Skredforskeren Lars Harald Blikra har opplevd skred på nært hold. Foto: Halfdan Carstens

Ble nesten knust

Da det gikk et steinskred i 2011 klarte skredforskeren med nød og neppe å redde seg. Lars Harald Blikra har fortalt historien til DN.

Lars Harald Blikra, sjef for Seksjon for fjellskred i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), var en hårsbredd fra å bli knust av et steinskred på Mannen, skriver dn.no.

Sju år er gått, og fortsatt kommer nye steinsprang og steinskred. Men det store FJELLSKREDET lar vente på seg. At faren er reell, at fjellmassivet ikke er stabukt, har Blikra til fulle fått oppleve. Det er ikke alle skredforskere “forunt” å løpe for livet, kjenne på frykten, tenke at nå er det slutt, høre brølet fra fjellet …

Her er en forkortet versjon av det Blikra forteller til DN:

Smellet. Det lød som en eksplosjon. Som dynamitt. Det var en høstdag i 2011 … . Vinden føk med uro over fjellsidene. Det var nedbør i luften, steinene var våte, glatte.

Oppe på toppen drev de på med kjerneboring, han skulle gjøre sine undersøkelser. … Han hadde først hørt et knekk, et forvarsel. Så visste han øyeblikkelig hva som var i ferd med å skje. Lyden av fjellet som slapp taket. Som ga etter. Den buldrende, tordnende lyden av ragnarok. Av undergang og brå død. Hurtig rettet han blikket oppover fjellet. Ja. Nå kom det.

Fjellsiden over ham gikk i knas, den eksploderte. Der oppe veltet røyken frem, som etter et bombenedslag. … Han løp for livet.

Merkelig. Han kjente frykten, uten å være grepet av panikk. Men han rakk å tenke at nå var det slutt. At nå tok fjellet ham. Mot ham rutsjet tusenvis av tonn med stein. … Fjellet var på vei nedover. … Litt lenger oppe hadde han merket seg at det var en kant i berget. Kunne den berge ham?

Han slepte seg opp, og fikk slengt seg ned bak kanten. Kroppen sin klemt mot fjellets. Presset ansikt og hode inn i bergveggen. Han lukket ikke øynene. Registrerte at luften var stinn av steinsplinter. ….

Det gikk bra. Lykken var bedre enn forstanden.

Steinsprang fra Veslemannen den 13. september i år. Det var et lignende ras Blikra opplevde, og med et nødskrik klarte å berge seg unna. Foto: NVE

Steinsprang

Steinskred med et volum under 100 kubikkmeter kalles steinsprang og forårsaker bare tilfeldige skader. Steinsprang forekommer fra alle typer fjellskråninger over 30 grader der det sitter løse stein.

13.9.18: Steinsprang i fronten (nedre del) og i et parti i øvre del rasa ut. Sivilforsvaret observerte totalt 12 steinsprang hendelser i en to timers periode fra kl. 13:45 til 15:47. Etter dette har hastighetene økt både i øvre og nedre del. I nedre del er nå døgnhastigheten 3 cm

 Steinskred

Skred som omfatter mellom 100 og 10 000 kubikkmeter stein benevnes som steinskred, og disse kan forårsake store skader på bygninger eller annen infrastruktur i skredbanen. Steinskred opptrer i større fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, hvor det finnes svake partier.

Fjellskred

Skred på over 10 000 kubikkmeter steinmasser benevnes som fjellskred. Disse har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært to-tre katastrofer knyttet til store fjellskred og flodbølger hvert 100 år. De mest kjente katastrofene er Loen-skredene i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934. Skredene forårsaket flodbølger som førte til at til sammen 174 mennesker mistet livet.

Veslemannen har et volum på 120 000 – 180 000 m3, det vil si rundt én prosent av det totale volumet av Mannen.

kilde: ngi.no/nve.no

 

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Gruveskam?

Frykter mangel på mineraler


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments