Sjødeponi mest miljøvennlig

Mineralindustri i Norge er god miljøpolitikk. Bruk av sjødeponi kan gjøre den enda bedre, skriver to professorer ved NTNU i en kronikk i DN.

«Norge har store uutnyttede mineralressurser. Likevel importerer vi det aller meste vi bruker av metaller og industrimineraler,» skriver professorene Rolf Arne Kleiv og Sunniva Haugen ved Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, i en kronikk i DN 19. mai.

Tanken går til debatten rundt deponering av avfall i Førdefjorden fra den påtenkte gruven i Engebøfjellet (GEO 03/2015). Mange har nemlig tatt til orde for at vi ikke trenger å produsere disse – for det moderne samfunnet – livsviktige mineralene her hjemme. Det er allerede nok på verdensmarkedet.

«I dag tas mesteparten av miljøkostnadene ved dette forbruket utenfor Norge, ikke sjelden ved bruk av lite miljøvennlige produksjonsprosesser i land der miljøvern, arbeidsmiljø og menneskerettigheter står svakt. Burde vi ikke ta en større del av ansvaret selv?» spør de to.

I debatten har det også kommet frem at det er et ønske om å bruke mest mulig av overskuddsmassene, noe NTNU forsker aktivt på, men det vil likevel alltid være nødvendig å deponere betydelig mengder med masser. Årsaken er at det aller meste er «gråstein» som ikke lar seg videreforedle uten store kostnader. «Mange av anvendelsene representerer lavprisprodukter som bare tåler noen få mil på vei før frakten blir dyrere enn lasten,» skriver Kleiv og Haugen.

Det står da mellom sjødeponi og landdeponi, og de to professorene har et litt mer nyansert bilde på sjødeponi enn det som ellers kommer frem i den offentlige debatten.

«Vi har et ansvar for å finne de beste deponiløsningene, og dette kan kun oppnås ved å gjennomføre en grundig konsekvensanalyse i hvert enkelt tilfelle. Ingen forekomster eller resipienter er like. Enkelte steder vil sjødeponering være uakseptabelt, mens det andre steder vil kunne representere en klar miljøgevinst. Det ville derfor vært både uansvarlig og misforstått å innføre et generelt forbud mot deponering i sjø,» heter det i kronikken.

De to mener at et sjødeponi kan representere en trygg og stabil plassering av overskuddsmassene i et kjemisk miljø som gir minimal forvitring og utlekking av tungmetaller, og «enkelte steder er sjødeponi den beste løsningen.»

«Der forholdene ligger til rette vil mineralproduksjon i Norge med deponering i sjø være god, ansvarlig miljøpolitikk. Slik kan vi ta en større del av ansvaret for miljøeffektene av vårt eget forbruk og sørge for at disse ikke blir større enn nødvendig,» konkluderer Rolf Arne Kleiv og Sunniva Haugen i kronikken i DN 19. mai.

Det viktigste fra de siste dagene

En gigantisk mineralforekomst

Vil stikke kjepper i hjulene

En sandkasse av kalk


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments