Tverrfaglig forskning

Med tildelingen av ”Fridtjof Nansens Belønning for fremragende forskning” rykker Bjørn Jamtveit opp i den absolutte elitedivisjonen blant norske forskere. Selv mener han at det er koblingen av geologi med fysikk som har ført ham hit.

Professor Bjørn Jamtveit har kommet i usedvanlig godt selskap. Fridtjof Nansen-belønningen er en av de aller mest prestisjetunge forskningsprisene i Norge. Bare navnet på den fremtvinger respekt, og i ”den matematisk-naturvitenskaplige klasse” ble den i 1907 – for aller første gang – gitt til vår nasjonale helt Roald Amundsen, “for hans utmerkede undersøkelser av de magnetiske forhold omkring den magnetiske Nordpol og for hans gjennemførelse av Nordvestpassagen”.

Kun fire geologer har mottatt prisen. Johann Herman Lie Vogt (1911), Victor Goldschmidt (1912), Leif Størmer (1966) og Ivan Rosenqvist (1972) er heller ikke smågutter i den geologiske verdenen.

Under årets utdeling var forskningsminister Tora Aasland til stede, og Jamtveit kunne glede seg over å ha henne til bords under den påfølgende middagen. I det helt tatt var det tungt med notabiliteter i de ærverdige lokalene som videnskapsakademiet disponerer på Skillebekk i Oslo, og hvor Nansen selv skuer ned på forsamlingen fra sin plass høyt oppe på veggen i foredragssalen.

Prisen består i et diplom, en medalje og 150.000 skattefrie kroner. Medaljen er en offisiell norsk dekorasjon, preget i sølv og modellert i 1902 av Gustav Vigeland.

Søker kvantitativ forståelse

Bjørn Jamtveit er professor i geologi ved Universitetet i Oslo og leder for Physics of Geological Processes (PGP), et Senter for Fremragende Forskning (SFF) ved Det Matematisk Naturvitenskapelige Fakultet (GEO 06, 2008; geo365.no/planetenjorden/jordensindre/fargerikt/). Senteret ble opprettet i 2003, og Jamtveit har vært leder siden 2006. I dag sitter han i førersete for et forskningssenter med ca. 40 årsverk utført av studenter og ansatte fra 15 nasjoner, og en vitenskapelig produksjon som i 2009 omfattet 78 artikler i ledende, internasjonale tidskrifter, 10 artikler i bøker og ’proceedings’, 56 inviterte foredrag, ca. 100 vanlige konferansebidrag og 5 uteksaminerte PhD studenter.

– Målet med forskningssenteret er å forstå utvalgte geologiske prosesser på en kvantitativ måte ved å kombinere metoder som strekker seg fra feltarbeid via datasimuleringer til eksperimenter, forklarer han.

– Dette er et tverrfaglig geologi-fysikk senter som vokste ut av et samarbeid som startet for mer enn 15 år siden, et samarbeid som har vært helt avgjørende for den veien min karriere har tatt, slår han fast

Jamtveit mener i det hele tatt at tverrfaglig samarbeid er viktig om vi skal klare og hanskes med noen av de største samfunnsutfordringene vi står overfor, for eksempel innen energi, miljø og helse. Han mener veldig sterkt at vi trenger noen tunge forskningsmiljøer med bred kompetanse.

– Det tverrfaglige arbeidet vi driver her har beviselig båret frukter, og betydningen av tverrfaglig samarbeid og de positive effektene av SFF-ene kom jeg også inn på i min takketale i Akademiet. Derfor var det morsomt å registrere at begge prisene i år gikk til representanter for SFF-sentre.

– SFF-ordningen gitt oss et helt nytt spillerom for dristig forskning, ikke bare for tverrfaglig forskning, men for forsøk på nyskapende forskning generelt, er budskapet senterlederen ønsker å formidle.

Historie

“Fridtjof Nansens fond til videnskabens fremme” ble, på initiativ fra professor Waldemar Christopher Brøgger, grunnlagt ved frivillige private bidrag i 1897 i lykkerusen etter Framekspedisjonens hjemkomst i 1896.

Nansenfondets statutter foreskriver at ”Fondets avkastning skal benyttes til fremme av vitenskapelige undersøkelser, utgivelse av vitenskapelige skrifter, utsettelse av prisoppgaver, belønning av særlig fremragende vitenskapelige oppdagelser eller avhandlinger og understøttelse for utmerkede vitenskapsmenn til fri vitenskapelig virksomhet”.

Nansenfondets virksomhet består i dag hovedsakelig av to deler: Bidrag til fremme av vitenskapelige undersøkelser, og belønningav særlig fremragende vitenskapelig virksomhet innen humaniora og samfunnsfag og innen realfag og medisin, samt “Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere”.

Kilde: dnva.no

Deler æren med kolleger

I henhold til begrunnelsen fikk Jamtveit prisen for ”originale bidrag til forståelse av geologiske problemer”.

– Forskningen min har vært konsentrert om væskestrømning i bergarter, og hvordan væskebevegelse er knyttet til oppsprekking og kjemiske prosesser, forklarer han.

– Men jeg er også svært interessert i å forstå prosessene bak ulike geologiske mønstre generelt. Det er fascinerende å prøve å forstå hvordan småskala prosesser kan føre til storskala mønstre. Geoforskere har ennå mye å lære om hvilken informasjon som kan ekstraheres fra de naturlig dannede mønstre man observerer i felten, i mikroskop of for eksempel i seismiske avbildninger.

Bedre forståelse av væskestrømning burde oljeindustrien i alle fall være særdeles interessert i, spesielt i lys av målet om å få mer ut av reservoarene på norsk sokkel, slik Oljedirektoratet har en klar målsetting om. Det kjenner prisvinneren selvsagt godt til, og i planene for fremtiden er nettopp oljeselskapene én av målgruppene for å sikre finansiering av forskning på høyt nivå.

Den sympatiske forskeren fremholder at han ikke er alene om forskningen sin, og han deler gjerne æren med gode kolleger fra inn- og utland.

– Det er mange som fortjener en bit av denne prisen, sier han beskjedent. – Flere forskere har bidratt positivt til min egen forskning. Det har også sammenheng med at som SFF-leder er min tid til ’hands-on’ forskning begrenset. Han anslår at han bruker omtrent en tredjedel av tiden sin på egen forskning.

– Det er et privilegium å være leder for de forskerne vi har på PGP. Spesielt har vi mange unge talenter, og mange er fremragende lagspillere i tilegg til å være gode individuelt. Prisen er derfor i like stor grad er en pris til PGP.

Om fremtiden

Jamtveit fremhever det sterke geofagmiljøet som Oslo har utviklet de senere årene. Han mener det er verdensledende på flere fronter, og at en av Europas fremste forskningsmiljø på Jordens indre prosesser befinner seg nettopp her.

– Utfordringen nå er å stelle seg slik at vi får optimalisert utbyttet av de fabelaktige menneskelige ressurser vi i dag disponerer, beholde de beste og få dem til å jobbe sammen.

– Oppsiden er stor, hevder Jamtveit.

Etter fire års virksomhet ble alle de 13 SFF-sentrene evaluert, og PGP fikk karakteren “exceptionally good”. Belønningen var å få lov å fortsette i nye seks år. Nå er det imidlertid bare to og et halvt år igjen av de ti årene som sentrene skal eksistere. Det er derfor på høy tid å tenke på fremtiden.

– Vi er i gang med en prosess for å sikre at de verdiene vi har skapt blir ivaretatt. Da kan det være andre konstellasjoner som blir verdifulle.

Jamtveit ser for eksempel for seg at en del av miljøet med Trond Torsvik i spissen søker om egen SFF i geodynamikk. Samtidig er det et overordnet mål å beholde den tverrfaglige delen som egen virksomhet. Ut fra dette ene senteret kan det altså komme to søknader, når nye SFF-er blir utlyst til høsten. Det sier litt om den styrken det nåværende senteret har.

Men om det lykkes å få disse søknadene innvilget, gjenstår å se. Derfor jobbes det selvsagt med alternative planer. EU-midler er i høyeste grad relevant, og det er selvsagt også aktuelt å gå til oljeindustrien.

– Vi har dreid noe av virksomheten vår mot anvendt forskning, og det bør jo være interessant for oljeindustrien.

Med en overgang fra kommersielle hydrokarboner til oljesand og skifergass, som verden nå er i ferd med å oppleve, blir det også et økende behov for reservoarstudier, og PGP er allerede i gang med flere prosjekter på disse fagområdene.

Også når det gjelder CO2-problematikken er PGP langt fremme. Det gjelder selvsagt hvordan gassen beveger seg i reservoaret og mulighetene for lekkasje fra reservoaret gjennom takbergarten. Men PGP er også inne på alternative metoder for å kvitte seg med problemet, ved for eksempel å binde CO2 til bergarter gjennom mineralutfelling.

Senteret er i ferd med å flytte noe av fokus fra nysgjerrighetsdrevet grunnforskning til grunnforskning med større anvendelsespotensial.

– Det blir viktig for oss etter hvert å anvende kompetansen som er etablert i PGP på miljø- og energirelaterte problemstillinger, slår professor Bjørn Jamtveit fast, som nå har både diplom og medalje som viser at han er en fremragende forsker.

Professor Bjørn Jamtveit ble på Det Norske Videnskaps-Akademis Årsmøte i mai tildelt ”Fridtjof Nansens Belønning for fremragende forskning”. Bare fire geologer har fått denne utmerkelsen tidligere, som ingen ringere enn professor Waldemar Chr. Brøgger tok initiativet til i 1896. Styreleder i Nansenfondet, professor Gunnar Nicolaysen, delte ut prisen i år. Foto: Eirik F. Baardsen, Det Norske Videnskaps-Akademi

Professor Bjørn Jamtveit ble på Det Norske Videnskaps-Akademis Årsmøte i mai tildelt ”Fridtjof Nansens Belønning for fremragende forskning”. Bare fire geologer har fått denne utmerkelsen tidligere, som ingen ringere enn professor Waldemar Chr. Brøgger tok initiativet til i 1896. Styreleder i Nansenfondet, professor Gunnar Nicolaysen, delte ut prisen i år.
Foto: Eirik F. Baardsen, Det Norske Videnskaps-Akademi

Det viktigste fra de siste dagene

St. Olavs Orden til Rønnevik

Vil stikke kjepper i hjulene

Uviten(het)skam


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments