dyp og stabil byggegrop og samtidig holde mest mulig vann ute av gropa gjennom byggeprosessen.

Spuntveggen var tenkt plassert helt ned til fjell eller tett morene, men forskerne som har vært involvert mistenker at dette delvis ikke er tilfelle. Noe vann lekker derfor inn gjennom veggen eller under veggen. Det får alvorlige konsekvenser for grunnvannstanden.

– Det vannet som lekker inn, blir fanget opp av et dreneringssystem i et grovt pukklag som ligger mye lavere enn det som er det naturlige dreneringsnivået. Mye grunnvann under Bryggen blir dermed drenert bort, og spylt ut i Vågen, forklarer Hans de Beer.

For å sikre Bryggen, og forhindre videre innsynkning av terrenget og tap av kulturlag, må balansen i grunnvannsforholdene gjenskapes. Dette kan gjøres ved å tette spuntveggen, kanskje i kombinasjon med et infiltrasjonssystem. Man kan tenke seg forskjellige tekniske tiltak som nå utredes av en teknisk konsulent. Ansvarlige myndigheter har ennå ikke bestemt hvilken metode som skal brukes. For å sikre den fremtidige forvaltningen av Bryggen anbefaler dessuten De Beer at grunnvannsnivået i området kontinuerlig overvåkes.

Ikke enestående

Det er ikke bare Bryggen i Bergen som har problemer med setninger knyttet til endringer i grunnvannsforholdene. En stor del av Bergen sentrum består av humusholdig grunn eller vernete kulturlag som er følsomme for setninger når grunnvannet synker. Flere andre steder, og særlig i middelalderbyene, som for eksempel i Oslo og Trondheim, finnes det også slike lag.

Her er det viktig at man tidlig i byggeprosessen tenker gjennom hvilke mulige effekter prosjektet vil ha på grunnvannet. Grunnvannstanden kan nemlig påvirkes i store områder utenfor selve byggearealet, fastslår forsker Hans de Beer. Det har også Riksantikvaren lært av dette prosjektet, og denne myndigheten har, på grunnlag av den kompetansen de har bygd opp i tilknytning til Prosjekt Bryggen, utarbeidet en ny forskrift med veiledning. Alle som skal bygge på vernet område må nå forholde seg til den. Denne forutsetter blant annet at det monteres overvåkningsbrønner i tilknytning til byggeprosjekter slik at mulige virkninger under og etter byggingen kan overvåkes. De Beer er allerede involvert som rådgiver i et slikt byggeprosjekt i gamlebyen i Oslo.

Går det som han selv vil, kan den kunnskapen han er i ferd med å bygge opp fra Bergen og Oslo etter hvert også inngå i et doktorgradsarbeid. Det vil i tilfellet være et prosjekt som demonstrerer at hydrogeologi er nyttig og nødvendig kunnskap, ikke bare når Bryggen i Bergen skal reddes, men også når andre vernede områder skal tas i bruk.

Modell av Bryggen i Bergensom viser gamle trekonstruksjoner ned mot dagens bryggekant. Kilde: Stiftelsen Bryggen, E. Mørk

Modell av Bryggen i Bergensom viser gamle trekonstruksjoner ned mot dagens bryggekant.
Kilde: Stiftelsen Bryggen, E. Mørk

Det viktigste fra de siste dagene

“Er dere klare?”

Ny Geopark i Nordland

Vi lever (også) i jernalderen


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments