NVE har etablert sanntidsovervåking og varsling av Gámanjunni 3. Dette på bakgrunn av den høye sannsynligheten sammen med konsekvensene knyttet direkte til skredets utløpsområde og sekundærvirkninger i form av oppdemning, dambrudd og nedstrøms flom. Foto: H. Bunkholt, NGU.

Konstant trussel

Beboerne under et av Norges farligste fjell frykter at store steiner skal falle ut og knuse gårdene, kyrne og i verste fall ta menneskeliv.

Men de får ikke hjelp til å flytte, skriver nrk.no.

– Det er en stor psykisk belastning. Vi tenker på det hver dag, sier melkebonde Otto Skogheim i den lille bygda Manndalen i Kåfjord, én av landets mest utsatte kommuner når det kommer til fjellskred, steinsprang og snøskred, til nkr.no.

Med bakgrunn i at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ved tidligere anledninger har  dekket mesteparten av flyttekostnadene til innbyggere i skredutsatte steder, har familiene til Otto Skogheim og Bjørn Inge Mo søkt om støtte til å flytte gårdene sine fra det utsatte området under fjellet Gamanjunni.

Men NVE har satt opp måleinstrumenter som skal varsle kommunen og de som bor under fjellet hvis noe tyder på at deler av fjellet er i ferd med å rase ut, og NVE mener dette gjør det unødvendig med riving og flytting fra eiendommene.

– Vi har en bistandsordning til skredsikringstiltak og det mest aktuelle tiltaket er overvåkning og varsling. De eneste tilfellene hvor det blir gitt støtte til flytting, er når det er for komplisert eller dyrt å overvåke og varsle innbyggerne, sier Grethe Helgås, fungerende direktør i Skred- og vassdragsavdelingen ved NVE.

Det er ytterst sjeldent det blir gitt økonomisk støtte til riving og flytting, sier Helgås til nrk.no.

Flere deformasjonsmålinger er utført ved Gámanjunni 3 før det ble klassifisert som et høyrisikoobjekt i oktober 2016.

Både bakkebaserte og satellittbaserte radarmålinger, samt GPS-målinger, viser en entydig avgrensing av område i bevegelse, men bevegelseshastigheten varierer mye i de ulike deler. De største bevegelsene i fast fjell er målt på toppen av det ustabile fjellpartiet og viser en bevegelse på inntil 6 cm/år. Bevegelsene avtar gradvis nedover mot den nedre fronten av det ustabile området (~2 cm/år).

Gámanjunni 3 klassifiseres i fareklassen svært høy i NGU sin risikomatrise. Dette er basert på de geologiske strukturene og de store bevegelsene i det ustabile fjellpartiet.

Et fjellskred fra Gámanjunni 3 kan krysse Manndalselva og nå bebyggelse. Basert på antall personer i fareområdet gir dette en middels konsekvensklasse. Fjellskredet kan demme opp elva, og sannsynlighet for dambrudd er så lav at det ikke fører til noen arealplanrestriksjoner.

Den årlige sannsynligheten for et stort fjellskred fra Gámanjunni 3 er vurdert til å være større enn 1/100 pr år, det vil si at sannsynligheten er mer enn 1% for at det kan gå et skred hvert år.

Faresonene for utløp, basert på en detaljert modellering fra NGU, er lagt ut på NVE sin database over fareområder for fjellskred.

Det er utarbeidet en egen geologisk rapport som beskriver Gámanjunni 3 (Bøhme m.fl., 2016).

Kilde: nve.no

 

Det viktigste fra de siste dagene

Hvor er NGU?

“Verden trenger Norge”

Sjødeponi bedre enn landdeponi


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

1 Comment

  1. Hvor stor (liten) jordskjelv skal til for at det raser ned…!?

    Ronald Werner,