Fortsatt håp om ny gruvedrift

Massemedia etterlater feil inntrykk. Sydvaranger har ikke fått et endelig nei til sine planer om ny gruvedrift.

Men bedriften må ta noen grep for å få konsesjon. På hvilken måte Sydvaranger vil løse de utfordringene som Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har gitt dem, vet vi foreløpig ingenting om. Vi må avvente DMFs vurdering etter at Sydvaranger ga sitt svar den 3.12. Hvor lang tid dette vil ta, vil ikke direktoratet si noe om. Loven stiller ingen krav om behandlingstid.

Kort fortalt mener DMF at ny gruvedrift må ha en bedre plan for både ressursutnyttelse og gråbergdeponering.

geo365 12.12: Presiserer rollen sin

Stor presseinteresse

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har i det siste fått mye pepper for sitt «Varsel om tildeling av driftskonsesjon for Sydvarangers gruveområde i Sør-Varanger kommune» (geo365.no 26.11: «Skeptisk til Bjørnevatn»).

Kommentarene (Sagat 28.11: Blått lys for Sydvaranger, Dagsavisen 12.10: («Kan bli nei til ny gruvedrift») bærer imidlertid preg av at meningsbærerne kun har lest overskrifter, og slett ikke satt seg inn i DMFs saksdokument av 5. november.

I en pressemelding av 22. november påpeker DMF 2 forhold:

  1. Det fremgår av varselet at DMF vurderer å tildele konsesjon på vilkår, med oppstart i henhold til søknadens tidslinje.
  2. DMF utelukker ikke at det kan tillates uttak av deler av malmen i Bjørnevatn ved dagbruddsdrift. Dette fordrer imidlertid at det foreligger tilfredsstillende utredninger av ulike brytningsmetoder, hvor uttak av den totale forekomsten er ivaretatt, og med minimering av gråbergsdeponering som mål.

Det er altså på langt nær gitt noe endelig nei til ny gruvedrift fra DMF sin side. DMF benytter seg i stedet av sin rett og plikt (!) til å optimalisere både ressursen og gråbergdeponering før det blir gitt konsesjon.

20 års driftsperiode

Bakgrunnen er Sydvarangers søknad om driftskonsesjon på uttak av jernmalm i Sør-Varanger kommune. Dette er eksakt det samme området – kalt Bjørnevatn og Sørbruddene – som det tidligere har vært drevet på gjennom to driftsperioder (den siste fra 2009 til 2016, GEO 08/2015: «En røvet forekomst»).

Søknaden inneholder en langtidsplan (Life of mine, «LOM») som strekker seg over en 20-årsperiode. Aktiviteten vil være en kombinasjon av drift fra hovedbruddet i Bjørnevatn (ca. 60 % av malmen) og på Sørbruddene (med ca. 40 % av malmen). For drift i de første fem årene er det utarbeidet en detaljert uttaksplan.

Planlagt uttak av malm skal – i henhold til den foreliggende planen – utelukkende foregå ved dagbruddsdrift.

Underjordsdrift har blitt vurdert, men konklusjonen er negativ.

– Konklusjonen er entydig. Våre vurderinger og beregninger viser at selv med de mest positive antagelser vedrørende investeringer, kostnader, effektivitet, samt med basis i den mest effektive brytningsformen, vil underjordsdrift ende i minus. Med dagens priser er det derfor bare dagbruddsdrift som er lønnsomt, sa driftsleder Thoma Bækø til geo365 i juni.

Gruveplanene innebærer store mengder gråberg. Sydvaranger anslår selv massene til 400 millioner tonn (omtrent det samme volumet som har blitt deponert under tidligere driftsperioder), og i planene er deg lagt inn nye deponiområder i det sørlige området (Jerntippen Nord og Sør) og utvidelse av allerede eksisterende tipper. Igjenfylling av utdrevne brudd er imidlertid i svært liten grad en del av planen for gråbergshåndteringen.

Vilkår og merknader

I sitt «varsel» skriver DMF at direktoratet «vurderer å tildele Tiltakshaver driftskonsesjon for uttak av jernmalm i Sydvarangers Gruveområde i Sør-Varanger kommune».

Som vilkår settes blant annet at:

  • kvalifisert bergteknisk ansvarlig kommer på plass før oppstart (noe som er i henhold til Mineralloven)
  • det stilles økonomisk sikkerhet for sikrings-, opprydnings- og avslutningstiltak (herav 15 millioner kroner til sikring og anslagsvis 15 millioner til opprydning og avslutning)

Videre har DMF merknader vedrørende:

  • Ny plan for dagbruddsdrift i Bjørnevatn-forekomsten må foreligge før oppstart
  • I forekomsten Jerntoppen tillates oppstart betinget av at det foreligger en detaljert plan for gjenfylling av gråberg i Hyttemalmen.
  • Før øvrig drift i Sørbruddene skal det utarbeides oppdaterte planer for deponering av gråberg.

Til grunn for DMFs varsel om vedtak ligger at «oppstart av gruvevirksomhet innenfor området skal balansere ulike hensyn på en best mulig måte, og med særlig vekt på hensynet til en bærekraftig forvaltning av statens ressurser». Dette tilsier krav om en langsiktig planlegging i Bjørnevatn med muligheter for utvinning av hele eller vesentlige deler av ressursen. Med den foreliggende planen er det imidlertid stor fare for at det meste av ressursen vil stå igjen og bli gjort utilgjengelig («sterilisert») for all framtid.

DMF legger heller ikke opp til å «tillate gråbergstipping i uberørt terreng og vann, men heller deponering ved igjenfylling av allerede utdrevne bruddområder».

Bjørnevatn

Sydvaranger planlegger oppstart i Bjørnevatn med brytning av gråberg fra andre driftsår, mens malmuttak forventes fra tredje driftsår. Gjennom 20 år er det totale uttaket ved dagbruddsdrift beregnet til 94 millioner tonn malm. Selskapet har vurdert underjordsdrift, men har funnet dette ulønnsomt.

DMF har imidlertid sterke innsigelser mot at underjordsdrift ikke er bedre utredet, og DMF er heller ikke fornøyd at de økonomiske forutsetningene for de 2 driftsmetodene er behandlet forskjellig.

For det første er det etter hva DMF vet «ingen bergmekaniske eller andre tekniske årsaker til at underjordsdrift» ikke lar seg gjøre. Referansen går til en periode med underjords prøvedrift rett før AS Sydvaranger ble avviklet i 1997.

For det andre vil malmressursen være betydelig større om man velger å gå under jord. Sydvaranger anslår selv at ressursen er på ytterligere 227 millioner tonn malm, gitt prisøkning. DMF er blant annet på dette grunnlag ikke fornøyd med de vurderinger selskapet har gjort for å sannsynliggjøre underjordsdrift. «I praksis må det legges til grunn at denne malmen kun kan utvinnes ved underjordsdrift,» skriver DMF.

For det tredje mener DMF at dagbrudd betyr store mengder gråberg som det er problemer med å få avhendet på forsvarlig vis, eller sagt på byråkratisk vis: «DMF mener at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 tilsier at området ikke kan nedbygges på foreliggende grunnlag».

DMF konkluderer derfor med at «det i planleggingen for videre uttak i Bjørnevatnbruddet må gjøres utredninger for drifts- og deponeringsmetoder som muliggjør optimal ressursutnyttelse og minimerer gråberg til tipp».

DMF presiserer altså at «driften må legges opp på en slik måte at muligheter for videre uttak under jord ikke forringes i vesentlig grad».

Dette leder direktoratet til (i første omgang) å ikke tillate oppstart av drift i Bjørnevatn, fordi:

  • Planene «ikke er utarbeidet med tanke på ivaretakelse av hele eller det vesentlige av den totale forekomsten. Dette medfører en uakseptabel risiko for at denne totalt sett ikke kan forvaltes på en samfunnsmessig forsvarlig måte i et langsiktig og bærekraftig perspektiv».
  • Deponering av gråberg vil foregå «i et omfang som vanskeliggjør ivaretakelse av hensynet til etterbruk av området samt hensynet til omkringliggende områder under drift».

DMF utelukker likevel ikke dagbruddsdrift på deler av Bjørnevatnsforekomsten, men det betinger blant annet at «sterilisering av malm ved igjenfylling» kun tillates i liten skala. DMF er altså svært opptatt av at den totale ressursen som kan produseres ved underjordsdrift (dobbelt så stor som dagbruddsdrift tillater) blir ivaretatt. Gråbergsmengden må også minimeres.

Sørbruddene

For disse uttakene er det kun aktuelt med dagbrudd fordi malmen ligger grunt.

Problemet med drift på de 10 malmfeltene i Sørbruddene er, ifølge DMF, de store mengdene med gråberg. Unntaket er Jerntoppen der gråberget kan fylles i Hyttemalmen (der forekomsten er tømt).

For de øvrige 9 bruddene har Sydvaranger planer om å deponere i to nye tippområder i det som omtales som «uberørt terreng». Alternativet ville være å deponere i ved igjenfylling etter hvert som de enkelte dagbruddene blir tømt. Så mye som 100 millioner tonn restmalm vil i så fall kunne bli gjort utilgjengelig, men det betinger en høyere jernpris enn det vi har i dag (100 USD/tonn).

DMF skriver i sitt «varsel» følgende: «En vurdering av total ressursutnyttelse isolert sett tilsier at bruddene skal holdes åpne for eventuelt fremtidig videre utnyttelse.» Konklusjonen kunne altså vært at direktoratet støtter Sydvarangers planer.

Men «DMF legger til grunn en mer helhetlig vurdering, og vil av hensyn til miljøet og omkringliggende områder kreve igjenfylling av bruddområder etter uttak, og ikke tillate deponering i uberørt terreng eller i vann». I stedet blir konklusjonen derfor at igjenfylling av utdrevne områder er det beste alternativet, og det til tross for at «sterilisering av ikke ubetydelig volum restmalm kan bli virkningen av dette».

Derfor blir konklusjonen at DMF godkjenner planen «for brytning av gråberg og malm ved

dagbruddsdrift i Sørbruddene».  Videre tillates oppstart i Jerntoppen, men «før brytning av malm og gråberg i øvrige områder kan starte, må Tiltakshaver utarbeide ny driftsplan for hvert enkelt brudd som skal forelegges DMF».

Et betinget ja

Lokalbefolkningen i Kirkenes reagerte negativt da DMF den 22.11 offentliggjorde sitt «varsel» til Sydvarangers søknad om driftskonsesjon. Holdningen var at direktoratet hadde satt foten ned til ny drift i de gamle jerngruvene.

En nøye gjennomlesing av «varselet» etterlater et annet inntrykk. Ny oppstart er fullt mulig, men det betinger at Sydvaranger gjør litt mer hjemmelekse og tar mer hensyn til de kravene som samfunnet stiller til både ressursutnyttelse og bærekraftig forvaltning av naturen.

 

Det viktigste fra de siste dagene

Olje eller sex?

Dårlig nytt fra Barentshavet

Det endelige premisset


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments