Sju fakta om gruvedrift

NHO lister opp 7 fakta vedrørende den planlagte gruvedriften i Kvalsund kommune.

Gruven i Nussir-fjellet blir den første nye gruven i Norge i moderne tid. Prosjektet har vært utredet og saksbehandlet i mer enn ti år før selskapet Nussir ASA nå har fått alle nødvendige tillatelser for gruvedrift i Kvalsund i Finnmark. Her følger 7 fakta om Nussir-saken, skriver nho.no.

1: Hva skal utvinnes?

Nussir-feltet ble oppdaget på slutten av 1970-tallet og er en av Norges og Europas største kobberforekomster. Frem til 1978 (fra 1972, red. anm.) ble det utvunnet kobber her i et dagbrudd. Nussir ønsker nå å hente ut gjenværende kobberressurser ved underjordisk drift. Det planlegges å ta ut 25 millioner kubikkmeter masse over en driftsperiode på 25-30 år.

2: Hvor mange arbeidsplasser vil skapes?

Selskapet anslår at driften ved Nussir vil gi 150-200 arbeidsplasser i Kvalsund kommune i Finnmark, som i dag har rundt 1000 innbyggere. Årlig omsetning er anslått til om lag 700 millioner kroner. Ifølge konsesjonsvedtaket fra Næringsdepartementet forventes det at gruven vil sysselsette om lag 150 årsverk, og dessuten rundt 200 arbeidsplasser i andre næringer i Nord-Norge.

3: Er konsekvensene ordentlig utredet?

Nussir-prosjektet har vært utredet og saksbehandlet i snart ti år.

Kommunen og fylket ønsker prosjektet velkommen, og har godkjent reguleringsplanen. Det samme har regjeringen gjort.

Miljødirektoratet har gitt tillatelse etter forurensingsloven, og Klima- og miljødepartementet har stadfestet tillatelsen etter klagebehandling.

Næringsdepartementet har nå også gitt driftskonsesjon.

4: Hva har kobber-gruver med “grønt skifte” å gjøre?

Vi mennesker har alltid vært avhengig av mineralske råstoffer. Det grønne skiftet handler om å kutte utslipp av klimagasser gjennom å erstatte fossil energi i transport, kraftproduksjon og industri med fornybar energi fra vann, vind, sol, og andre utslippsfrie løsninger. Paradoksalt nok øker det behovet for gruvedrift og utvinning av grønne mineraler som kobber, kvarts, litium, titan og sjeldne jordartsmetaller.

Kobber er nødvendig for å produsere, transportere og bruke strøm. Elbiler, vindmøller, solcellepaneler, kraftledninger og andre elektriske produkter er helt avhengig kobber.

Etterspørselen etter kobber er sterkt økende blant annet på grunn av det grønne skiftet, men tilgangen er begrenset.

Behovet for kobber i verden de neste 25 årene overstiger alt det som er utvunnet hittil i historien.

I dag importeres det meste fra utviklingsland med svakere regulering både av miljøhensyn og hensyn til helse, miljø og sikkerhet.

Nordmenn er storforbrukere av kobber. Derfor bør Norge bidra med utvinning av en stor og drivverdig forekomst i vårt land.

5: Hvorfor skal gruveavfallet lagres i sjødeponi i Repparfjorden?

Miljødirektoratet har gjort en grundig vurdering av hvor det er best å deponere avgangsmasse fra gruvene i Nussir-fjellet. Konklusjonen er at et sjødeponi er mer miljøvennlig og påvirker natur og kulturlandskap vesentlig mindre enn hvis massen skulle blitt deponert på land.

Undervannsdeponering foregår på fjord- og sjøbunnen på flere hundre meters dyp, og det er gjort grundige vurderinger av bunnforhold, strømninger, plante- og dyreliv og muligheter for utlekking. Konklusjonen er at sjødeponiet i liten grad vil påvirke fisk og artsmangfoldet i fjorden utover deponiområdet. Bunnfaunaen i deponiområdet vil bli påvirket i perioden deponeringen pågår. Imidlertid viser både norsk og internasjonal erfaring at livet vender tilbake til deponiområdet når prosjektene avsluttes.

– Den viktigste negative miljøeffekten er at 8 km2 (10–15 %) av arealene i Repparfjorden blir beslaglagt. De miljømessige ulempene vil i hovedsak være at bunnfaunaen i deponiområdet i Repparfjorden forsvinner som følge av at partikulært materiale plasseres på sjøbunnen i deponeringsområdet, og at det vil være negative effekter på bunnfaunaen også i en randsone rundt deponiet, sier Kari Kjønigsen i Miljødirektoratet, til Faktisk.no/NTB.

6: Går sjødeponiet ut over bestanden av laks og torsk?

Miljødirektoratet har brukt fire år på å behandle søknaden. De har konkludert med at vilkårene for å gi utslippstillatelse er oppfylt. Verken laksen eller torsken vil etter direktoratets vurdering bli særlig berørt av sjødeponiet.

7: Er Nussir-prosjektet i strid med reindriftsinteressene?

Norge er forpliktet til å vurdere hensynet til samisk kultur og levevis. Næringsdepartementet legger til grunn at tiltaket vil påvirke reindriftsinteressene i området, særlig reinbeitedistrikt 22 Fiettar som har vår- og sommerbeiter i området hvor tiltaket er planlagt.

Det er fastslått lite tap av faktisk reinbeiteareal, men en generell økt menneskelig aktivitet i området. Dette kan i verste tilfelle kan føre til unnvikelse av rein og til slutt lavere produksjon.

Til tross for en påvirkning på reindriftsutøverne, anser departementet at tiltaket ikke vil stride mot folkerettslige forpliktelser overfor samene. NFD har foreslått vilkår som skal avbøte ulemper for reindriften, blant annet stans i all aktivitet ved Ulveryggen i reinens kalvingsperiode, samt nedskalert drift i samme område så lenge reinen oppholder seg der.

Les også: Vi må utvinne mer mineraler for å nå klimamålene.

Det viktigste fra de siste dagene

Demokratiet utfordres

Jakter gull i Etiopia

50 år siden månelandingen


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments