I rauhaugitt er mineralene med REE-metallene (representert ved brune flekker) fordelt på en annen måte enn i de andre bergartene i Fensfeltet. Det betyr at malmen kan oppkonsentreres på en enklere måte. Gjennomsnittlig innhold av REE-oksider i den delen av Fensfeltet som REE Minerals har undersøkt gjennom boring er 1,08 prosent. Konsentrasjoner opp mot fem prosent forekommer over kortere intervaller. Foto: Halfdan Carstens

Jakter 60 millioner

REE Minerals er i støtet for å finansiere mulighetsstudier for gruvedrift på en «grønn» bergverksressurs.

– Vi ønsker å utvikle en ressurs som kan være en viktig leverandør av mineraler til det grønne skiftet, proklamerer Thor Bendik Weider, styreleder i REE Minerals.

Den siste tiden har han sammen med resten av styret, godt assistert av Alpha Corporate Finance, brukt til å forberede et framstøt for å skaffe nye investorer til videre utvikling av forekomsten med sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet i Telemark. Det som blir betegnet som EUs største REE-forekomst (GEO 06/2017: «Fensfeltet: En europeisk ressurs»), og som har volum nok til å forsyne industrien i EU med disse ettertraktede grunnstoffene i flere tiår framover.

Grundig undersøkt

REE Minerals har kommet langt i å kartlegge og avgrense ressursen med hjelp av det anerkjente danske konsulentselskapet 21st North.

– Vi boret 15 hull i 45 grader ned til 130 meter som ga oss en god tredimensjonal oversikt over ressursens sammensetning nedover i bakken. Geologfirmaet 21st North beregnet etter disse boringene en minimum, indikativ størrelse for de sjeldne jordartene til 0,9 millioner tonn REE-oksider, sier Breda-Ruud, arbeidende styremedlem i REE Minerals AS siden 2011.

Til sammenligning anslo USGS i fjor at verdens totale ressurser av REE-metaller er ca. 120 millioner tonn.

Det spesielle er at anrikningen fortsetter mot dypet.

– Ingen av de 15 hullene har nådd bunnen av forekomsten, og de har heller ikke avgrenset den sidelengs. Vi utvidet derfor programmet med å bore ett hull ned til 300 meter, og boringen viste at ressursen fortsetter videre nedover i bakken, noe som kan indikere en størrelse på mer enn to millioner tonn malm. Det er derfor svært sannsynlig at den er en av de største forekomstene i den vestlige verden.

– Våre laboratorietester er også svært oppmuntrende. De beviser at ressursen er utvinnbar med kjente og rimelige oppredningsmetoder, og den er dermed den eneste påviste forekomst av utvinnbare sjeldne jordartmetaller i EU, tilføyer sivilingeniøren.

Dersom Alpha vil lykkes med å finne en partner til REE Minerals, kan gruva komme i drift innen det har gått fem år.

Trenger investor

– I første omgang trengs rundt 25 millioner kroner til å fullføre det allerede påbegynte pre-feasibility-studiet, samt anslagsvis 35 millioner kroner til å gjennomføre en «definitiv» feasibility-studie, forteller Weider.

Weider er siviløkonom og innehar en rekke styreposisjoner i tillegg til ledervervet i REE Minerals. Weider har også vært med siden begynnelsen og gjort sitt til å finansiere framdriften gjennom seks-sju år. Men nå trengs friske penger for å avlaste de 150 aksjonærene som har bidratt med ca. 40 millioner kroner så langt.

– Vi ser på tre forskjellige modeller for finansiering, forteller Weider.

Det ene ytterpunktet er å få inn nok penger fra finansielle investorer til å utvikle ressursen på egen hånd. Det betyr i så fall at Norge kan få et helt nytt bergverksselskap med hovedkontor i Norge. Ikke ulikt den modellen som Nordic Mining opererer under.

Det andre ytterpunktet er at et utenlandsk selskap går inn som en industriell investor, kjøper alle rettigheter og løser ut alle de eksisterende aksjonærene. Konsekvensen er at ressursen blir forvaltet fra et hovedkvarter utenfor landets grenser. Titania er et eksempel på denne modellen.

– I mellom disse to er det mange muligheter der også de nåværende investorene blir med videre.

– Nå i 2. kvartal starter vi prosessen med å spore opp mulige investorer. Alpha Corporate Finance, som har vært med oss i mange år og løpende gitt strategiske føringer for hva som er verdiskapende, har en lang liste med kandidater, og før sommeren bør vi ha en god indikasjon på interessen i markedet, mener Weider.

Målsettingen er å få på plass de nødvendige millionene innen seks til ni måneder. I løpet av året, altså.

Behov for gruve

Breda-Ruud hevder det er et behov for oppstart av nye gruver som driver utvinning av REE-malmer.

– Vi har uttalelser fra Adamas Intelligence, spesialister på strategiske metaller og mineraler, som påstår at det må åpnes en ny gruve med en kapasitet på ti tonn REE-oksider hvert år for å demme opp for den framtidige etterspørselen, og i henhold til vår plan vil gruva i Fensfeltet produsere ca. ti tonn per år, sier Breda-Ruud.

– Adamas Intelligence tror ikke Kina vil kunne dekke den voksende etterspørselen alene, fordi de av miljøhensyn må stenge mye av den nåværende produksjonen. I tillegg påvirkes også Kina av de økonomiske tyngdelovene, og de kan derfor ikke fortsette med å dumpe billige metaller ut i markedet, slik landet gjorde for bare noen få år siden, supplerer Weider.

REE Minerals sitter på analyser fra Adamas Intelligence som viser at prisene vil stige sterkt i tiden fremover, drevet av produkter som er nødvendige for gjennomføringen av det grønne skiftet. I dag ligger gjennomsnittsprisen for sammensetningen til REE Minerals på ca. 18 dollar per kg, men forventes av Adamas Intelligence å stige til 25 dollar per kg innen 2025.

Informerer nærmiljøet

Både Weider og Breda-Ruud har troen på at de vil lykkes. Derfor jobber REE Minerals parallelt med å informere kommunen, mulige leverandører og andre interessenter i lokalsamfunnet.

– Vi har møtt positiv velvilje hos ordføreren, kommuneadministrasjonen, næringslivsjefen og plansjefen, for å nevne noen. Årsaken kan være at Ulefoss har en gammel gruvehistorie. De fleste i tettstedet har for eksempel helt sikkert vært i Gruveåsen og kikket ned i de dype hullene og tittet inn i de trange gruvegangene. Behovet for arbeidsplasser kan også være en medvirkende årsak.

Det skal likevel kjempes noen harde kamper framover, og styrelederen tar ikke lett på den utfordringen som miljøvernbevegelsen representerer. Men, som han sier, du får ikke det ene (underforstått «grønne mineraler»), uten det andre (underforstått gruvedrift). For hvis verden vil ha et grønt skifte, da må vi også ha gruvedrift på blant annet REE-malmer. Og få steder kan dette gjøres mer miljøvennlig enn på Fen i Telemark, hevder han.

– Den store planen er å komme starte gruvedrift på Fen i løpet av få år, avslutter Thor Bendik Weider.

Håkon Breda-Ruud nikker samtykkende. Det samme ville helt sikkert daglig leder Aslak Aslaksen også gjort. Men denne dagen er han i møte med kommuneadministrasjonen på Ulefoss.

Det viktigste fra de siste dagene

En gigantisk mineralforekomst

Vil stikke kjepper i hjulene

En sandkasse av kalk


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments