På skattejakt i Sølvgruvene

Kongsberg ruver i norsk bergverkshistorie, og gruvene har lenge vært et attraktivt stoppested for barnefamilier. Etter filmsuksessene med Olsenbanden jr har langt flere barn blitt interessert i å besøke gruvene. Den gavepakken har Norsk Bergverksmuseum utnyttet på en forstandig måte.

Et besøk på Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg byr på fascinerende historier og varierte opplevelser for store og små, og museet med myntstøperiet, gruvene, Sakkerhusene (gruvearbeidernes bolig), Bergseminaret, det enestående kulturlandskapet, en nervepirrende skattejakt og mye, mye mer er vel verd et besøk.

Her kan bergverksinteresserte, lærevillige voksne og ikke minst nysgjerrige barn lære mer om hvordan sølvet på Kongsberg ble funnet, på hvilken måte det ble utvunnet og hvordan livet som gruvearbeider var under helt andre forhold enn vi kjenner i dag. De minste får dessuten gå på skattejakt i gruva og prøve seg som steinarbeidere og myntpregere. Og det er nesten enda mer eventyrlig enn å være på samme sted som Olsenbanden jr. for noen år siden jaktet på kongens kronjuveler.

”Vår ferd startet på Bergverksmuseet

Opplevelsene fra Olsenbanden-filmen er den viktigste grunnen til at de aller fleste turistene konsentrerer oppholdet om gruvene i Saggrenda og aktivitetsplassen utenfor. Vår ferd startet likevel på museet i Kongsberg sentrum. Det holder til i Sølvverkets gamle smeltehytte fra 1844.

Stikkordet er byttehandel

I den ene delen kan vi beundre eksemplarer av verdens største og flotteste samling av sølvstuffer med trådsølv og krystaller – de skattene som gjorde at gruvene ble verdenskjent etter etableringen for 387 år siden, og en lang rekke andre vakre mineraler fra Kongsberg.

– De eldste eksemplarene av sølvskattene skaffet Sølvverket seg allerede på 1830-tallet, og 15. mars 1841 ble det ved kongelig resolusjon opprettet en mineral- og boksamling, som etter hvert ble utvidet til å gjelde mange typer gjenstander, og dette var grunnlaget for etableringen av Sølvverksmuseet i 1938 og dernest Bergverksmuseet i 1965. Norsk Bergverksmuseum regner denne siste datoen som sin opprinnelsesdato, forteller fagsjef Fred Steinar Nordrum, som siden han ble ansatt i 1978 har hatt ansvaret for å utvide samlingen.

Det har han gjort på en utmerket måte. Fra 1978 har museet bygget opp en stor samling norske mineraler i tillegg til Kongsberg-samlingen. Det startet med malmprøver og industrimineraler, og ble etter hvert utvidet til også å omfatte mineralstuffer og smykkesteiner. Stuffene er anskaffet ved innsamling, kjøp og bytte.

Tre samlinger fra før 1900, fra Danmark, USA og Norge, er blant annet anskaffet. Noen skatter er dessuten kjøpt på mineralmesser i utlandet. Der er trådsølv fra Kongsberg en svært ettertraktet vare, og Kongsbergs berømmelse virker som en døråpner mot samlere, handlere og museer.

Et tapt skattkammer

I den andre delen av museet får de besøkende inntrykk av de fasene gruvedriften gjennomgikk fra sølvet ble funnet og verket etablert i 1623, og frem til det siste sølvet på Kongsberg ble smeltet i 1958. Da var 335 års gruvedrift slutt, og 1350 tonn sølv hadde blitt utvunnet. Det imponerer neppe dagens sølvverksarbeidere rundt om i verden, som til sammen produserte nesten 21.000 tonn bare i 2007. Men den gangen sølvet ble funnet, var det edle metallet en meget viktig skatt. Særlig for Kong Christian 4. som var konge i Danmark-Norge fra 1588 til 1648. Han håpet at sølvet på Kongsberg kunne finansiere både byggeprosjekter og kriger, og besøkte stedet for første gang allerede året etter funnet, i 1624. Da ble også byen Kongsberg grunnlagt.

”Fem dagers uke

Sølvverket ble likevel ikke det skattkammeret som kongen hadde håpet. I perioder gikk det med store overskudd og bidrog vesentlig til statens finansiering, men i lange perioder gikk det med store underskudd. På slutten av 1700-tallet var underskuddene så store at Sølvverket offisielt var nedlagt fra 1805 til 1816, men med smådrift enkelte steder.

En stor arbeidsplass

Utstillingene og de mange gjenstander som er samlet fra Sølvverkets historie gir publikum rik anledning til å studere hvordan de viktigste gruveredskapene så ut, og hvordan teknologien ble endret. Den formidler dessuten hvordan gruvene i starten ble drevet av innvandrede tyske bergmenn, som satte sitt preg på byen og samfunnet.

De mest vitebegjærlige, de som gjerne vil vite enda mer om hvordan de lette etter sølv, kan dessuten få dette demonstrert på de få skjermene som står rundt omkring i rommet. Det passer bra også for dem som raskt blir utålmodige av å gå rundt og studere plansjene i et forholdsvis tradisjonelt museum med monter etter monter med diverse gjenstander.

Utstillingen byr på flere eksempler på hvordan livet for en gruvearbeider kunne arte seg. Antallet gruvearbeidere varierte fra noen hundre til flere tusen. På det meste, rundt 1770, var 4000 gruvearbeidere direkte sysselsatt ved Sølvverket. I tillegg var 2000 bønder knyttet til driften gjennom bl.a. hogst, kjøring, fløting og kullbrenning.

– Gruvearbeidet var fysisk krevende, og det kunne være farefullt, forteller guiden Vidar.

En dukke som forestiller en skadd gruvearbeider, og som sitter i en enkel, men effektiv ”båre” som det var mulig å frakte skadde på, illustrerer dette.

”Filmen ga økt besøkstall

– Gruvearbeiderne behersket en etterspurt kompetanse, og deres arbeidssituasjon var friere enn alle de husmennene som fantes rundt om i Norge. Sølvverksarbeiderne hadde for eksempel fra starten av ordnet arbeidstid (fem dagers uke), sykepengeordning, samt pensjoner til arbeidsuføre og bergmannsenker. Bergmennene hadde dessuten fri behandling hos bergkirurgen og berglegen, og de hadde gratis medisiner. De hadde dermed et større sikkerhetsnett spent rundt seg enn de aller fleste andre i samfunnet.

I sporene etter Egon, Kjell og Benny

Med denne informasjonen som bakteppe, drar vi til Saggrenda – der gruvene var – og blir med inn i Kongens gruve. Og for de minste er det her eventyret starter for alvor. De aller fleste av dem har nemlig sett filmsuksessen om Olsenbanden jr. og Sølvgruvens hemmelighet, der Egon, Kjell og Benny er på en halsbrekkende jakt i Kongens mørke gruver for å finne den verdifulle skatten – Kongens kronjuveler – som lå gjemt i gruva, og å sikre seg den før skurkene får klørne i den. De kjenner seg derfor igjen allerede når de ser gruvetoget, og synes det er stor stas å ta turen inn i den samme gruva som sentrale scener fra Olsenbanden jr. utspilte seg i.

Dette potensialet har Norsk Bergverksmuseum utnyttet.

– Vi ønsket å prioritere formidling av ”de ekte varene”, og ikke dynge ned ungene i juggel og plastikk, forteller Halvor Sælebakke som arbeider i publikumsavdelingen og har hovedansvaret for gruva og aktivitetene i Saggrenda.

– Derfor har vi lagt vekt på at de skal oppleve noe som gir assosiasjoner til filmen, men som samtidig er knyttet til norsk bergverkskultur.

Det er ingen tvil om at ungene liker det de ser og opplever. Eventyret starter med et skattekart. Dette får de utdelt før turen med gruvetoget starter på den 2,2 kilometer lange turen innover i fjellet. Nå skal også de få gå på skattejakt. Skattene er skjult i opplyste kister som er strategisk plassert rundt om i gruvegangene. De er fulle av ”edle” steiner, som barna får forsyne seg av, noe som er en artig opplevelse i seg selv. På skattekartet står det dessuten at de vil få bruk for dem senere. Her skapes en forventning om at de skal oppleve enda mer, og er mer enn nok til å opprettholde spenningsmomentet for de små.

Turen i gruva er dessuten en opplevelse i seg selv. Utstyrt med gule hjelmer vandrer vi etter guiden vår. Det er mørkt og litt skummelt. Vi går forbi gruvearbeidere, får studere en gammel heis, og lærer mer om livet i gruva for de som jobbet der for flere hundre år siden. De som allerede har vært i museet, får nå i enda større grad enn ved montrene anledning til å forstå hva gruvearbeid innebar av fysisk slit, håndverkskunst og teknologiske utfordringer.

Glitrende kobberkis og harde granater

Ute i dagslyset går turen til aktivitetsplassen. Der skjer det mye rart. Her kan noen av glass-steinene veksles inn slik at ungene får prege sin egen mynt på noenlunde samme måte som de gjorde det i Kongsberg for 300 år siden. Ved skeidebenken får de utdelt hammer, meisel og vernebriller. De heldige greier å slå løs fine mineraler, og er mektig stolt når de kan putte glitrende kobberkis og harde granater i lomma. De kan selv vaske ut ekte sølv som de får med seg hjem. Inne den lille gruvegangen som er laget på aktivitetsplassen brenner et bål, slik at ungene får demonstrert hvordan de gamle bergbrytningsteknikkene virket.

Besøkstallene viser at publikum verdsetter slike aktiviteter og opplevelser.

– Før Olsenbanden jr. drog til Kongsberg i 2006, hadde vi om lag 60 000 besøkende per år. Det året filmen ble lansert, økte besøket til nesten 91 000, konstaterer Sælebakke fornøyd.

Men selv om filmen gjorde langt flere enn før oppmerksomme på Sølvgruvene, satset også bergverksmuseet offensivt på å selge hva de hadde å by på.

– Vi samarbeidet med hele turistnæringen i byen og brukte 2,8 millioner kroner på å markedsføre aktivitetene våre. Det tror vi er en viktig forklaring på den markante økningen.

I 2008 kunne museet telle opp om lag 80 000 besøkende da sesongen, som for alvor starter etter 17. mai og varer frem til september, var omme. Det er staben ved museet meget fornøyde med. I 2009 så det også ut til å gå rette veien. Vi besøkte gruven like etter at sesongen var åpnet, og selv om været slett ikke viste seg fra sin beste side, var gruvetoget nesten fullt, og aktiviteten utenfor gruva var upåklagelig.

Ekte varer selger altså godt. Og opplevelsene og aktivitetene er tett knyttet sammen med de historier om bergverksdrift og bergverkskultur som museet ønsker å formidle. Et besøk på Kongsberg er derfor vel verd et besøk for både store og små.

Lars slår ut krystaller og får en liten samling med seg hjem som minne. Foto: Anne Kristine Børresen

Lars slår ut krystaller og får en liten samling med seg hjem som minne.
Foto: Anne Kristine Børresen

Norsk Bergverksmuseum

Sølvverkets samlinger ble opprettet 1. mars 1841 og hadde faste åpningstider alt på 1880-tallet. I 1938 ble Sølvverksmuseet etablert. Museet formidlet historier fra Sølvverkets ulike faser og forvaltet det som var det første offentlige vernet av et industrihistorisk kulturminne i Norge. Museet ble landsmuseum og skiftet navn til Norsk Bergverksmuseum i 1965. Med dette fikk det også som oppgave å forske og formidle fra andre deler av bergverkshistorien i Norge.

www.norsk-bergverksmuseum.no

Det viktigste fra de siste dagene

En gigantisk mineralforekomst

Vil stikke kjepper i hjulene

En sandkasse av kalk


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments