Fra Nebbaren (707 m o.h.) på Stjernøy i Finnmark ser vi utover Stjernsundet som skiller øya fra fastlandet. Inne i fjellet ligger gruven hvor Sibelco Nordic driver på dypbergarten nefelinsyenitt for produksjon av nefelin, og midt i bildet ser vi Lillebukt der utslipp til fjorden av og til er godt synlige. Foto: Halfdan Carstens

Slipper ut lokale mineraler

I trygg forvisning om at sjødeponi ikke har noe skadepotensial vil Sibelco Nordic fortsette å slippe ut "gråstein" i fjorden utenfor anlegget.

Landdeponi kan gi store miljøavtrykk, og Miljødirektoratet har derfor klart uttalt at det ikke vil ha noe forbud mot sjødeponi (GEO 02/2019: «Vil ikke ha forbud»).

Problemene med landdeponi kjenner vi veldig godt fra for eksempel Folldal, Røros og Løkken. På disse stedene har malmgruver, som i dag er nedlagt, etterlatt seg forurensningskilder som ikke er lett å bli kvitt. Sjødeponi kan derfor, når forholdene ligger til rette for det, være en mye bedre løsning for omgivelsene.

I dag har vi i Norge 7 gruver som slipper gruveavfall ned på sjøbunnen.

Sibelco Nordic tar ut nefelinsyenitt på Stjernøy i Finnmark, og fordi oppredningen benytter magnetseparasjon (ingen bruk av kjemikalier) slipper bedriften kun ut rene mineraler, i hovedsak nefelin, feltspat, pyroksen, glimmer, amfibol og litt magnetitt.

I forbindelse med revidert utslippstillatelse blir det vurdert å flytte utslippspunktet dypere, slik at massene går rett ned på bunnen av Stjernsund. På den måten vil Sibelco Nordic sørge for at utslippene ikke havner på grunt vann, hvorpå forholdene i Lillebukt vil bli bedre.

Det viktigste fra de siste dagene

Uviten(het)skam

Vil stikke kjepper i hjulene

Mer olje i basement


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

1 Comment

  1. Undersøkelser på 1990-tallet viste at ‘gråstein’-avgangen fra Sibelco har en god K-gjødselvirkning på kulturplanter (gress, korn mm). Den ble da også Debio-godkjent som innsatsmiddel (steinmel) i økologisk landbruk og forsøkt markedsført under navnet ‘Altagro’.
    Beregninger viser at Altagro ville kunne dekke hele Norges behov for K-gjødsel og dermed erstatte langveisimportert K-klorid. I tillegg inneholder den flere viktige mikronæringsstoffer som ikke finnes i handelsgjødsel. Altagro er også saktevirkende sammenlignet med handelsgjødsel, noe som er positivt med henblikk på utvasking og avrenning fra jordbruksarealer.

    Men det er noen utfordringer/hindringer knyttet til bruken:
    1. Stjernøy ligger langt fra de sentrale jordbruksområdene, selv om det i dette tilfelle allerede er tilrettelagt for rimelig båttransport, også til utlandet (Nederland mm).
    2. Innholdet av K er betydelig lavere enn i K-klorid, dvs man ville trenge rundt 10x større tonnasje for å få samme K-gjødlingseffekt.
    3. Bruken ville kreve et godt organisert og muligens subsidiert distribusjonsnettverk av typen som finnes for landbrukskalk.

    Derfor blir Altagro inntil videre dumpet i havet, og det med god samvittighet, siden den jo er Debio-godkjent.

    michael.heim@nmbu.no,