Vikingene tok med seg stein til Europa

Brynesteiner fra Mostadmarka i Trøndelag fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon.

– Trolig foregikk denne bryneproduksjonen i en flere hundre år lang periode fra cirka år 700 og langt inn i middelalderen. Vikingene brukte steinene til å slipe kniver, økser og sverd, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), skriver ngu.no.

Han er en av forskerne bak de nye funnene, som nylig ble publisert i Journal of Maritime Archaeology. Forskningsarbeidet er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologene Irene Baug fra Universitetet i Bergen (UiB) og Dagfinn Skre fra Universitetet i Oslo (UiO), og geologene Tom Heldal fra NGU og Øystein Jansen fra UiB.

 I mange år har geologer og arkeologer stusset over opphavet til brynesteiner som er funnet blant annet i vikingbyen Ribe i Danmark og i Hedeby i Nord-Tyskland. Steinene var produsert av finkornet skifer, gjerne i fiolett til blåfiolett farge.

– Vi har antatt avt steinene kunne være produsert i Norge, men først nå har vi identifisert produksjonsområdet til skiferbrynene, som hadde så stor utbredelse i vikingtiden, forteller arkeologprofessor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo.

Ved hjelp av kjemiske analyser og granskning av mineralsammensetningen i brynene, gjort av Jasmin Schönenberger og Ann E. Karlsen ved NGU-Lab, fant forskerne svaret: Mostadmarka mellom Malvik og Selbu i Trøndelag, skriver ngu.no.

Så i Mostadmarka har man altså produsert bryner siden tidlig 700-tall – bryner som allerede i denne perioden ble eksportert sørover i Skandinavia, blant annet til danske Ribe på vestkysten av Jylland.

Tidligere forskning tyder på at en stor del av brynene vi finner fra vikingtiden i Nord-Europa stammer fra Norge. Fra cirka 800-tallet og framover ble brynene etter alt å dømme produsert i steinbrudd i Eidsborg i Telemark.

– Produksjonen i Mostadmarka begynner altså rundt 100 år før den storstilte bryneproduksjonen i Telemark, sier Baug til ngu.no.

Forsker Tom Heldal opplyser at de nye opplysningene har stor betydning for forvaltningen av steinbruddet i Mostadmarka.

– Alderen på bruddet gjør at det nå må defineres som et automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven. Det er dermed ulovlig å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller forandre steinbruddet. Man har heller ikke lov å grave i skrottippene rundt bruddveggen, sier han.

Forskerne tar nå sikte på å måle opp steinbruddet og skrottippene. De vil også kontakte kulturminnemyndighetene i Trøndelag for å informere om funnet. Mange spørsmål står likevel ubesvart: Hvem var det som sto bak produksjonen? Hvem eide bruddene? Hvem var det som sørget for den langstrakte distribusjonen av brynene?

Det viktigste fra de siste dagene

Hvor er NGU?

“Verden trenger Norge”

Sjødeponi bedre enn landdeponi


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments