Utakleiv på yttersida av Vestvågøya, sideveg fra Nasjonal turistveg Lofoten. ©Foto: Steinar Skaar / Statens vegvesen

Lønnsomt grunnfjell

Oppsprukket og forvitret grunnfjell gir gode reservoarbergarter for olje. På land finner geologene gode analoger.

Geokalender 2019 januar måned er sponset av Lundin Norway.

Opp gjennom historisk tid har det norske grunnfjellet vært til gavn for et fattig folkeferd, og siden 1600-tallet har gruvedrift på malmer og mineraler vært særdeles viktig for mange utkantstrøk. De kan takke rikdommene i eldgamle bergarter for sin eksistens.

På fastlandet tjener grunnfjellet i dag også som kulisse for et vakkert og vilt landskap som følge av isens herjinger gjennom et par millioner år, og med en kombinasjon av røff natur og gammel kultur har steder som Lofoten endt opp som en populær turistattraksjon.

Så viser det seg at «grunnfjellet» på den norske kontinentalsokkelen – det oljegeologene kaller basement – også kan være svært verdifullt. Det kom som en stor overraskelse på de fleste da Lundin Norway for ti år siden boret inn i siluriske granitter på Utsirahøyden i Nordsjøen og påviste olje som kan produseres.

Forklaringen er at granittene er oppsprukket og senere forvitret, og at de derfor er både porøse og permeable. Ekstra interessant blir det når «fastlandsgeologene», de som kjenner den norske berggrunnen som sin egen bukselomme, blir oppmerksomme på at det også forekommer forvitret grunnfjell flere steder på land, for eksempel i Lofoten og Vesterålen.

Les hele historien om Rolvsnes og det lovende prospektet Goddo i GEO 08/2018:

“- Dette reservoaret er unikt, sier Else Margrethe Grandal, seniorgeolog i Lundin Norway.

Kollegaene bekrefter at hun har sine ord i behold. Det finnes sannsynligvis ikke noe tilsvarende reservoar andre steder i verden. I alle fall har ikke geologene i Lundin funnet noe som ligner i sin søken etter en analog som de kan lære av.

– Det nærmeste vi kommer for å finne noe som ligner er faktisk landskapet og berggrunnen på Bømlo, øygruppen utenfor Stord, forteller sjefsgeofysiker Jan-Erik Lie.

Forklaringen på dette paradokset er at de harde, siluriske bergartene på Bømlo har blitt slitt ned til et peneplan, at de er gjennomskåret av sprekke- og forkastningssystemer på mange skalaer, og at de tett opp til sprekkene er sterkt forvitret, på mange forskjellige skalaer. At bergartene er forvitret …”

Fra lufta bærer landskapet på Bømlo tydelig preg av at berggrunnen er både oppsprukket og forvitret. Her kan derfor geologene fritt vandre rundt og late som om de er midt inne i et reservoar langt ute i Nordsjøen.
Illustrasjon: Google Earth

En milepæl

På sensommeren i fjor kunne Lundin Norway stolt fortelle at en horisontal brønn gjennom et basementreservoar har gode reservoaregenskaper, og en produksjonstest viste at oljen flommet i store mengder. Dette var svært godt nytt for norsk sokkel. Testen var en bekreftelse på at oppsprukne og forvitrede granitter og gneiser kan være gode reservoarer. Det endelige beviset foreligger imidlertid ikke ennå. Lundin planlegger en langtidstest over ett år. Hvis den er vellykket, har utforskningen av hydrokarbonpotensialet på norsk sokkel definitivt nådd en ny milepæl.

Januar

 

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Går egne veier

Er bergenserne dumme?


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments