Krever bærekraftige byggeråstoffer

Forbruket av byggeråstoffer må bli bærekraftig. Men det krever en innsats på flere fronter, og sterkere krav fra myndighetenes side for hvordan miljøet skal tas vare på.

«Jeg tror at i størrelsesorden 80 prosent av all sand og grus som er tatt ut fra naturen gjennom alle tider er tatt ut i vår generasjon,» fortalte prosjektdirektør Svein Willy Danielsen i SINTEF Byggforsk da han holdt foredrag på NGU-dagen i februar i år.

Han forklarte dette med at byggingen av infrastruktur, betongbygg og betongplattformer har krevd store mengder tilslagsmateriale. Konsekvens er at sand og grus har begynt å forsvinne fra landet vårt, og vi vet at det allerede er lite igjen rundt de store byene våre.

«Denne utviklingen er ikke bærekraftig,» påpekte Danielsen.

Da overrasker det kanskje heller ikke at han samtidig mener at tilgangen på materialressurser vil bli en av de viktigste globale markedsdriverne i årene som kommer, antakelig den viktigste etter vann.

Transporten er energikrevende

«Vi ser en kraftig økning i miljøfokus fra samfunnet for det vi holder på med,» sa Danielsen. Han nevnte spesielt miljøpåvirkningen i nærmiljøet, arealbrukskonflikter, verneinteresser, deponi av overskuddsmasser og helsemessige konsekvenser (for eksempel radioaktivitet og utlekking av tungmetaller), og la vekt på «vi er nødt til å sørge for en ‘no waste’-teknologi. Vi har ikke rå til å deponere masser i naturen».

Danielsen mener at transporten av materialene er en av de største miljøutfordringene vi har. Bakgrunnen er selvsagt at «mineralressursene kun kan hentes ut der naturen har plassert dem», og at «de må brukes der hvor samfunnet trenger dem». Og, som vi alle vet, dette er nesten aldri på samme sted. «Dette er kjernen i problemstillingen rundt massetransport».

I den forbindelse melder det seg en rekke spørsmål. Lokal produksjon, eller lang transport? Hvordan skal miljø vektlegges i forhold til tekniske krav? Og hvilke kriterier legger vi i så fall inn i miljøbegrepet? Skjønner lokale myndigheter konsekvensen av å stenge lokale masseuttak? Og – kanskje helt fundamentalt – er byggherren villig til å prosjektere i forhold til lett tilgjengelige ressurser, eller skal konstruksjonen designes først, for deretter å finne de nødvendige ressursene der de måtte befinne seg, kanskje langt borte og med store transportbehov.

Uttak av byggeråstoffer kan strengt tatt ikke kalles bærekraftig fordi vi snakker om ikke-fornybare ressurser. Danielsen vil likevel bruke begrepet bærekraft hvis vi legger til grunn at «ethvert uttak fra naturen må kunne rettferdiggjøres gjennom økt verdiskaping for samfunnet, både med hensyn til de produktene som lages og til det området som ligger tilbake etterpå.»

Knappheten på grus har selvsagt ført til økt interesse for knuste tilslagsmaterialer. Danielsen refererte til Førrevassdammen som på 1980-tallet ble bygd med 100 prosent knuste materialer, og etter hver ble betongteknologien tilpasset knuste produkter. I Norge er nå 83 prosent av tilslagsmaterialene knust. I Nederland er det til sammenligning selvsagt ingen knuste produkter.

«Det er nå en gang slik at når du skal lage kjøttkaker med brun saus og du etterpå skal lage fisk, da bruker du ikke den brune sausen. Da bruker du hvit saus». Sagt på annen måte, når du bytter fra natursand til knust sand, da må det også brukes annen teknologi, ellers går det galt. Dette er i ferd med å skje.

Med tanke på miljøet

«I fremtiden må vi få inn miljømessige nytteparametere når vi skal vurdere bærekraft i vår bransje. Det kan for eksempel gjelde CO2-avtrykk, og angår da både produksjon, transport og bruk, men også essensielle krav som helse, utlekking og miljø.»

I dag er kravene kun relatert til tekniske egenskaper som styrke, slitasje og bestandighet.

«Det er nødvendig at vi også får inn parametere som går på massebalanse og totalutnyttelse av forekomster og produkter. Det samme gjelder ressursutnyttelse og ressursforvaltning, forurensninger i transport og produksjon, og ikke minst må energiforbruket med, og det gjelder også transporten.» Han begrunnet det siste med å minne om at energibruken i bransjen er absolutt størst når det gjelder transport, større enn i produksjonen.

Danielsen er kritisk til de såkalte superforekomstene vi driver på noen få steder i dag. «Hva gjør vi når de er stengt? Har vi regnet på miljøkostnadene ved transport? Hvordan skal de erstattes når de går tomme?» spurte han.

Fremtiden består av pukk

Når det gjelder fremtiden mener Danielsen at knuste materialer vil erstatte natursand, også fordi vi har bergarter som dekker et vidt spekter av egenskaper. Teknologien er tilgjengelig, men det må skapes økonomi. Det samme gjelder bruken i byggematerialer

«Med tanke på fremtiden må vi imidlertid i større og større grad innse at miljøkrav vil erstatte tekniske krav, og vi må utvikle nøkkelindikatorer for å kunne klassifisere bærekraft i de produktene vi lager», avsluttet Svein Willy Danielsen i SINTEF Byggforsk.

Det viktigste fra de siste dagene

Demokratiet utfordres

Jakter gull i Etiopia

Forventer kraftig prisøkning


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments