Kalksteinsgrotter i verdensklasse

I Slovenia møter du et annerledes landskap som er preget av at kalkstein løses opp av regnvann. Men først og fremst finner du spektakulære grotter som for de fleste av oss overgår alt hva vi tidligere har opplevd i underverdenen.

Postojnagrotten tar prisen. Alt du har sett av huler og grotter vil sannsynligvis blekne i forhold til det du opplever her inne. Fordi den er større, flottere og bedre tilrettelagt for turister enn alle andre grotter du har besøkt på din vei som geoturist.

Ikke langt unna ligger Skocjangrotten. Også den overmåte imponerende med sine kolossale hulrom, samt elven Reka som fortsatt strømmer friskt, og som med sin evige buldring forteller oss om hvordan grotten ble – og blir – til. Som én av ganske få grotter i verden er Skocjangrotten på UNESCOs verdensarvliste. Bare av den grunn bør den besøkes hvis du først er i nærheten.

I det samme området er en mengde andre kalksteinsgrotter tilgjengelig for turistene. For vi er i Slovenia, karstens’ hjemland, der de dype og innholdsrike grottene er landets stolthet. Det er det da også all grunn til at de skal være, for få land kan vise fram tilsvarende geologiske fenomener.

Høyt hav og varmt klima

Historien starter i sen kritt tid, for mer enn 65 millioner år siden, den gang havet stod mye høyere enn i dag. Klimaet var varmt over det meste av kloden, og den biologiske produksjonen var stor. Derfor ble det avsatt kalkstein over store deler av nedslitte og flate kontinenter.

Kalksteinsavsetninger fra kritt kjenner vi også fra norsk sokkel. Det var i slike bergarter det første kommersielle oljefunnet ble gjort (Ekofisk; GEO 07/2009), og siden er det funnet en rekke felt i kritt kalksteiner både på norsk og dansk sokkel. Reservoaret består imidlertid ikke av klassiske kalksteiner. I stedet er bergarten bygd opp av ørsmå kalkskall som falt ned på bunnene da de encellede dyrene døde.

Samtidig som kalksteinen ble avsatt i Tethyshavet beveget Afrika seg nordover, og et stykke inn i tertiær kolliderte Afrika med Europa. Det var begynnelsen på den fjellkjeden som vi kaller Alpene, og som i dag strekker seg fra Slovenia i øst til Sør-Frankrike i vest. Dermed ble også kalksteinene som var dannet i Tethyshavet presset opp over havflaten til det som nå er landområder.

Landhevningen var også begynnelsen på karst- og grottelandskapet.

Forklaringen er at regnvann inneholder ørsmå mengder med karbondioksid som løser kalkstein mye fortere enn ”rent” vann. Vannet trenger inn i små sprekker, og etter hvert som hulrommet blir større får den kjemiske oppløsningen hjelp av vannets eroderende krefter.

Karst

Ordet ”karst” er tysk, men stammer fra De dinariske alper i Balkan og har sin opprinnelse i det serbokroatiske ordet ”kras”. Det betyr tørr, steinete og karrig jordsmonn.

 Reisen – å finne frem

Slovenia hører nok ikke med til våre mest vanlige feriesteder. Landet tilhører imidlertid Sentral-Europa og er nærmere enn vi kanskje tror.

Fra Ljubljana (det er i følge de innfødte helt greit å uttale navnet som ”lubjana”), hvis du kommer med fly (det er det ganske få som gjør, om vi skal dømme etter flyplassens størrelse) ligger karstregionen en knapp times kjøring. Er du på reise i Europa, kan det være lurt å sjekke avstanden (maps.google.com; michelin.com) fra noen andre populære reisemål. Postojna er for eksempel bare to timer unna Venezia og fire og en halv timer unna Wien og Milano.

Kart Sloveniadone

Kart over Slovenia.

Guiding på fire språk

Slovenerne har vært flinke med å tilrettelegge for turistene. Det trengs også, for i Postojnagrotten regner de med at det har vært over 30 millioner besøkende siden den ble etablert som en attraksjon for nesten 200 år siden.

Besøkstallene har gått noe ned de siste årene, men fortsatt er det mer enn en halv million innom hvert eneste år. August er toppmåneden, med mer enn 3000 mer eller mindre interesserte hver eneste dag. Da går det elektriske toget på slaget hver eneste time, og i løpet av en og en halv time blir de skysset gjennom en fem kilometer lang rundløype, hvor det kan velges mellom minst fire språk.

Spesielt i Postojnagrotten er tilretteleggingen god. Guidene er flinke, forteller godt og svarer tålmodig på spørsmål. Skal vi være litt kritiske må det være at den geologiske kunnskapen hos guidene er heller mangelfull, nei forresten, den er fraværende. Vi opplevde noe helt annet i gruvene på Kongsberg for noen år siden. Her hadde omviserne geologisk innsikt.

Viktigere er det at lyssettingen er god, bare hvitt lys, og ikke overdrevent på noen som helst måte Det gir en lun god stemning som gir full anledning til undring.

I Skocjangrotten, som altså er på verdensarvlisten, er vi ikke så imponert. Jo da, grotten er fantastisk, intet mindre, men omvisningen er langt fra så profesjonell. Kanskje skyldes det at det her er langt færre besøkende. Hvorfor, nei det skjønner vi ikke, for begge bør oppleves når man først har tatt turen til grottelandet Slovenia.

Slovenia – mest kalkstein

Slovenia er et ungt land som oppstod etter oppløsningen av Jugoslavia i 1989. Derfor er det også et stolt folkeferd som er på jakt etter nye helter som kan gi dem identitet. Kroningen av Petra Majdic under OL i Vancouver i februar 2010 vitner om nettopp dette.

Med bare 1,8 millioner innbyggere og et areal på 20.000 kvadratkilometer er Slovenia et lite land i Europa. Du kjører (på gode veier) fra nord til sør og fra vest til øst på bare noen få timer, og fra landeveien kan synet av spisse alpefjell nytes i fulle drag. En liten avstikker til en av de mange små landsbyene i dalbunnene vil kunne gi trivelige opplevelser i møte med lokalbefolkningen, som – må det bemerkes – later til å være svært vennligsinnet i møte med sine europeiske venner.

Slovenias berggrunn består for det aller meste av kalkstein. Hele 42 prosent av arealet er dekket av denne bergarten. Dette er en rest fra Tethyshavet som lå mellom Europa og Afrika før de to kontinentene begynte på den langvarige kollisjonen i tertiær, og som gjennom flere titalls millioner år har skapt de mellomeuropeiske fjellene.

Kalksteinen ble dannet i sen kritt og tidlige paleocen og er derfor samtidig med kalksteinene i Nordsjøen som er reservoarbergart for bl.a. oljefeltene Ekofisk og Valhall.

Slovenia er et fjelland. Det ligger i den østlige delen av Alpene og den nordvestlige delen av De dinariske alper. De siste strekker seg nedover Kroatia og videre inn i Albania. Denne beliggenheten er selvsagt årsaken til at skisport er populært. Først og fremst alpint, selvfølgelig, men fordi prisnivået har steget kraftig de senere årene, etter landets inntreden i EU, har langrennsporten blitt mer populær. Begrensningen er at det prepareres få løyper. Alpinistene har fortsatt preferanse. Foto: Halfdan Carstens

Slovenia er et fjelland. Det ligger i den østlige delen av Alpene og den nordvestlige delen av De dinariske alper. De siste strekker seg nedover Kroatia og videre inn i Albania. Denne beliggenheten er selvsagt årsaken til at skisport er populært. Først og fremst alpint, selvfølgelig, men fordi prisnivået har steget kraftig de senere årene, etter landets inntreden i EU, har langrennsporten blitt mer populær. Begrensningen er at det prepareres få løyper. Alpinistene har fortsatt preferanse. Foto: Halfdan Carstens

Legg turen om Slovenia

Vi har karsttopografi og kalksteinsgrotter i Norge også. Spesielt i Nordland, der kalkstein er utbredt innenfor Den kaledonske fjellkjeden. Grottevandrere, grotteklatrere og grotteforskere boltrer seg side om side.

For omstreifende turister er tilbudet mer magert. Vi kjenner til at Grønligrotten og den tilstøtende Setergrotten tilbyr turer om sommeren, men de ligger avsides til om du følger E6 nordover.

Derfor, neste gang du er på vei sørover i Europa, sjekk kartet, og vurder om du ikke burde legge turen om Slovenia og noen av verdens mest spektakulære grotter. Her er det nok å undre seg over for både kunnskapssøkende geologer og opplevelseshungrige nysgjerrigperer.

Skocjangrotten er spesiell fordi vi som turister går langs elven som har dannet og fortsatt danner denne helt spesielle grotten med de kolossale hulrommene. Her ser vi hvor elven Reka kommer inn, og hvor besøkende kommer ut. Inngangen ligger i en forsenkning – en doline – et ord som stammer fra Balkan og betyr ”liten dal”. Her har det tidligere vært en hule, men taket har bristet, og i stedet er det et stort hull i bakken (”kollapsdoline). Slike doliner er vanligei dette landskapet og lett og få øye på for turistene som kommer med bil. Foto: Halfdan Carstens

Skocjangrotten er spesiell fordi vi som turister går langs elven som har dannet og fortsatt danner denne helt spesielle grotten med de kolossale hulrommene. Her ser vi hvor elven Reka kommer inn, og hvor besøkende kommer ut. Inngangen ligger i en forsenkning – en doline – et ord som stammer fra Balkan og betyr ”liten dal”. Her har det tidligere vært en hule, men taket har bristet, og i stedet er det et stort hull i bakken (”kollapsdoline). Slike doliner er vanligei dette landskapet og lett og få øye på for turistene som kommer med bil. Foto: Halfdan Carstens

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kjenner begrepene stalagmitter og stalaktitter, men de som er i tvil om hva som er hva (og det er mange) kan lett huske følgende enkle regel: stalaktittene vokser fra taket. Når de vokser sammen, heter det en søyle (noe som burde være lett å huske). Etter hvert som det drypper mer, får søylene flotte draperier. Foto: Halfdan Carstens

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Er bergenserne dumme?

Går egne veier


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments