Mannen sett fra parkeringsplassen under Trollveggen. Gult omriss viser det ustabile fjellpartiet Mannen. Bevegelsene innenfor dette området er lave, inntil et par cm pr år. Unntaket er «Veslemannen» (rødt omriss) hvor bevegelsene i den mest aktive delen har vært over seks meter i 2018 (merket 1 på fotoet). Foto: NVE

Et ekstremår for Veslemannen

Både den øvre og nedre delen av Veslemannen har forflyttet seg uvanlig mye i år. Den øvre delen har kommet hele seks meter nærmere dalen.

2018 ble et ekstremår for fjellpartiet Veslemannen i Rauma, skriver NVE.

Den øvre delen i fjellpartiet har forflyttet seg over seks meter i løpet av sommeren og høsten 2018, og den nedre delen over én meter.

Bevegelsene sommeren og høsten 2018 var større enn hele den totale forflytninga fra høsten 2014 og til våren 2018, skriver NVE.

Kumulert bevegelse på Veslemannen siden målingene startet i 2014. Bevegelsene i 2018 er større enn den samlede bevegelse de tidligere årene. (c) NVE

2018 var en uvanlig varm sommer på Vestlandet og høyere fjelltemperaturer enn vanlig ble målt i borehull i fjellet.

Veslemannen reagerte med stor sensitivitet for nedbør allerede tidlig i august. Frosten i fjellet forsvant tidligere enn normalt, noe som gjorde at nedbør kunne nå ned til glidesoner nede i fjellet. Denne sesongen var også uvanlig ved at snøen la seg tidlig. Fra midten av september og utover var det vekslende snødekke i fjellet, og hendelsene etter dette var påvirket av både snøsmelting og regn.

Bevegelser, farenivå og vær i 2018. (c) NVE

Bevegelser og farenivå i 2018

10.-11. august varslet NVE rødt farenivå for første gang på grunn av kraftig akselerasjon etter om lag 55 millimeter regn. Hastighetene i øvre del av fjellpartiet nådde 17 centimeter per døgn og 1,2 centimeter per døgn i nedre delen.

I september ble det varslet rødt farenivå tre ganger – siste gang med hastighet i øvre del av fjellet på over 60 centimeter per døgn og 3,7 centimeter per døgn i nedre delen. Et større parti i den øvre delen, der strekkstagene var plassert, raste ut i en av september-hendelsene, (figur 3).

De største bevegelsene i 2018 var i perioden 9.-15. oktober.

Der målte vi i en kort periode hastigheter opp mot 100 centimeter per døgn i øvre delen og 8,8 centimeter per døgn i nedre delen. Samlet forflytning i perioden 9.-15. oktober var over 200 centimeter i øvre delen, og 12 centimeter i nedre delen, se Figur 3).

Årsaken til hendelsen var høy temperatur og vind som førte til kraftig snøsmelting i fjellet. Siste hendelse i 2018 var 15.-19. november hvor det ble varslet oransje farenivå. Igjen var det høye temperaturer og vind som førte til snøsmelting og økt bevegelse. Etter dette har bevegelsene minket betydelig, og vi forventer ytterligere stabilisering utover vinteren.

Flere steinsprang

Bevegelsene i Veslemannen økte betydelig i 2017 i forhold til tidligere år, og mer enn doblet seg igjen i 2018. Økningen viser en progressiv utvikling med økte hastigheter.

I 2018 gikk flere og større steinsprang fra fjellpartiet enn tidligere år, og det kan være mulig at denne prosessen fortsetter.

Fjellpartiet kan altså rase ut i mange mindre deler og dermed unngå store skader.  

Frykter også stort skred

Samtidig er det de to siste årene, og spesielt i 2018, registrert betydelig mer bevegelse i nedre delen.

En svikt i nedre delen kan medføre et stort skred.

Vi forventer at fjellpartiet fortsatt vil være aktivt i 2019, og NVE vil fortsette sin overvåking på samme måte, skriver NVE i sin oppdatering fra overvåkingen.

Før og etterbilde av skred som gikk 13.09.2018. Lysblå stiplet linje viser omtrentlig skredkant; rosa viser et område som raste ut 11.10.2018 og gul avgrenser Veslemannen. Illustrasjon: NVE

Spor etter mange skredhendelser i snøen, 11.10.2018 Foto:NVE

 

Det viktigste fra de siste dagene

Rekordhøye jernmalmpriser

Nåleputene over strandflaten

Leirskred tok 9 liv


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments