GeoNor-konferansen er en årlig begivenhet og et samlingssted hvor industri, offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og forskningsinstitusjoner møtes. Den setter søkelyset på rammevilkår, utfordringer og muligheter som berører mineralnæringen. Foto: Halfdan Carstens

Varsko her: Angrep pågår

Et møte i regi av bergindustrien avslørte at kritikerne også er motstandere av bergindustrien. Selv om de ikke sier det.

«Vi er ikke motstandere av gruveindustrien,» utbasunerte Maren Esmark, generalsekretær i Norges Naturvernforbund da nordnorsk bergindustri hadde samlet tilhengere og motstandere (unnskyld: kritikere) av gruveindustrien til kunnskapsdeling i slutten av mars.

Det bare virket sånn. Esmark snakket på inn- og utpust i 20 minutter, så forsamlingen rett i hvitøyet, latterliggjorde flere representanter for næringen og gjorde det klinkende klart at hun hadde lite til overs for den gjengen som bidrar til at hun kan skaffe seg klær, pc, badegulv, brilleinnfatning og smykker. Samt en hel masse annet som kommer henne til gode i hverdagen, men som det tilsynelatende er bedre å produsere på miljøfarlig vis og med dårlige arbeidsforhold andre steder i verden. Det siste har hun god samvittighet for etter som naturvernerne hun representerer er aktive også utenfor Norge. Så da blir det nok ganske snart skikk på sakene der det er lurvete forhold. I mellomtiden får vi heller leve med at bergindustrien sikrer seg overskudd i land der korrupsjon er mer utbredt enn HMS-regler.

«Alt handler om måten det gjøres på,» sa Esmark, vedrørende behovet for dialog. Det var det lett å være enig med henne i. Hun fremstod nemlig selv som et lysende eksempel på hvordan man skal opptre når man ikke ønsker forsoning, men konflikt. Hun fikk neppe mange venner på møtet i Mo i Rana. Hun måtte nøye seg med høflig applaus. Det siste var kanskje ikke nødvendig, for foredraget inneholdt ikke fakta eller kunnskap. Det var kun en demagogisk øvelse. Der fikk hun til gjengjeld toppkarakter.

Litt etter skred hun ut for å rekke flyet til Oslo. Hun ønsket kanskje å hjelpe til med å få det litt varmere i været ved å bidra med CO2-utslipp. Det var iskaldt i Mo denne dagen. Selv tok jeg toget tilbake til Trondheim.

Vår uærbødige vurdering er likevel at Maren Esmark slett ikke gikk vinnende ut av denne uoffisielle konkurransen om å sverte gruveindustrien. Den prestasjonen var det Ellinor Jåmå i Norske reindriftssamers landsforbund som stod for. Også hun fikk mange poeng for sine retoriske grep midt i løvens hule. «De forsøker å ta landet fra oss,» sa hun, og så ut til å mene det.

Forsamlingen tenkte vel omtrent det samme – med motsatt fortegn – da Øyvind Ravna, professor ved Universitetet i Tromsø, projiserte et kart på veggen der halve Norge var beslaglagt som reinbeite, fra Hedmark med Femundsmarka og Rørosvidda i sør, og videre oppover Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Til sammen 40 prosent av landet. Påstanden om at «den norske staten er grunnlagt på territoriet til to folk» virket ikke særlig troverdig.

«Reinbeite er plasskrevende,» forsvarte Jåma seg med. OK, de må gjerne la reinen innta Bymarka i Trondheim, byens skiarena, men slipp for all del ikke snøscooterne inn. Snøscooterne hører nemlig med til de truslene som reindriftssamenes må leve med. Sa hun. Der og da skjønte vi hverandre veldig godt. Det hender jo jeg tar en fjelltur på svensk side av grensen.

«Reinbeitedistriktene tåler ikke flere inngrep,» var neste påstand. Godt sagt. Hvis hun mener at «inngrep» betyr enda flere rein. Det er lenge siden reindriftssamene fikk beskjed om å redusere bestanden. Regjeringen har fått det for seg at de stakkars dyrene ikke får nok mat – og sulter. Konsekvensen er at dyrene er så magre at de ikke er egnet som menneskemat. Vi får bare håpe at de generøse subsidiene som reindriftssamene mottar ikke er basert på antall dyr i flokken.

Kronen på verket var likevel videoen Jåma avsluttet med. Et svensksamisk medietalent utfoldet seg med stor kraft og kom med saftige og løgnaktige beskyldninger iblandet en serie med banneord som selv en nordlending nok kunne rødme av. Vi holder oss for gode til å fortelle hvilken organisasjon enkelte av konferansedeltakerne sammenlignet henne med. Opptaket var fra Nord-Sverige. Der er det tydeligvis krig. Det står bare så alt for lite i avisene om den.

Hva ville reindriftssamenes representant egentlig oppnå med denne kuriøse seansen? Vi kan i det minste håpe på at det var hennes siste opptreden på et bergverksmøte. Ved å vise en så stor mangel på respekt for en seriøs næring kan hun ikke vente å bli invitert på nytt. Men det er sikkert greit. Reindriftssamenes leder er uansett ikke interessert i dialog om å dele ressursene. Landet er deres.

Det viktigste fra de siste dagene

St. Olavs Orden til Rønnevik

Skammer seg ikke

Vil stikke kjepper i hjulene


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments