Stevns Klint på Sjælland, en drøy times kjøring sør for København, har fått verdensarvstatus på grunn av et tynt lag med leire (Fiskeleret) som ble avsatt da en asteroide slo ned på Yucatanhalvøya i Mexico og forårsaket dinosaurenes endelikt. Foto: Halfdan Carstens

Vi trenger (enda) en verdensarv

Stevns Klint har en naturlig plass på Naturarvlisten. Det tynne leirlaget – Fiskeleret mellom to kalksteinslag – blir regnet som det aller beste stedet for vitenskapelige studier av hva som skjedde da en asteroide traff Jorden for 66 millioner år siden

Stevns Klint i Danmark har i år blitt innskrevet på Verdensarvlisten. Valget skyldes at lokaliteten er et «outstanding example representing major stages of earth’s history, including the record of life, significant ongoing geological processes in the development of landforms, or significant geomorphic or physiographic features» (kriterium nr. 8).

Stevns Klint har en naturlig plass på Naturarvlisten. Verden over har mer enn 500 lokaliteter som eksponerer grensen mellom kritt og tertiær blitt vurdert. Det tynne leirlaget – Fiskeleret mellom to kalksteinslag – blir regnet som det aller beste stedet for vitenskapelige studier av hva som skjedde da en asteroide traff Jorden for 66 millioner år siden.

I tillegg er Stevns Klint en sjelden flott geologisk lokalitet sett med allmennhetens øyne. Den er en reise (til Danmark) verdt.

Norge har åtte steder på den ærverdige Verdensarvlisten. Røros (gruvedrift), Vegaøyene (Strandflaten) og Helleristningene i Alta (landhevning) har alle klare, geologiske komponenter, selv om de er innskrevet i Kulturarven (kriterium nr. 3, 4 og 5). Nærøyfjorden og Geirangerfjorden er derimot begge med i Naturarven etter kriterium nr. 7 («to contain superlative natural phenomena or areas of exceptional natural beauty and aesthetic importance») og nr. 8.

Danmark har, etter årets runde med opptak, tre steder på Naturarvlisten (Stevns Klint, Vadehavet og Ilulissatfjorden på Grønland). Norge har fortsatt bare to, hvor begge representerer samme tema, Vestnorsk fjordlandskap (opptatt i 2005), og som av UNESCO blir regnet som ett sted.

Det åpner for en interessant diskusjon. Er det faktisk så dårlig fatt med norsk geologi at vi ikke har flere enestående lokaliteter – «representing major stages of earth’s history» – som fortjener en plass på verdensarvlisten?

Vi sender derfor en utfordring til professorene ved alle de norske universitetene (herunder Naturhistorisk museum) som underviser i geofag, samt Norges geologiske undersøkelse som forvalter kunnskap om norsk geologi, om å foreslå geologiske lokaliteter som fortjener en plass på den eksklusive listen.

Det viktigste fra de siste dagene

Vil stikke kjepper i hjulene

“Et stort felt” (?)

En gigantisk mineralforekomst


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments