Hvert annet år arrangerer bergmiljøet sitt tradisjonsrike Høstmøte i oktober. Det var Norsk Bergforenings forløpere som startet denne tradisjonen, og inntil for få år siden var Norsk Bergforening arrangør. I år er det full krig mellom to foreninger, og det blir to Høstmøter. Her ser vi Nidelven med Festningen i bakgrunnen. Foto: Halfdan Carstens

To er ett for mye

Bergingeniørmiljøet trenger bare ett Høstmøte. De to arrangørforeningene må rydde opp.

Den 16.-17. oktober er det Høstmøte. Endelig, vil mange si, for det har gått ett år siden sist. Tema er “Effektivisering gir økt lønnsomhet“, og tradisjonen tro kan de som ønsker gå på UKA kvelden før møtet starter. Dagen før er det også besøk til Berglaboratoriet ved NTNU og SINTEF.

Ikke nok med det.

Den 21.-23. oktober er det Høstmøte. Det var da voldsomt, vil mange si, for da har det kun gått én uke siden sist. Tema er «Best practice i bergindustrien», men dessverre er det ikke noe felles UKA-arrangement kvelden før møtet starter. Til gjengjeld er det tilbud om heldags bedriftsbesøk hos VerdalsKalk/NorFraKalk og halvdags omvisning på NTNUs oppredningslaboratorium.

Det norske bergingeniørmiljøet består av noen få hundre kvinner og menn. Det kan umulig være plass til 2 møter med omtrent samme tema og på omtrent samme tidsrom. Det er ikke fornuft i at bransjeforeningen Norsk Bergindustri og ingeniørforeningen Norsk Bergforening ikke har kommet til enighet om et felles arrangement.

Slik kan vi ikke ha det.

Jeg kan vanskelig se for meg at travle bergfolk reiser til Trondheim 2 ganger innenfor en periode på 8 dager for å gå på høstmøter. De vil i alle fall være i sterkt mindretall. Noe som selvsagt betyr at begge møtene vil få færre deltakere enn om det var ett felles arrangement. Dermed går alle glipp av et vesentlig moment, som kommer i tillegg til det faglig utbyttet: verdien av å møte gamle kollegaer og bli kjent med nye bergfolk.

Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) arrangerer hver høst Fjellsprengningskonferansen. Der møtes professorer, direktører, ingeniører, anleggsslusker, studenter og mange andre. Dette er en møteplass for absolutt alle, og ingen som har vært til stede på festmiddagen vil glemme den forbrødringen som finner sted.

Det samme– om enn i mindre skala – har vi opplevd på bergingeniørenes høstmøter. Nå er en god tradisjon som gir tilhørighet brutt. Begge foreningens ledelser må ta ansvaret for at det har gått slik. Det er bare én løsning på denne kalamiteten: Neste år er det kun ett møte.

God helg!

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments