May Britt Myhr trives med (og på) stein, også Trondheimsfeltets grønnsteiner som er vakkert eksponert rett nedenfor den nye arbeidsplassen hennes på Lade, noen få kilometer utenfor bykjernen. Mange år som forsker og leder, samt flere andre stillinger og verv i bedrifter og styrer hvor geofag er selve fundamentet, har gitt henne bred innsikt i geofaglige problemstillinger relatert til norsk kontinentalsokkel. Nå skal bildet kompletteres med ny innsikt i Norges fatslandsgeologi. Til beste for samfunnet. Foto: Halfdan Carstens

Det begynte med gneis

Med May Britt Myhr som ny adm. direktør fortsetter NGU en 160 år lang tradisjon der den øverste lederen har geofaglig kompetanse.

– Vi rakk å selge sofaen.

Tanken om å flytte til Oslo var i ferd med å bli til virkelighet. Tre år med pendling mellom Trondheim og Stavanger var egentlig nok. Nye år med slitsom reising, nå mellom Trondheim og Oslo, var ikke veldig fristende, spesielt ikke siden barna allerede var innlosjert i hovedstaden.

Så fikk hun en telefon fra et hodejegerfirma …

Vokste opp med gneis

Elleve år gammel ønsket jeg meg en bok om geologi, og fra en onkel og tante i Trondheim fikk jeg tilsendt Bergarter – Mineraler – Fossiler[1], forteller May Britt Myhr, nylig tilsatt som adm. direktør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Den ble lest fra perm til perm, og jeg hadde den med overalt.

For å understreke poenget lirker hun den like godt ut av bokhylla. Den ser ut til å være godt brukt. Under lesingen – og uten å vite det – ble grunnlaget for en karriere innen det geofaglige miljøet lagt.

Selv forklarer hun den tidlige interessen for stein og bergarter med barneårene på Sunnmøre, nærmere bestemt kommunesenteret Langevåg og Sulafjellet (776 m o.h.), en kort fergereise over fjorden fra Ålesund. Det ble utallige turer opp til toppen på dette – for Langevågs innbyggere – hellige fjellet.

Å bli interessert i geologi når berggrunnen består av tilsynelatende ensformig gråstein, midt inne i Den vestre gneisregionen, er jo egentlig et lite under. For den som er interessert i detaljer, er det imidlertid masse å finne, bare tiden blir tatt til hjelp, og – ikke å forglemme – gode venninner.

– På ungdomsskolen ønsket jeg kjemi, fysikk og geologi som valgfag. Dessverre var det alt for få som hadde de samme interessene, og skolen truet med at jeg måtte velge håndarbeid som erstatning for å lære om Jorden. Løsningen ble å verve venninnene mine til å lese geologi, for da ble det nok elever til å gjennomføre valgfaget. Sammen gikk vi turer på fjellet og lette etter bergkrystaller.

– Noen av dem var knyttnevestore, minnes hun.

Initiativet med å verve venninnene viste at hun allerede den gangen hadde vilje og evne til å lede.

– Kurset ble en suksess, ikke minst takket være kvalifiserte lærere.

Muligens også på grunn av en munter jentunge som gikk i bresjen og tok ansvar for egen utvikling, legger vi til. I godt voksen alder har hun fått ansvar for den videre utviklingen av «landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge».

En uventet oppringing

Utfordringene den ferske direktøren nå står overfor må ikke undervurderes. Evnen til å skape interesse og entusiasme kan komme godt med.

«NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål,» kan vi lese på ngu.no.

Det er altså mer enn nok å gripe tak i.

For å ta grep, må hun imidlertid ha en god forståelse for hva NGU skal være i framtiden.

– I dag har jeg vært her nøyaktig én måned. Derfor må jeg være litt forsiktig, så jeg må starte med en «disclaimer», smiler hun, og refererer til industriens stadige påminnelser om at opplysninger den kommer med i offentlige presentasjoner må tas med forbehold.

Det er som forventet. Det er mye å sette seg inn i. Virksomheten ved NGU er mangslungen, og forskning går side om side med forvaltningsoppgaver. Det er ikke noen forunt å kunne sette seg inn i problemstillinger innenfor berggrunnsgeologi, kvartærgeologi, skred, maringeologi, grunnvann, byggeråstoffer, urbangeologi, sokkelgeofysikk, mineralressurser, Jordas dynamikk, samt mye mer, på verken 30 eller 80 dager.

Derfor var det kanskje noen som hadde foretrukket intern rekruttering– en nestor som har vært der i årevis og kjenner NGU ut og inn – da det andre åremålet til den forrige direktøren gikk ut etter tolv (2×6) år. Nærings- og fiskeridepartementet, som NGU sorterer under, ville det annerledes. I ettertid kan vi slutte at departementet denne gangen søkte etter en erfaren leder med kunnskap og erfaring innen fagfeltet.

– Allerede første uken på jobb hadde vi allmøte, og jeg hadde inntrykk av at jeg ble tatt godt imot, sier Myhr.

Kanskje ikke så rart, for hun hadde forberedt seg godt og stilte med den verneverdige geologiboka i hånda. Ingen skulle være i tvil om at grunnsteinen som NGU er bygget på ligger hennes hjerte nært.

Det må legges til at May Britt Myhr ikke stod på den opprinnelige søkerlisten. Hun hadde absolutt ikke vurdert å søke på stillingen. Hun visste ikke engang at den var utlyst. Så da hodejegerne tok kontakt, trodde hun først de ville ha forslag på kandidater.

Foto: Halfdan Carstens

En kunstnerisk sjel

Vi treffer direktøren på hennes nye kontor. Stort nok, du verden, men det oser ikke av makt. Heller ikke av personlig stil. Det siste skal hun gjøre noe med. Det er for henne viktig å sette sitt eget preg på det rommet hun skal tilbringe mange hverdager de neste årene, samt fortelle hvem hun er når hun skal ta imot gjester fra inn- og utland.Lent inntil en vegg står en kreasjon med sterke farger, i kontrast til interiøret for øvrig, det vekker nysgjerrighet.

– Dette bildet har jeg laget selv. Jeg har benyttet en blandingsteknikk med bruk av akrylmaling og collage. Det er gøy å eksperimentere litt, forteller hun.

May Britt Myhr har ved flere anledninger vist at hun har kunstneriske evner. Den (foreløpige) toppen ble nådd med deltakelse på en utstilling i Trondhjems kunstforening, der et bilde ble solgt til ingen ringere enn foreningens leder. Nå er hun inne i en fase der hun jobber mest med collager inspirert av tema fra dagens samfunnsdebatt, gjerne med en snert av humor.

Kreativiteten skal nå få bryne seg på 200 ansatte, der de aller fleste kan kalle seg forskere. Her har den framvoksende generasjonen en spesiell plass.

– Vedrørende framtiden kan jeg i alle fall si at jeg ønsker at vi skal være en attraktiv arbeidsplass for ungdommer med ambisjoner. Vi må være med og slåss om de dedikerte hodene, proklamerer hun.

– Da må vi også vise frem hvordan vi er relevante for å være med og løse framtidens utfordringer. Alle bidragene fra NGU på konferansen Minerals and Materials for a Sustainable Future i Trondheim i september i år, arrangert av Nature i samarbeid med NTNU, Sintef og NGU, viser i så måte godt i hvilken retning vi går. Der ble det, av både oss og andre, framholdt hvor viktig mineraler er for ny teknologi, også den som skal gi oss ren energi i form av solceller og vindenergi.

Forskning er altså en vesentlig del av virksomheten.

– Vi skal frambringe kunnskap av høy klasse, og det betyr igjen at vi må være tilstede i de foraene der hver og en blir utfordret på kvalitet, som på konferanser og i vitenskapelige artikler. Det vil igjen gjøre oss tiltrekkende som samarbeidspartner, og ikke minst gi oss inngangsbillett til ambisiøse EU-prosjekter.

Så skal vi ikke glemme at NGUs virksomhet også omfatter forvaltning.

For de som er interesserte kan hun opplyse at det offentlige, altså statsbudsjettet, finansierer 70 prosent av driftsutgiftene, mens resten kommer fra kommuner, fylkeskommuner, forskningsprogrammer, EU og private bedrifter i forbindelse med konkrete prosjekter.

– Det jeg allerede har oppdaget, og som jeg mener er svært positivt, er at forskerne setter arbeidet sitt inn i en større sammenheng. Det er tydelig at det opp gjennom årene er bygget en kultur for at NGU skal være relevant, og det må vi fortsette med for å være interessante for alle dem som skal bruke oss.

– Utfordringen er at kundene blir mer og mer krevende. De har store forventninger til volum og kvalitet, og at all informasjon skal være lett tilgjengelig, og gjerne kontinuerlig oppdatert med nye data.

Kompetanse er et nøkkelord.

– Vi er betalt av det norske samfunnet for å være kompetente, og derfor er det flott å oppdage at vi har et internasjonalt miljø, og at NGU faktisk er attraktiv både som arbeidsgiver og som samarbeidspartner i store prosjekter på tvers av landegrensene.

Erfaren leder

May Britt Myhr er en svært erfaren leder med bred erfaring fra det norske, akademiske miljøet. Det er en klar styrke når hun blir utfordret av unge og gamle forskere med sterke meninger. Dertil har hun en viktig ballast gjennom å ha innehatt en rekke styreverv, også som styreleder, av både kommersielle og akademiske organisasjoner.

– Jeg er glad i forskere, parerer hun, jeg kommer jo selv fra forskning.

For de ansatte ved NGU må det være godt å vite at den nye sjefen har vært på flere visitter i det private næringsliv og fått en smakebit på livet utenfor. Mye dreier seg om oljenæringen, noe som er svært relevant, fordi en stor prosent av finansieringen av NGU er knyttet til prosjekter som indirekte eller direkte tjener oljeindustrien.

Med denne bakgrunnen synes Myhr det er litt underlig å ikke måtte forholde seg til et styre. NGU er nemlig organisert slik at departementet er den adm. direktør rapporterer til.

–  Jeg er jo vant til å ha et styre. Styrene gir en mengde innspill, de kvalitetssikrer, og jeg har hatt masse glede av den innsikten medlemmene besitter.

– I mangel av et styre blir det derfor enda viktigere å ha gode diskusjoner med samarbeidspartnerne og høre hva de mener om muligheter og den rollen NGU skal spille. God kommunikasjon med omverdenen blir bare enda viktigere når strategien skal meisles ut. Derfor vil jeg aktivt bruke kontaktnettet mitt, og da er det en fordel at folk liker å bli spurt og gi innspill.

Flere samarbeidspartnere har allerede tatt kontakt, og mange har bedt om møter. Forklaringen er enkel.

– NGU betyr noe for mange, og det er flott, det viser at vi er relevante for den samfunnsoppgaven vi er satt til å løse.

– Min første prioritet blir likevel å bli godt kjent med organisasjonen. Og når det gjelder de ansatte, er det min oppgave å finne ut hva den enkelte er best til. Der har vi litt til felles med lagidrettene.

Samtidig er hun svært opptatt av å orientere seg mot NGUs nasjonale kontaktflate. Den oppgaven ligger også høyt oppe i jobbglasset.

Godt forberedt

Jeg var idealist og skulle redde verden, så mitt egentlige ønske om å studere geologi ble vraket. Den gangen forstod jeg ikke at geologisk kunnskap kunne være en nyttig innfallsport til for eksempel forurensningsproblematikk og forstå økosystemer. Derfor ble det i stedet kjemi med innslag av biologi da jeg begynte å studere.

Nok en påminnelse, altså, om at geofaget må inn i skolen på et tidlig tidspunkt, slik at etterslekten kan forstå at faget er relevant for samfunnet.

– På universitetet tok jeg også noen geologifag, om enn på litt hobbybasis, presiserer hun, vel vitende om at det er nettopp det de ansatte gjerne vil høre.

Ringen er i så måte sluttet. Det startet med gneis sammen med en knippe jevnaldrende på Sulafjellet. Drøyt 40 år senere er hun øverste leder for en nasjonal, geologisk undersøkelse hvor gneis i alle former er den dominerende bergarten i et stort og variert nedslagsfelt av både stein, mennesker og organisasjoner.

På veien fram har hun finslipt lederegenskapene og skaffet seg et usedvanlig bredt kontaktnett innenfor undervisning, forskning og det private næringsliv. Derfor våger vi den påstanden at hun er svært godt forberedt til å forvalte NGUs motto – «geologi for samfunnet» – på en utmerket måte.

20 år med ledelse

May Britt Myhr startet den profesjonelle karrieren på IKU i Trondheim.

Med hovedfag i organisk geokjemi fra NTNU og spisskompetanse på kildebergarter, fikk hun et fotfeste som forsker mens utforskningen av norsk sokkel gikk på høygir. Seks år ble det til sammen før flyet tok av til Bergen der hun var prosjektleder ved Norsk Hydros forskningssenter. Tilbake i Trondheim og SINTEF, halvannet år senere, ble hun raskt forskningssjef for bassengmodellering, for bare å avansere videre og bli adm. direktør for SINTEF Petroleumsforskning, en stilling hun hadde i vel seks år.

Karrieren i SINTEF ble kronet med nesten tre år som strategidirektør på konsernnivå.

Så begynte pendlingen for alvor. I august 2015 søkte hun og fikk stillingen som leder ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. To og et halvt år ble logget inn, og før hun la Stavanger bak seg rakk hun åtte måneder som strategi- og innovasjonsdirektør. I april i år (!) tiltrådte hun som forskningsdirektør ved Naturhistorisk museum i Oslo. Men det ble bare fire måneder i den stillingen før hun i august fikk adgangskort til NGU. Innenfor ventet framtiden.

Frem til nå har ledelsesoppgavene langt på vei vært konsentrert om forskning og undervisning. Heretter blir det også ledelse innen forskningsbasert forvaltning.

May Britt Myhr har opp gjennom årene også hatt en rekke styreverv innenfor akademia så vel som i det private næringsliv. Vi nevner i fleng: Aker Exploration, Sevan Marine, Intsok, OG21, NCE Instrumentation, Hexagon Composites og MultiClient Geophysical. Ikke nok med det, den aktive kvinnen innehar i dag styreledervervet ved Fakultet for Realfag og Teknologi ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

 

[1] W.R. Hamilton, A.R. Woolley, A.C. Bishop, Bergarter, mineraler, fossiler – en felthåndbok 1975

Det viktigste fra de siste dagene

Oil and Gas are Here to Stay

Faroe with technical discovery

Found up to 50MMboe


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments