Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane huser en forekomst av rutil og granat som står fram som ganske enestående i verden. Forekomsten danner en 2,5 km lang og noen hundre meter bred linse som går parallelt med Førdefjorden. Den er avgrenset gjennom 21 000 meter med borekjerner. Geologene har imidlertid gode indikasjoner på at malmen fortsetter i dypet, samt mot både øst og vest. Forekomsten kan altså være større enn det de foreløpige reservetallene viser. Fremtidige boringer vil gi avklaring om dette. Bildet viser at det planlagte prosessanlegget vil ligge på Engjabøneset rett under det verdifulle fjellet. Foto: Nordic Mining ASA

Fra prosjekt til langsiktig eksportindustri

Forekomsten med rutil og granat i Engebøfjellet har blitt vurdert til å være svært lønnsom. Om bare fire år kan den planlagte gruven være i drift.

Ventetiden har vært lang. Elleve år har det tatt fra Nordic Mining skaffet seg rettigheter til mineralrikdommene i Engebøfjellet i Naustdal kommune til det foreligger helt konkrete planer om hvordan de kan utnyttes.

Sist i oktober forelå det etterlengtede prosjektstudiet (Pre-Feasibility Study – PFS). Det har hatt til hensikt å kartlegge de kommersielle og industrielle mulighetene for en forekomst som har vært kjent siden 1970-tallet. Flere av verdens ledende fagmiljøer har bidratt, og studien er gjort i samsvar med strenge internasjonale krav til dokumentasjon.

De gode nyhetene står i kø.

-Dette er den første dokumentasjonen på at vi er på vei til å bygge ny industri. Prosjektstudien viser at vi kan anlegge gruve og prosessanlegg med all nødvendig infrastruktur tett opp til en dypvannskai, at malmen kan oppredes til salgbare mineraler, og at det eksisterer et marked for produktene, sier Ivar S. Fossum, konsernsjef i Nordic Mining.

-Ikke minst har vi vist at de negative innvirkninger på miljøet er små, både på land og på sjøbunnen, legger han til, med klar referanse til alle protestene mot deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Derfor påpeker han at det vil være ekstremt viktig å leve opp til miljøstandardene som har blitt etablert, samt at selskapet kontinuerlig vil jakte på forbedringer.

Hekkeløperen. Ivar S. Fossum har klart noe mange ikke trodde var mulig i dagens Norge. De som har fulgt med vet at hindrene har stått i kø. Nå er han definitivt nærmere målet enn noensinne. Alt ligger til rette for at det blir gruvedrift i Engebøfjellet innen det har gått fire år. Foto: Halfdan Carstens

Ikke nok med det. Senere, i november, kunne konsernsjefen stolt fortelle at Nordic Mining hadde signert en avtale med amerikanske Barton Group om salg av granat og videre utvikling av Engebø-prosjektet frem mot produksjon.

-Som en del av avtalen vil Barton være en industriell ankerinvestor i prosjektfinansieringen fram til Engebø-anlegget er klart for produksjon i 2021, sier Fossum.

Den forestående utbyggingen betyr at Nordic Mining legger et nytt, viktig kapittel til norsk bergverkshistorie. Vi er fristet til å si at vi kan stå ved begynnelsen på en ny æra.

Engebøfjellet ligger i Naustdal kommune med Naustdal som sentrum. Kartografi: norgeskart.no

Dannet dypt nede

Forekomsten i Engebøfjellet ligger i et bergartskompleks som består av eklogitt, en metamorf bergart dominert av rødbrun granat og grønn pyroksen, med et lite innslag av rutil (TiO2). Den 2,5 km lange linsen med eklogitt er omringet av prekambriske gneiser.

-Utgangspunktet er en 1500 millioner år gammel titanrik gabbro som mot slutten av Den kaledonske fjellkjedefoldningen, for 430 millioner år siden, ble omvandlet til eklogitt under ekstreme trykk og temperaturer, forteller Steinar Kleppe, geolog i Rutile Mining, Nordic Minings heleide datterselskap som har til oppgave å planlegge, utvikle og drifte gruven.

Steinar Kleppe holdt foredrag om rutil- og granatforekomsten i Engebøfjellet i oktober. Sine pedagogiske evner har han tatt med seg fra flere års lærergjerning. Foto: Halfdan Carstens

Rutil ble dannet ved nedbryting av ilmenitt (FeTiO3). I motsetning til en rekke rutilforekomster rundt omkring i verden, er rutil fra Engebøfjellet praktisk talt fri for både uran, thorium og tungmetaller. Kleppe framhever dette fordi mineralsammensetningen slik sett reduserer miljøproblematikken.

Eklogittmassivet i Engebøfjellet er langt fra det eneste på Vestlandet. De er alle sammen dannet som følge av kollisjonen mellom Baltika og Laurentia i silur. Området lengst vest lå mest sentralt i kollisjonssonen, og her ble bergartene dyttet lengst ned. Geologen opplyser at noen av bergartene ble presset helt ned til 90 km.

-For 390 millioner år siden kollapset fjellkjeden, og eklogitten kom raskt opp til overflaten. At det skjedde raskt er svært viktig, ellers ville de verdifulle mineralene blitt retrogradert. Sagt på en annen måte, eklogittmineralene ville blitt brutt ned og gått tilbake til utgangspunktet.

-Fordi eklogitt er dannet under helt andre trykk- og temperaturforhold enn vi finner på overflaten, er Engebøfjellet ustabilt, mineralogisk sett, på samme måte som diamanter. Vi kan si at mineralene er «frosset», forklarer Kleppe.

Forekomsten ble oppdaget i 1974 da en geolog gikk gjennom den nylig anlagte tunellen gjennom Engebøfjellet. Dupont/Conoco fattet interesse og gjennomførte i 1997 et kjerneboringsprogram. Totalt ble det boret 15 000 meter, og senere – i 2016 – har Nordic Mining boret ytterligere 6500 meter. De siste kjernene ble tatt opp våren 2016 (GEO 03/2016: «Borer etter mer kunnskap»). Da var det nok data til å sette i gang en prosjektstudie som nå altså er ferdigstilt og offentliggjort.

Forekomsten er linseformet og stryker øst-vest parallelt med Førdefjorden. Fargene viser tre forskjellige typer eklogitt. Malmen med mer enn tre prosent TiO2 er farget rød. De andre typene har mindre enn tre prosent TiO2. Malmen inneholder i snitt knapt fire prosent rutil og mellom 40 og 50 prosent granat. Illustrasjon: Nordic Mining

Mindre, men mer robust

-Studien konkluderer med at prosjektet kan drives med god lønnsomhet, økt utnyttelsesgrad og redusert miljømessig fotavtrykk, sier Fossum.

Han trekker fram at prosjektet har blitt betydelig mer robust gjennom at gruven kan produsere to høyverdige industrimineraler, rutil og granat, og hvor det er økende etterspørsel etter begge, særlig i Europa.

-Det nye er, blant mye annet, at prosjektet har blitt mindre, med den konsekvens at de nødvendige investeringene dras ned. Dermed har prosjektet fått en tryggere økonomi, påpeker Fossum.

-Vi ser også at utvinningsgraden vil bli høyere enn opprinnelig antatt. Forekomsten inneholder 3,8-3,9 prosent rutil, mer enn de aller fleste konkurrentene i markedet, og nå vet vi at vi kan utvinne nærmere 60 prosent. Dertil vet vi nå også at 40 prosent av granatmineralene kan utvinnes og selges i markedet. Produksjon og salg av granat var kun med som et bi-produkt i de opprinnelige planene.

Det betyr at prosjektet vil ha god lønnsomhet med en nåverdi på hele 2,7 milliarder kroner, og da er det tatt hensyn til byggekostnader, produktpriser og driftskostnader.

-Investeringskostnaden er ca. 100 millioner dollar lavere enn tidligere anslag, og ved bruk av kostnadseffektive gruve- og prosesseringsmetoder får vi lave operasjonelle utgifter, forteller Fossum.

 

  «Proven» (dokumenterte) reserver «Probable» (sannsynlige) reserver
Brytningsmetode Mill. tonn TiO2 % Granat % Mill. tonn TiO2 % Granat %
Dagbrudd 8,519 3,87 43,8 13,826 3,54 41,8
Under jord 1,675 3,49 37,8 17,876 3,21 37,8
Totalt 10,194 3,81 43,4 31,702 3,35 39,5

Prosjektet har også en betydelig oppside. Nåverdien kan økes med 40 prosent fra 332 millioner dollar til 465 millioner dollar (før skatt). Tre elementer inngår i denne kalkylen: øke produksjonen av granat fra 260 til 300 000 tonn per år, øke gruvens levetid til 40 år ved å reklassifisere såkalte indikerte ressurser gjennom mer kjerneboring, og ved å selge mer granat de første produksjonsårene.

Mer enn dette kunne konsernsjefen nesten ikke be om.

Og for dem som måtte være i tvil, reguleringsplanen ble godkjent av kommunen i 2011 og senere stadfestet av kommunaldepartementet i 2015, mens Miljødirektoratet ga utslippstillatelse i 2015.

-De viktigste formaliteter er på plass, slår Fossum fast.

 Industrimineral

Både rutil og granat klassifiseres som industrimineraler. Industrimineraler er en fellesbetegnelse for ikke-metalliske mineraler og bergarter som har industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper. Titan er riktig nok et metall (med tetthet 4,5 g/cm3, og klassifiseres som lettmetall) og Nordic Mining forventer at noe av produksjonen fra Engebø blir brukt som metall.

To salgbare mineraler

Det har lenge vært kjent at Engebøfjellet huser en av verdens største forekomster av titanmineralet rutil som hovedsakelig anvendes i pigment- og metallproduksjon.

Det som gjør forekomsten unik er at det også er mulig å utvinne store mengder med mineralet granat som primært brukes til slipe- og skjæreformål i industrien.

-Det høye innholdet av granat i vertsbergarten eklogitt (40-50 volumprosent) tillater en høyere totalproduksjon enn opprinnelig tenkt. Dette er positivt fordi det reduserer volumet på avgangen, sier Kleppe.

Han påpeker at begge industrimineralene er sterkt etterspurt i Europa og ellers i verden, og at de sammen utgjør de et robust grunnlag for lønnsom drift. Nå vet vi i tillegg at den amerikanske granatspesialisten Barton Group går tungt inn og sikrer framdrift mot oppstart i 2021.

-Bartons bekreftelse av kvaliteten på granaten fra Engebø er den beste forsikringen vi kunne få. Kvaliteten på produktet, kombinert med Bartons erfaring og kompetanse er et godt grunnlag for vårt samarbeid, sier Fossum

Prosjektstudien konkluderer med at ressursene i Engebøfjellet egner seg godt for industriell produksjon. Med to salgbare mineraler i én og samme gruve, viser det seg altså at anlegget har svært god fleksibilitet og mulighet for tilpasning av produksjonen.

Rutil

Rutil – titandioksid – har formel TiO2. Rent titandioksid er hvitt, men ofte inneholder det et par prosent jern og har da gjerne en rød eller brun farge. Rutil har stor hardhet (6-6,5), høy tetthet 4,2 g/cm3), submetallisk diamantglans og høy lysbrytning. Det siste er årsaken til at mineralet benyttes i pigment. Det er til dette produktet de største volumene går (90 prosent).

Titan

Metallet titan har bred anvendelse for eksempel i flyindustrien, men benyttes også til kunstige kroppsdeler, fjerning av NOx, samt i solceller, katalysatorer og batterier

Granat

Granat er en gruppe silikatmineraler som har sterke, vakre farger og høy glans. Mineralet kan slipes og benyttes som smykkestein. Men stor hardhet (6,5-7,5) anvendes granat hovedsakelig til slipeformål. sandblåsing og vannjet-kutting.

Først dagbrudd

Basert på det eksisterende ressursgrunnlaget og foreslått produksjonsrate viser beregningene en levetid på 29 år for gruven. De første 16 årene vil malmen hentes fra et dagbrudd. De neste 13 årene vil gruven bli drevet under jord.

-Drift utover denne perioden er sannsynlig basert på at ressursen strekker seg både østover og vestover, så vel som mot dypet. For å oppgradere til reserver er det imidlertid nødvendig å bore mer, forteller Fossum.

Prosjektstudien er i så måte oppmuntrende. Med en cut-off på 3,0 prosent for rutil utgjør ressursene per i dag 92,5 millioner tonn malm, men ressursen kan være opp mot 140 millioner tonn. Reduseres cut-off til 2,0 prosent for rutil kan ressursen være mer enn dobbelt så stor.

De totale kostnadene for etablering av gruve og prosessanlegg er anslått til 1,7 milliarder kroner for en operasjon der det tas ut 1,5 millioner tonn stein per år.

Lave operasjonskostnader har sammenheng med at forekomsten ligger steilt inne i et fjell med høyt relieff, noe som forenkler dagbruddsdriften og reduserer transportkostnadene i gruven, at det er lite overdekning og minimalt med gråbergsbrytning, at det blir enkel overgang til underjordsdrift, og at fjellet er stabilt med redusert krav til sikring slik SINTEF Byggforsk har påvist.

Den største enkeltkostnaden før oppstart av dagbruddet er oppredningsanlegget. Det kommer imidlertid også underjordsgruven til gode. Likevel må det før dagbruddsdriften avsluttes investeres ytterligere 200 millioner kroner for å komme i gang med underjordsdrift.

Formen på fjellet med forekomsten har store operasjonelle fordeler.

-Vi tar i bruk tyngdekraften fullt ut, sier Fossum.

-All stein fra dagbruddet vil bli sendt gjennom vertikale tunneler ned til knuseren og videre til siloer i påvente av videre oppredning.

Knusingen av steinen er for øvrig en kunst i seg selv. For å få mest mulig verdifulle mineraler ut av malmen, stilles det strenge krav til sluttproduktet.

-Det viktigste er at vi vil sitte igjen med store korn og at de er rene. Vi har funnet en metode med tre trinn som vi tror virker, supplerer Kleppe.

Alle dem som frykter visuell forurensning, med et stort åpent og gapende hull inntil fjorden, kan han berolige med at dagbruddet knapt nok blir synlig. Med mindre du er på fjelltur i nærområdet. Ingen vil heller bli plaget av støy fordi veggene skjermer omgivelsene. Og fordi maskinene som skal knuse steinen vil bli liggende inne i fjellet, kan han slå fast at ingen vil bli berørt av støy derfra heller.

Eklogitt fra Engebøfjellet etter knusing i slagknuser som er optimalt for denne bergarten. De røde mineralene er granat. De grønne er amfibol og pyroksen, mens de brune er rutil. Legg merke til at mineralene opptrer som rene korn, noe som er viktig for mineralseparasjonen. Foto: Steinar Kleppe

Enkelt flytskjema

Fra siloer inne i fjellet går den knuste malmen videre til prosessering (oppredning) i et anlegg som vil bli bygget tett opp til kai.

-Målet er å produsere konsentrat med så høy renhet som mulig, samt at minst mulig forsvinner i avgangen. Videre er det viktig å holde kostnadene nede samtidig som prosessen må tåle forskjellige typer malm, forklarer Kleppe.

-Oppredningen tar utgangspunkt i de enkelte mineralenes fysiske egenskaper. Rutil er for eksempel tungt og umagnetisk, mens granat er tungt og magnetisk. Men malmen består av flere mineraler, så som pyroksen, amfibol, pyritt, kvarts og glimmer, og naturen har gitt oss den utfordringen at også pyritt er tungt og umagnetisk. De andre mineralene er imidlertid alle relativt lette, og både kvarts og glimmer er umagnetiske.

Etter omfattende testing i både Australia og Sør-Afrika konkluderer prosjektstudien med en prosess med fire hovedtrinn for å separere de verdifulle mineralene fra de som skal gå i avgangen. Kleppe har bakgrunn som lærer og forklarer prosessen med enkle ord.

-Første trinn er spiraler, eller gravimetrisk seperasjon, som tar utgangspunkt i mineralenes tetthet. Der forsvinner de lette mineralene som kvarts og glimmer.

-Det neste trinnet er forskjellige typer magneter, magnetisk separasjon, hvorpå granat skilles ut. Tilbake er rutil og pyritt.

-Det tredje trinnet er elektrostatisk separasjon. Metoden baseres på at noen mineraler blir mer oppladet enn andre ved tilførsel av strøm. Og fordi rutil har en høyere ledningsevne enn for eksempel pyroksen, er dette en effektiv måte å rense opp sluttproduktet. Resultatet er at mindre mengder pyroksen følger med videre i oppredningen.

-Det siste trinnet er flotasjon. Fordi rutil og pyritt har like fysiske egenskaper, «de holder sammen i hele prosessløypa der de fysiske egenskapene ved mineralene blir utnyttet», slik geologen uttrykker det, blir kjemikalier tilsatt en vannløsning slik at det dannes en hydrofob hinne på pyrittmineralene, men ikke på rutil. Pyrittmineralene vil så bli fanget i bobler som stiger opp i flotasjonskaret.

-Ingen av trinnene er 100 prosent effektive, forteller Kleppe, men på denne måten klarer prosessen å nyttiggjøre 60 prosent av rutilinnholdet i malmen og 40 prosent av granatinnholdet.

Tegningen viser planen for dagbruddet og underjordsgruven. Illustrasjon: Nordic Mining

Økende etterspørsel

-Hvis det ikke blir startet nye gruver de nærmeste årene, er det mye som tyder på at det vil oppstå et betydelig underskudd på rutil i markedet, sier Fossum.

Årsaken er ifølge konsernsjefen at utbudet av rutil vil avta dramatisk fram til 2025, og at den samlede verdensproduksjonen, som i dag er på ca. 700 000 tonn, om mindre enn ti år vil være halvparten så stor om ikke nye prosjekter blir realisert.

Prognosen for etterspørselen etter TiO2 tilsier derimot at den vil gå fra 540 000 tonn i 2020 og videre til 710 000 tonn i 2025. Med en årlig produksjon på 30-35 000 tonn vil Nordic Mining bare kunne dekke under fire prosent.

-Produksjonen fra Engebøfjellet vil lett bli absorbert i markedet så snart gruven er i drift, hevder Fossum.

Prosjektstudien viste at kvaliteten og partikkelstørrelsen på ferdig oppredet rutil er sammenlignbar med konkurrerende produkter, og at den er velegnet både som pigment (kloridmetoden) og som råstoff for metall.

Verdens produksjon av granat er ca. 1,4 millioner tonn. Gjennom de siste 20 årene har det vært en jevn, sterk økning. Hvis vi holder Kina utenfor, den 3. største produsenten, har økningen vært enorm, fra 200 000 til nærmere én million tonn.

-Granatmarkedet er i vekst, og Nordic Mining vil være den første produsenten av dette mineralet i Europa, sier Fossum

-De omfattende analysene som er gjort i prosjektstudien viser at konkurranseevnen for granat vil være blant de beste i verden.

Granatproduksjonen fra Engebø er i første omgang planlagt til 260 000 tonn per år, og hvis dette hadde vært tilgjengelig i dag ville volumet utgjort nesten 15 prosent av verdensmarkedet. Markedsandelen er altså betydelig større enn for rutil.

Gjennom avtalen med Barton Group har Nordic Mining sikret avsetning for granatproduktene. Selskapet ser for seg et langsiktig samarbeid innen utvikling, produksjon, salg, markedsføring og distribusjon med dette selskapet.

I avtalen er Nordic Mining og Barton enige om salg og distribusjon av granatprodukter fra Naustdal til det nordamerikanske markedet.

-Den høye kvaliteten på granat fra Engebø og kostnadseffektiv logistikk kombinert med Bartons markeds- og teknologikompetanse ventes å gi god konkurransekraft, sier Fossum.

Ingen miljøtrussel

Opp mot 20 prosent av råmalmen som hentes ut av forekomsten vil bli utnyttet med den anbefalte produksjonsprosessen. Det betyr at avgangen, deponert på 320 meters dyp over et 4,4 km2 stort areal i Førdefjorden, rett utenfor gruven og prosessanlegget, blir betydelig mindre enn tidligere antatt. Det er nettopp avgangen som har vært det store stridstemaet de siste årene.

Etter en omfattende konsekvensutredning med 44 ulike delrapporter og et svimlende antall millioner kroner brukt på konsulenter, ble miljøvernmyndighetene og regjeringen til slutt overbeviste om at deponering ikke ville volde ubotelig skade på fjordmiljøet. Den endelige utslippstillatelsen forelå i 2015 (GEO 03/2015; «Fornuften seiret»). «Gruvedriften i Engebø i Sogn og Fjordane er forsvarlig,» uttalte miljøvernminister Tine Sundtoft den gangen.

Malmen fra Engebøfjellet er som vi har hørt nesten helt fri for radioaktive mineraler. Radioaktive stoffer fra avfallet i den påtenkte gruven utgjør derfor ikke noen fare for livet i fjorden. Malmen inneholder heller ikke tungmetaller i større konsentrasjon enn det som er påvist i bunnsedimentene.

-Kjemikaliene som benyttes i flotasjon er biodegraderbare og vil ikke bli sluppet ut i skadelige konsentrasjoner. Kjemikalier i avgangen bør således heller ikke gi grunn til bekymring, hevder Fossum.

 Nordic Mining

Nordic Mining har en variert prosjektportefølje. I tillegg til utvikling av rutil- og granatforekomsten i Engebøfjellet, er selskapet engasjert i utvinning av litiumholdige mineraler og produksjon av litiumkarbonat i Finland gjennom det deleide selskapet Keliber. Det har også rettigheter til undersøkelse og drift på en forekomst med høyren kvarts i Kvinnherad kommune i Hordaland, samt undersøkelsesrettigheter i Seilandregionen i Troms og Finnmark hvor det er påvist et prospektivt område med sulfidmineralisering (GEO 02/2015; «Ukjent forekomst under lupen»). Nordic Mining har også vist interesse for å delta i letingen etter undersjøiske mineralforekomster (GEO 03/2017; «Nødvendig med kartlegging»).

Fire års ventetid

Prosjektstudien (PFS) er ferdigstilt. Neste steg er det bransjen kaller Definitive Feasibility Study (DFS) – en mulighetsstudie – som det tar ca. tolv måneder å fullføre.

-Her er vi allerede i gang, og målet er å sørge for en sømløs overgang til Front End Engineering Design (FEED), sier Fossum.

På godt norsk innebærer det at ingeniørarbeidet kan begynne, samt at selskapet kan starte opp med innkjøp av alt gruve- og oppredningsutstyr. Denne delen av jobben tar det ca. seks måneder å fullføre, hvilket betyr at byggingen kan starte om mindre enn to år. I beste fall rykker maskinene inn før midtsommer 2019. Gruven kan være i drift allerede i 2021. Om bare fire år.

Utbyggingen vil kreve en investering på ca. 1,7 milliarder kroner Det krever eksterne investorer i kombinasjon med lånefinansiering.

-Lånefinansiering krever stor nøyaktighet. I mulighetsstudien må vi derfor blant annet gjøre omfattende tester av de forskjellige trinnene i oppredningen. Målet er å redusere den tekniske risikoen. En annen viktig oppgave er å forankre prosjektet i markedet.

Uansett, Nordic Mining har gjort et kvantesprang mot å starte opp ny gruve, mot alle odds.

-Vi er i ferd med å bygge en ny, langsiktig eksportindustri på en rik mineralforekomst som kan avhjelpe verden med verdifulle og miljøvennlige råstoffer, konkluderer Ivar S. Fossum, konsernsjef i Nordic Mining.

Det er god grunn til å tro at det ambisiøse selskapet er i ferd med å skrive et nytt kapittel i en ærerik norsk bergverkshistorie.

Det viktigste fra de siste dagene

Jordens indre krefter

“Er dere klare?”

Thulitt – fordi den er så vakker


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments