Urtidsbergartene i Fensfeltet er for en stor del dekket av marine leirer som ble avsatt etter den siste istiden. Tynne avsetninger av leire og silt demper mye av gammastrålingen fra de uran- og thoriumrike bergartene, og derfor er det mindre stråling slike steder enn der bergartene kommer i dagen. Foto: Nome kommune

Stor – men ukjent verdi

I høst skal to dype borehull avdekke flere hemmeligheter om Fensfeltets geologi og mineralressurser.

– Det hersker liten tvil om at Fensfeltet inneholder en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller (REE), framholder Henrik Schiellerup, lagleder for mineralressurser ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Samtidig må vi erkjenne at vi ikke vet om forekomsten er drivverdig, eller hvilken verdi den egentlig representerer, påpeker han.

Og som vi også vet, er ikke ressursen tatt i bruk ennå. Det er fortsatt ingen som har klart å realisere kommersiell drift på disse ettertraktede metallene.

Økt ressursforståelse

Fensfeltet i Telemark er lite. Det dekker kun 4-5 kvadratkilometer på overflaten. Men fordi det er et gammelt vulkanrør (GEO 05/2015; «Vulkanrøret som ble en geologisk ressurs»), antar geologene at feltets bergarter strekker seg langt, langt nedover. Kanskje flere tusen meter.

Den dypeste boringen så langt er det REE Minerals som står bak. Men borehullet går kun til 300 meter, så geologene kan kun spekulere i hvordan bergartskroppen ser ut i dypet.

– Professor Ivar Ramberg gjorde tyngdemålinger over Fensfeltet på 70-tallet. Heller ikke disse målingene gav et klart svar på utstrekningen av vulkanrøret mot dypet. Derfor utfører NGU nå supplerende tyngdemålinger med bedre teknologi i et forsøk på å forstå hvor dypt ressursen kan strekke seg, forteller forsker og geofysiker Jan Steiner Rønning ved NGU.

Heri ligger også motivasjonen for å bore to dype hull ned til omtrent 1000 meter. Noe som selvsagt har stor akademisk interesse.

– Det kan komme mye god vitenskap ut av dette, sier Schiellerup og refererer til at hullet skal logges i tillegg til at de vil få meter på meter med kjerneprøver som skal analyseres.

Schiellerup presiserer imidlertid at hensikten med kjerneboringene først og fremst er å bidra til økt ressursforståelse.

– Gjennom mer kunnskap ønsker vi å modne ressursen, og på den måten bidra til at den blir interessant for de store gruveselskapene, sier Schiellerup.

Rønning ser også verdien av å undersøke varmepotensialet i vulkanrøret. Grunnvarme er interessant som grønn energi, så dette er noe han får med på kjøpet. Schiellerup på sin side er også interessert i hva dype data kan si om både niob og thorium. Niob er et kritisk metall, mens thorium har potensial til å bli en energiressurs i en fjern framtid.

«Dette er en gledens dag, og kan være starten på et nytt industrieventyr med utspring i Telemark, men det kan også være et nasjonalt industrieventyr vi står ovenfor.

Terje Søviknes, Olje og energiminister, til nrk.no, da han gjorde det kjent at regjeringen finansierer 2 dype hull med en ekstraordinær bevilgning på åtte millioner kroner.

Interessant mineralisering

– Fensfeltet er komplekst. Det er etter vår mening fortsatt ikke godt nok karakterisert, og vi kjenner ikke den fulle utstrekningen, framholder Schiellerup.

For å avhjelpe manglende kunnskap har offentlige penger tidligere blitt investert i både grunne borehull og geofysiske målinger. Men vi må ikke glemme at private investorer har lagt ned betydelige beløp i et avgrenset område (se separat artikkel).

Innenfor et lite område av Fensfeltet har REE Minerals investert 36 millioner kroner og boret 15 hull. Selskapet mener det har påvist en forekomst av bergarten rauhaugitt som kan være lønnsom å drive. REE Minerals er derfor klar til å foreta en mulighetsstudie basert på en forekomst som er rik på mange jordartsmetaller, og hvor metalloksidene forekommer i store «klumper». Det siste forenkler oppredningen vesentlig og skiller rauhaugitten fra andre forekomster i området. Optimistene snakker om verdier for flere hundre milliarder kroner (tilsvarende bruttoverdien av et ganske stort oljefelt på sokkelen).

Det tilligger ikke Schiellerup og Rønning å si noe om verdiene i Fensfeltet i form av kroner og øre. Det er ikke NGUs jobb. Det er gruveselskapenes ansvar å sette verdi på forekomster. NGU legger kun til rette med data. Dessuten, hevder de erfarne fagfolkene, har de per i dag på langt nær nok kunnskap. Fensfeltet trenger, selv om det er lite, mer data.

– Vi ser på Fensfeltet som en ressurs med meget interessant mineralisering, men per det er fortsatt ikke nok informasjon til annet enn å anslå verdien til null, sier Schiellerup.

Han går likevel så langt som å si at Fensfeltet har et potensial til å bli en viktig ressurs i Europa, og i alle fall har vi her Europas «kanskje mest interessante forekomst».

I riktig retning

Schiellerup benytter anledningen til å påpeke at Fensfeltet er svært dårlig undersøkt tatt i betraktning av de potensielle økonomiske verdiene det representerer.

– Vi mangler en helhetlig undersøkelse. De to boringene vi skal gjøre i høst er et skritt i riktig retning, avslutter laglederen.

 

GEO 04
Åtte millioner kroner

Regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold, Sven Dahlgren, har klart å overtale regjerningen til å bruke åtte millioner kroner på å kartlegge sjeldne jordarter (REE) i Fensfeltet (GEO 05/2015; «Vulkanrøret som ble en geologisk ressurs»). Prosjektet går over fire år.

NRK meldte at nyheten ble presentert i Stortingets vandrehall av ingen ringere enn næringsminister Monica Mæland (H) og olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Med Dahlgren til stede. Bevilgningen kommer etter at regjeringen hadde revidert statsbudsjettet som følge av det Søviknes kalte «et voldsomt trykk fra partikolleger og et bredt politisk miljø i Telemark».

– Dette er en gledens dag, og kan være starten på et nytt industrieventyr med utspring i Telemark, men det kan også være et nasjonalt industrieventyr vi står ovenfor, sa Terje Søviknes ifølge nrk.no.

Historien går tilbake til 2015 da Dahlgren presenterte planene for kartlegging av Fensfeltet. Et prosjekt som skulle gå over fire år, med en finansiell ramme på åtte millioner kroner. Da blir det plass til 2 borehull ned til én km. Vi snakker nemlig om et vulkanrør som strekker seg langt ned i jordskorpen.

– Skal vi ha grønn teknologi, skal vi få til det grønne skiftet, så må vi ha disse metallene. Dette er sannsynligvis Europas største forekomst (av REE). Nå kan vi pirke litt mer i materien og virkelig få en ide om hvorvidt dette er tilfelle eller om det er et luftslott, sier Sven Dahlgren til nrk.no.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Er bergenserne dumme?

Går egne veier


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments