Veslemannen ligger i bratt terreng med løse blokker. Lite arbeid er utført direkte i felt av hensyn til personsikkerhet. Befaring fra andre steder i terrenget er utført, men er krevende på grunn av skjermet plassering av området. Helikopter har vært benyttet til observasjon og fotografering, og data i form av kart, digitale høydemodeller og bilder har blitt brukt for å få kunnskap om området, skriver NVE.no.

Vil ha debatt om Veslemannen

Etter nok en evakuering er det på tide at fagfolk tør å ta en diskusjon rundt NVEs prognoser og skredvarslinger, mener Harald Norem.

Jeg hadde i fjor et innlegg på geo365.no om varslingsrutinene for Veslemannen (26.11.2017: «Mener Veslemannnen er stabil).  Mitt budskap var at jeg savnet en dokumentasjon for de terskelverdiene som legges til grunn for varslingen, og at varslingen sannsynligvis foretas fra målepunkter som er lite viktige for stabiliteten.

Jeg fikk svar fra seksjonen ved NVE som har ansvar for varslingen (10.12.2017: «Rødt farenivå var nødvendig»). Etter det skrev jeg et tilsvar 11.12.2017: «Måler vi på riktig sted»). Det ble ikke besvart.

Nå er vi inne i den tredje perioden i år med rødt farenivå, med påfølgende evakueringer (Evakueres for 8. gang).

Jeg synes det er viktig med en offentlig og faglig debatt om hvilke kriterier vi bruker ved utarbeiding av varslene.

Denne debatten har dessverre uteblitt.

Trenger mer tillit

I mitt siste innlegg til NVE konkluderte jeg med:

«Jeg vil derfor oppfordre NVE til å arbeide videre med følgende punkter for å oppnå større tillitt hos publikum, og for å skape grunnlag for en åpen faglig debatt om dette temaet:

  • Presentere de interne terskelverdiene dere har utarbeidet for Veslemannen (gjerne for de andre fjellområdene også)
  • Utføre en grundig spenningsanalyse av fjellpartiet og beskrive sannsynlige scenarioer for hvordan dere mener at et brudd i Veslemannen vil utvikle seg.
  • Dokumentere at dere har målinger i de kritiske områdene som kommer fram i en slik analyse
  • Utvikle nye terskelverdier ut fra spenningsanalysen og teorien for bruddutviklingen

En forutsetning for å skape tillitt til varsler om fare, uansett om det gjelder fjellskred, snøskred, flomskred eller ekstremvær, er at vi dokumenterer hvilke kriterier vi bruker ved utarbeiding av varsler om farenivå. Dette er en svakhet ved alle varsler som er inkludert i www.varsom.no, og spesielt med hensyn til «Veslemannen» og de andre instrumenterte fjellsidene.

Det holder ikke å bare fortelle hvor store bevegelsene er fra dag til dag. Det må også vises til hva dette har av betydning for stabiliteten, og hvor store bevegelsene må være før det blir kritisk.

Ved de siste to hendelsene er det endelig sagt fra om hvor store bevegelsene er i den nedre delen, som er det kritiske partiet. Tenk hvor mye lettere det hadde vært hvis det hadde vært utarbeidet en god og lettfattelig geologisk analyse som viste hvor en venter at bruddplanet utvikler seg, og hvor store bevegelser (eller hastigheter) som må til før det blir kritisk.

Når jeg diskuterer med kjente tror de fleste at Veslemannen er en loddrett søyle som er i ferd med å rotere slik at sprekken i toppen blir større og større. Dersom dette hadde vært sannheten hadde det vært mening i å vektlegge målingene i øvre parti. Men det er ikke der det kritiske snittet er.

Som fagfolk har vi et ansvar for å gi korrekte opplysninger og dokumentere våre analyser.

Problemet med «døgnhastighet»

Nå i høst har det kommet inn et nytt faguttrykk som heter «døgnhastighet». I den kritiske perioden 13. september ble det opplyst både på pressekonferanse og fra NVEs hjemmesider at det var registrert døgnhastigheter på opptil 600 mm i det øvre målepunktet og opptil 30 mm i det nedre. Faktum er at de totale bevegelsene dette døgnet var henholdsvis 395 mm og 13 mm. De totale bevegelsene i løpet av siste uke er tilsvarende oppgitt til å være 527 mm og 29 mm, som er mindre enn døgnhastighetene som ble oppgitt under pressekonferansen.

Uttrykket døgnhastighet er derfor sannsynligvis hastigheten over en kortere periode, og hvis denne verdien ekstrapoleres til 24 timer, så får vi den oppgitte hastigheten. Når jeg operer med nedbør, så oppgir jeg en nedbørsintensitet på f. eks. 2,5 mm/time. Dette er ikke det samme som 60 mm/døgn. Vi må være korrekte i vår informasjon, og ikke falle for fristelsen til å oppgi for dramatiske tall.

 

Harald Norem

Harald Norem har tidligere vært ansatt i NGI, skredavdelingen og ved Statens vegvesen. Han har også vært professor ved NTNU ved vegbygging. De siste årene har han utarbeidet lærebøker for Statens vegvesen om snøskred, flomskred, høyfjellsveger og håndtering av overvann.

 

 

Det viktigste fra de siste dagene

Norskehavet var vinneren

Lærer av patologene

Det haster!


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments