I denne utgaven av GEO forteller Fredrik Høgaas, kvartærgeolog ved NGU, om de sporene som gigantflommen fra Jutulhogget satte. Kunne noen menneskerha overlevd da de enorme vannmassene komme stytende ned Rendalen og Østerdalen?

Ny utgave av GEO i posten

Litt forsinket, grunnet logistikk, men større enn noensinne: 102 sider. GEO 05 er sendt abonnentene og ligger for salg i utvalgte kiosker.

Klimakrisen – én av mange

Kvartærgeologenes definisjon på overgangen fra pleistocen til holocen for 11 700 år siden bygger på en radikal klimaendring. Over hele Norge ble det i løpet av kort tid (mindre enn hundre år?) betydelig varmere.

Da jeg gikk på universitetet, ble dette kalt «klimaforbedringen». I dag ville vi kalt det «klimakrisen».

Resultatet av endringene i klimaet den gangen ser vi over hele Norge. I denne utgaven av GEO forteller geologer ved NGU historien om hvordan Jutulhogget oppstod for litt mer enn 10 000 år siden, og alle steder her i landet hvor det er høye fjell, dype daler og trange fjorder ser vi resultatet av klimaendringen i form av blant annet fjellskred. Vi kan lett finne dem i dalskråninger og dalbunner, eller vi kan forholde oss til data samlet inn av NGU som viser mange små og store skred på kanten av og i bunnen av fjordene.

Jordskjelv (geoforskning.no: “200 år siden Lurøyskjelvet“) kan ha trigget mange av disse skredene, og det er lett å forestille seg at de få fiske- og jegerfamiliene som da befant seg langs kysten eller i fjellet fikk servert noen gedigne overraskelser: først et skremmende skjelv, deretter steinmasser som raser ut.

For mange – slik som for dem som levde i Rendalen og Østerdalen for drøyt 10 000 år siden – var følgene fatale. De opplevde det vi trygt kan kalle en klimakrise.

GEO 05/2019

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

Er bergenserne dumme?

Går egne veier


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments