Skipper Karl Otto Risbakk studerer MAREANO-kart sammen med NGU-forsker Oddvar Longva på broa på "Atlantic Viking".

Nye kart gir bedre fiske

Sju trålrederier med havgående fiskefartøy skal delta i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypedata. Målet er et mer effektivt og miljøvennlig fiske.

– Vi skal installere de nye kartene over dybde og bunntyper på i alt 13 fiskefartøy, sier forsker Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Flere av båtene går i dag på Barentshavet, men systemet skal også testes ut i Sør-Troms og på Søre Sunnmøre.

Sparer drivstoff

Han viser til svært gode resultater med denne typen forsøksfiske i Canada.

– Fiskerne rapporterer at de både sparer drivstoff og reduserer tap av utstyr, sier Longva.

Det er det norske kartleggingsprogrammet MAREANO som nå gjør at lyset så å si blir slått på i en stadig større del av kystsonen og åpent hav.

– Gjennom MAREANO har store og viktige fiskeområder blitt dekket med god kartlegging av både dybdeforhold og bunnsedimenter. Store deler av NGUs bunntypekart er samtidig tilrettelagt på de plattformene fiskefartøyene bruker på broa, forklarer Longva.

Bunnsedimenter fra Tromsøflaket. Blått angir slam, gult angir sandige sedimenter, oransje angir grus, og rosa angir grus, stein og blokk.

Mer effektivt fiske

På en brukerkonferanse i MAREANO-regi nylig fastslo fiskebåtreder Børge Arvesen at han tror de nye kartene vil forandre måten fiskerne tenker på.

– Det vil føre til mindre bruk-slitasje, spare oss for mye bunkers, og gjøre fisket og letingen etter fiskekvotene mer systematisk og effektivt, sa Arvesen, som understreket at det er nødvendig med god oppløsning, som 5×5 meter grid, for å kunne bruke data.
– For oss gir et fiske med 50×50 meter grid en altfor liten nøyaktighet i områder nært kysten, understreket Arvesen på MAREANO-konferansen.

Tromsørederen eier i dag tråleren «Langnes» og fiskebåten «Nordsild», og er nå i gang med å bygge fiskefartøyet «Nordhavet», som skal leveres i 2019.

Dybdedata fra Tromsøflaket vist med fem meters oppløsning.

Bestemmelser i “Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold”, som ble vedtatt av Stortinget sist sommer, tilsier at data, med få unntak, kun er tilgjengelige i 50×50 meter grid innenfor den norske territorialgrensen på 12 nautiske mil.

Forskriftene til loven er nå under arbeid, og bestemmelsen kan bli myket opp, for eksempel ved at dybdedata ned til 30 meter kan bli frigitt. Utenfor den såkalte 12-mila er data tilgjengelige i full oppløsning, vanligvis presentert i 5×5 meter grid.

Figuren viser forskjellene mellom oppløsning på 500 x 500 meter (t.v.), 50 x 50 meter (i midten) og 5 x 5 meter (t.h.). Figuren er fra Hola utenfor Vesterålen og man ser tydelig korallrev og sandbølger i bildet til høyre. Illustrasjon: NGU, basert på dybdedata fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Miljøvennlig fiske

Longva peker på at erfaringene fra Canada og fra Fiskeridirektoratets egne sporingsdata plottet mot MAREANO-kart, viser at det er klare sammenhenger mellom bunntype og aktive fiskefelt.

– Derfor er det svært sannsynlig at mer aktiv bruk av bunninformasjonen fra MAREANO kan effektivisere fisket, samtidig som det kan utøves på en mer miljøvennlig måte, mener Longva.

Til sammen har sju trålrederier med havgående fartøy meldt sin interesse for å delta i dette forsøket med aktiv bruk av kartene.

Trål, line og snurrevad

– Som en start omfatter forsøksfisket utaskjærs bruk av bunntrål og snurrevad. Innaskjærs, som i Sør-Troms og på Søre Sunnmøre hvor kartene er detaljerte, får vi med fiskere som driver med snurrevad, reketrål og line, forklarer Oddvar Longva.

Målet med prosjektet er å få testet nytteverdien av kartene og medvirke til at informasjonen generelt blir tatt i bruk av fiskerne. I første omgang må skipperne fylle ut et regneark slik at kartene kan forbedres og nytteverdien bli registrert.

FAKTA

– MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
– Programmet skal gi svar på spørsmål som: Hvordan er landskapet på norsk kontinentalsokkel? Hva består havbunnen av? Hvordan er det biologiske mangfoldet fordelt på havbunnen? Hva er sammenhengen mellom det fysiske miljøet, biologisk mangfold og biologiske ressurser? Hva er konsentrasjonene av miljøgifter i bunnsedimentene?
– Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket sjødivisjonen utgjør den utøvende gruppen i MAREANO, og gjennomfører den daglige faglige driften. Det overordnete ansvaret for gjennomføringen av MAREANOs aktiviteter ligger hos programgruppen, som ledes av Miljødirektoratet. Den øverste ledelsen av MAREANO ligger i styringsgruppen, som består av representanter fra fem departement: Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
– Programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

Tromsøflaket og den tidligere omstridte “gråsonen” i Barentshavet i 5×5 meters oppløsning.

Det viktigste fra de siste dagene

Økt satsing i nord

Lærer av patologene

Det haster!


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments