Vikingene tok med seg stein til Europa

Brynesteiner fra Mostadmarka i Trøndelag fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon.

– Trolig foregikk denne bryneproduksjonen i en flere hundre år lang periode fra cirka år 700 og langt inn i middelalderen. Vikingene brukte steinene til å slipe kniver, økser og sverd, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), skriver ngu.no.

Han er en av forskerne bak de nye funnene, som nylig ble publisert i Journal of Maritime Archaeology. Forskningsarbeidet er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologene Irene Baug fra Universitetet i Bergen (UiB) og Dagfinn Skre fra Universitetet i Oslo (UiO), og geologene Tom Heldal fra NGU og Øystein Jansen fra UiB.

 I mange år har geologer og arkeologer stusset over opphavet til brynesteiner som er funnet blant annet i vikingbyen Ribe i Danmark og i Hedeby i Nord-Tyskland. Steinene var produsert av finkornet skifer, gjerne i fiolett til blåfiolett farge.

– Vi har antatt avt steinene kunne være produsert i Norge, men først nå har vi identifisert produksjonsområdet til skiferbrynene, som hadde så stor utbredelse i vikingtiden, forteller arkeologprofessor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo.

Ved hjelp av kjemiske analyser og granskning av mineralsammensetningen i brynene, gjort av Jasmin Schönenberger og Ann E. Karlsen ved NGU-Lab, fant forskerne svaret: Mostadmarka mellom Malvik og Selbu i Trøndelag, skriver ngu.no.

Så i Mostadmarka har man altså produsert bryner siden tidlig 700-tall – bryner som allerede i denne perioden ble eksportert sørover i Skandinavia, blant annet til danske Ribe på vestkysten av Jylland.

Tidligere forskning tyder på at en stor del av brynene vi finner fra vikingtiden i Nord-Europa stammer fra Norge. Fra cirka 800-tallet og framover ble brynene etter alt å dømme produsert i steinbrudd i Eidsborg i Telemark.

– Produksjonen i Mostadmarka begynner altså rundt 100 år før den storstilte bryneproduksjonen i Telemark, sier Baug til ngu.no.

Forsker Tom Heldal opplyser at de nye opplysningene har stor betydning for forvaltningen av steinbruddet i Mostadmarka.

– Alderen på bruddet gjør at det nå må defineres som et automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven. Det er dermed ulovlig å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller forandre steinbruddet. Man har heller ikke lov å grave i skrottippene rundt bruddveggen, sier han.

Forskerne tar nå sikte på å måle opp steinbruddet og skrottippene. De vil også kontakte kulturminnemyndighetene i Trøndelag for å informere om funnet. Mange spørsmål står likevel ubesvart: Hvem var det som sto bak produksjonen? Hvem eide bruddene? Hvem var det som sørget for den langstrakte distribusjonen av brynene?

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments