Lever for geologi

Ole J. Martinsen er tildelt Robert R. Berg Outstanding Research Award for ”fremragende forskning innen geofaglig petroleumsforskning”. Det skulle bli bestemmende for den videre karrieren.
Det er geolog og innovatør han vil være. Nå er han belønnet med en høyt rangerende internasjonal pris som anerkjennelse for ”fremragende forskning” over mange år.

– Dette er den største utmerkelsen jeg kan få, mener mottakeren selv, seniorrådgiver Ole J. Martinsen i Statoil. – Den viser at industrien setter pris på det jeg har gjort opp gjennom årene. Jeg kan ikke be om noe mer enn det.

Han legger heller ikke skjul på at det er godt å få anerkjennelse fra kolleger i det internasjonale geomiljøet. Også fordi dette er et bifall til den anvendte forskningen han langt på vei har konsentrert seg om.

En tøff beslutning

– Det er faget som driver meg. Jeg lever og ånder for geologi, men også for å anvende den kunnskapen vi erverver gjennom forskning på å finne nye olje- og gassfelt.

Den meritterte geologen er også den dedikerte geologen. Ingen som kjenner ham er i tvil om det. Der ligger nok også grunnen til at han har valgt bort en forskeradministrativ karriere til fordel for ren forskning. Livet som Vice President var ikke det han ønsket seg da det kom til stykket. Så fra 1. januar i år er han – halvveis i karrieren i henhold til ham selv – tilbake der han mener han hører hjemme.

– Det var en tøff beslutning, innrømmer Martinsen.

Det må vi forstå i lys av at han gjennom nesten fire år har vært direktør for leteforskning i Statoil og tidligere leder for store forskerteam i Hydro.

– Jeg kunne sikkert fortsatt på denne veien i lang tid. Men jeg vet det er en faglig karriere jeg har lyst til å se tilbake på når tiden for å trekke seg tilbake kommer. Så da jeg fikk beskjed om at jeg skulle få denne utmerkelsen fra AAPG, ga det grobunn for ettertanke. Tilfeldighetene gjorde at jeg da var på feltarbeid på akkurat det samme stedet – Shannonbassenget i Irland – som jeg tok min hovedfags- og doktorgradsoppgave for et kvart århundre siden. I nydelig vær skuet jeg ut over havet og reflekterte over hva jeg hadde gjort og hvordan fremtiden ville bli.

Der og da bestemte han seg. Det var geolog han hadde utdannet seg til, og det var geolog han ville være. Ikke minst fordi arbeidsgiveren heter Statoil. I dette selskapet mener han det er store utfordringer å ta tak i, samtidig som det er mange muligheter for den som vil noe med karrieren sin.

– Statoil er en mulighetsskaper, og vi har en kultur for fremragende forskning, slår han fast.

Som sannhetsbevis for den påstanden refererer han til Lasse Amundsen ved trondheimskontoret som i fjor fikk The Schlumberger Award 2010 (GEO 05, 2010; ”Når forskning lønner seg”). Slikt er selvsagt god reklame for selskapet, og Martinsen gjør sitt beste for å understøtte inntrykket av en attraktiv arbeidsgiver. Og vi har ingen problemer med å tro ham. Den gleden og det engasjementet han utstråler er bevis godt nok.

Trenger god forskning

Martinsen innså tidlig at han ville fortsette med forskning etter at doktorgradsarbeidet var ferdig i 1990. Wyoming ble derfor neste stoppested. Et post-docopphold i den lille universitetsbyen Laramie, et par timers kjøring nord for Denver, fristet den nysgjerrige unge mannen. Her kunne han boltre seg i sedimentære bergarter rett utenfor lesesalen. Universitetsbygningen består for eksempel av sandstein som andre steder i delstaten er reservoar for både grunnvann og hydrokarboner.

To år med studier i de amerikanske sedimentbassengene som ligger flott eksponert på land, og ikke skjult under flere hundre meter med vann, ga forskerkallet ytterligere næring.

– Det var imidlertid industriell forskning som interesserte meg mest. Jeg vil gjerne anvende resultatene, og heldigvis har Hydro, og nå Statoil, gjort det mulig for oss å holde et høyt faglig nivå.

– Ledelsen har skjønt at vi lever av god forskning, samt at ”Earth Science” er viktig for å drive selskapet videre, konstaterer han.

Men før Statoil og StatoilHydro var det Norsk Hydro. Det var her han begynte i 1993 da han måtte få seg en ”ordentlig jobb” etter at utdannelsen var unnagjort.  Dermed ble han raskt og brutalt kastet inn i tolkningen av Grane-feltet som nylig var funnet, og etter hvert ble kunnskapene hans etterspurt under utarbeidelsen av søknaden til 15. konsesjonsrunde. Det viktigste som kom ut av den var gassfeltet Ormen Lange som ble påvist i 1997.

– Jeg har vært heldig og fått være med på mange definerende ting. Å være med der det skjer på et tidlig tidspunkt er veldig OK.

– Ved å delta i slike store prosjekter ser vi også nytten av den forskningen vi holder på med, samtidig som vi kan utvikle teoriene våre videre basert på reelle og helt nye data samlet inn med den mest moderne teknologi.

Derfor passet det som hånd i hanske å være med på å jobbe frem den geologiske forståelsen av en helt ny geologisk provins på norsk sokkel. Vi snakker om bassenget som ligger begravd under dypt vann utenfor Midt-Norge. Interessen for dypmarine avsetninger fikk her ytterligere påfyll.

Ole J. Martinsen i Statoil har fått flere priser opp gjennom sin 25 år lange profesjonelle karriere. Men den han nå har fått av AAPG (American Association of Petroleum Geologists) rager absolutt høyest, i henhold til hans egen vurdering. Her står han hvor han liker seg aller best: blant stein og borehullskjerner. Foto: Halfdan Carstens

Ole J. Martinsen i Statoil har fått flere priser opp gjennom sin 25 år lange profesjonelle karriere. Men den han nå har fått av AAPG (American Association of Petroleum Geologists) rager absolutt høyest, i henhold til hans egen vurdering. Her står han hvor han liker seg aller best: blant stein og borehullskjerner. Foto: Halfdan Carstens

Mot en helhetlig forståelse

”Sekvensstratigrafi” har lenge vært et ”buzzword”. Likevel skal vi har bevilge plass til en definisjon.

– Sekvensstratigrafi er en geologisk metode som hjelper oss til å forstå fordelingen av sedimentære avsetninger over tid og i tre dimensjoner. De verktøyene vi har til rådighet spenner fra blotninger på land til 3D seismikk, forklarer Martinsen.

Vi bringer temaet opp fordi det er nettopp innenfor sekvensstratigrafi at sedimentologen har gjort noen av sine beste arbeider. Hans egen vurdering er at bidraget hovedsakelig dreier seg om å videreføre den teorien andre hadde utviklet fra to dimensjoner til tre dimensjoner.  Igjen ser vi hvordan de teknologiske fremskrittene har bidratt til å bringe geovitenskapelig kunnskap mange skritt videre. Dermed ikke sagt at det å kikke på stein er gått av moten. Feltgeologen vil aldri være fornøyd med et liv som geolog foran en datamaskin.

– Teknologi kan ikke erstatte basiskunnskap, men teknologien driver basiskunnskapen, sier han filosofisk, og legger til at teknologiens rolle for den geofaglige forskningen ikke må undervurderes.

Hverdagen har opp gjennom årene eksponert ham for et bredt spekter av fagfelt, og etter hvert har interessen for å komme frem til en helhetlig forståelse av petroleumsbassengene modnet seg.

– Alle Jordens prosesser spiller sammen for å skape avsetninger, og nå har vi evner, metoder og teknologi for å sette dette sammen.

Det dreier seg om det nye begrepet fra ”source til sink”. Og i dette tilfellet er ”source” det området der sedimentene kommer fra, mens ”sink” er der de til slutt ender opp.

– Dette er det ikke bare vi som har høyt oppe på agendaen, men jeg tør påstå at Statoil er ledende på feltet. Da sier jeg også at vi er foran de internasjonale gigantene. Men nå går den nye erkjennelsen mer og mer inn i det daglige arbeidet. Årsaken er at kunnskapen er viktig når selskapene vurderer nye områder.

Det viktigste fra de siste dagene

PGS to collect plastic

Sjødeponi bedre enn landdeponi

Kan ikke sprenges bort


geo365 Nyhetsbrev



0 Comments