NGU og forskere ved andre institusjoner burde bidra med sin kompetanse i samfunnsdebatten, mener Knut Bjørlykke.

Hvor er NGU?

Utnyttelsen av våre geologiske ressurser har ledet til en diskusjon om gruvedrift og sjødeponi. Men hvor er NGU i denne debatten? spør Knut Bjørlykke.

I et møte om mineralressurser og det grønne skiftet på Tøyen Hovedgård i forrige uke ble mineralenes betydning for å løse klimakrisen diskutert. Møtet var arrangert av Norsk Bergindustri, Norsk Industri, LO og Arbeidsmandsforbundet.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen holdt også innlegg. Men det var kun bidrag fra én geolog: Sven Dahlgren snakket om viktigheten av å  sikre industriens tilgang til metaller og mineraler.

Det var derimot ikke noe bidrag fra NGU. NGU skal være den sentrale institusjonen når det gjelder malmer, mineralressurser og geologisk relaterte miljøproblemer. I det hele er det viktig at forskere og  fagfolk, også geologer, bidrar med sin kompetanse når det er relevant i forhold til  politiske vedtak og samfunnsdebatten.

Forskere fra NGU, men også andre, statlige institusjoner, for eksempel universiteter og forskningsinstitutter, burde i de fleste tilfelle også på eget initiativ kunne uttales seg offentlig basert på sin kompetanse, uten tillatelse fra ledelsen, hvis det ikke er spesielt sensitivt.

Slik det er nå, kan politikere og byråkrater fritt komme frem med informasjon som passer dem, men som er helt uriktig og uten faglig dekning.

Det er viktig at de blir korrigert av forskere og fagfolk. Saken om “dumping” av gruveavfall i Repparfjorden er bare et eksempel. Det er for mye ideologi  og for lite fag i miljøsaker.

 

KNUT BJØRLYKKE,
professor emeritus

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments