Titania brukte Jøssingfjord til deponering mellom 1960 og 1984. Foto: Gunleiv Hadland via Wikimedia Commons

Resultatene må ut

Satsingen i forskningsprosjektet NYKOS har gitt økt kunnskap om sjødeponering. Nå må bergindustrien sørge for å gjøre resultatene kjent.

SINTEF har gjennomført et større forskningsprosjekt vedrørende sjødeponering (NYKOS). Dette kommer i tillegg til en rekke andre studier vedrørende sjødeponi der norske forskningsinstitusjoner har vært involvert.

NYKOS var 80 prosent finansiert av Norges forskningsråd, og sju bergverksbedrifter har deltatt aktivt med både kapital, innsats, data og erfaringsmateriale.

Vedr. Nussirs deponiplaner i Repparfjorden

«Tester viser at det vil avgis ca. 30-40 kg kobber per år fra deponiet. Fjorden tilføres naturlig ca. 600 kg kobber per fra Repparfjordelva.

Fra heftet Det grønne skiftet trenger mer kobber. Nussir, 2019

Resultatet er at storsamfunnet sitter igjen med mye ny kunnskap som er til stor nytte når diskusjonen om etablering av sjødeponi går bredt. I første omgang kan Miljødirektoratet nyttiggjøre seg resultatene, og dette vil det selvsagt ta fordel av hver gang det blir bedt om å vurdere å gi tillatelse til deponering av gruveavfall på bunnen av en norsk fjord.

I tillegg bør allmennheten også få bedre kjennskap til fordelene ved sjødeponering kontra landdeponering. Bergverksindustrien bør selv legge en strategi for å nå ut.

På NYKOS sitt avslutningsseminar i midten av mai sa Bellona seg villig til å bistå. Det er interessant.

Det viktigste fra de siste dagene

Uviten(het)skam

Vil stikke kjepper i hjulene

Mer olje i basement


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments