Med to tomme hender

Med sunn fornuft og logisk tenkning har tre generasjoner Nilsen bygd en entreprenørbedrift som har markert seg sterkt både i anleggsbransjen og gruveindustrien.

Du vet du er i Nord-Norge når tussmørket i desember aldri går over i dagslys. Du vet du er i Nord-Norge når stupbratte fjellsider kaster seg ned i blygrått hav. Du vet du er i Nord-Norge når reinsdyrflokken krysser Europaveien i bedagelig tempo.

Men du hadde ingen anelse om at den beskjedne grusveien ned mot sjøen fører frem til en entreprenørbedrift som er ledende innen tunnel- og gruvedrift her i landet. Du kunne ikke gjette at hovedkontoret til en av Nord-Norges mest fremgangsrike bedrifter ligger i utkanten av en avsidesliggende bygd med om lag 100 innbyggere. Du ville ikke trodd at driftige entreprenører velger å gro fast langt unna storbyenes heseblesende tempo.

Men du er ikke i tvil om at du har kommet til rett plass når inngangspartiet er formet som en tunnel, kledd med ekte, norsk skifer («dyreste tunnel per løpemeter i hele landet»). Du er heller ikke i tvil om at du er kommet til en nordnorsk bedrift når styrelederen tøfler rundt i slitte mokasiner, mens adm. direktør nøyer seg med sokkelesten.

Men virkeligheten er at «der som ingen skulle tru at nokon kunne drive en stor entreprenørbedrift» finner vi hovedkontoret til et raskt ekspanderende firma som i løpet av sine drøyt 50 år har ekspandert fra en enslig bulldoser som eneste aktiva til et konsern med milliardomsetning, med virksomhet fra Svalbard i nord til Antarktis i sør, og fra Hong Kong i øst til Chile i vest.

I år åpnes nytt distriktskontor i Oslo, vel vitende om at folk flest søker til hovedstaden, at det er mange prosjekter i denne regionen, og at rekrutteringen til denne ekspanderende virksomheten derfor må skje utenfor distriktene. Derfor skal LNS nå bygge et fagmiljø i Oslo. Vil du være med så heng på.

 

En jovial tone

  • Velkommen til Leonhard Nilsen & Sønner, sier Frode Nilsen, adm. direktør i entreprenørbedriften som til daglig bare kalles LNS.

Selv er han sønnesønn av gründer Leonhard, og sønn av med-gründer Malvin.

  • Kan æ by dæ på kaffe?

Jo da, tonen er jovial. Slik vi forventer. Årsaken er dels at vi er i Nord-Norge og nyter godt av en litt mindre formell omgangsform enn det hovedstaden krever. Men tonen skyldes vel så mye at LNS tjener penger der arbeidsfolk gjør grovjobben. «Fine ord» biter ikke på dem som tilbringer dagen blant stein, boremaskiner og sprengstoff. Nordnorsk humor er bedre egnet.

Det er forresten ikke bare på kontoret at direktørens nord-norske lynne skaper stemning og bryter barrierer. De som har hørt ham holde foredrag på Fjellsprengningskonferansen, eller i andre bransjefora, vet at anekdotene sitter løst. På samme måte som smilet. Både hos ham selv og tilhørerne. Foredragene hans er alltid krydret med små morsomheter. Noen litt grovere enn andre. Slik vi forventer.

  • Denne historien fortalt av anleggsslusken som hadde levd brakkelivet i fire uker er sann. Vedkommende klaget støtt og stadig over hvor tjukk kona var. Men en dag tok hun affære, fortalte han meg, hun kjøpte seg hest og begynte å ri. Som om det skulle hjelpe. Men resultatene kom fort. Hesten tok av ti kilo på fem uker.

Det bør derfor ikke overraske om Frode også finner tonen ute på anlegg. For selv om han kan briske seg med tittelen sivilingeniør, hadde han sitt første sommerjobb i firmaet som tolvåring, og han har vokst opp blant jordnære folk som kjenner betydningen av hardt arbeid. Å kjøre hjullaster kan han også etter mange feriejobber. For sikkerhets skyld pryder bilder fra gründertiden veggene i korridorene. Ingen skal komme i fare for å glemme hvor de kommer fra. Og hva som har brakt dem dit de er i dag.

For det startet med maskiner.

 

Tre avgjørende prosjekter

Fra det romslige kontoret med utsikt til stupmørket i Strandland ved Rishøyhamn på Andøya styrer Frode en bedrift hvor omsetningen i 2013 nesten nådde to milliarder kroner. To tusen millioner kroner. Det er firegangen på ti år. Det meste ved å bore og sprenge lange og store hull i fjellet.

  • Anleggsarbeiderne lever av å lage hull, mens gruvearbeiderne lever av innholdet i hullene, forklarer Frode med et lite smil.
  • Tidligere var det vanntette skott mellom disse bransjene, men vi tar fordel av at kunnskap kan flyte fritt.

I følge historiebøkene startet virksomheten imidlertid med maskinutleie, fjellarbeid og veibygging, og det store gjennombruddet for familiebedriften var byggingen av Stangnesbasen for oljebransjen i Harstad i 1983. Dette var den første storkontrakten LNS fikk i konkurranse med riksentreprenørene. Tre år senere hadde selskapet vist seg tillitten verdig. Og samtidig tatt fordel av Norges inntreden i oljealderen.

På det tidspunktet var firmaet allerede på full fart inn i gruvedrift. Onsdag 14. oktober 1981 detonerte Leonhard Nilsen & Sønner en ladning på 300 kilo dynamitt i Arnesfjellet i Ballangens nikkel- og olivinforekomst. I fellesskap hadde LKAB og LNS blitt enige om å sette i gang prøvedrift, og allerede i desember samme år var olivintransporten på Ofotbanen i gang. I 1987 trakk imidlertid svenskene seg ut, og LNS ble spurt om å overta driften. I 1988 ble derfor en ny milepæl nådd i og med etableringen av Ballangen Nikkel & Olivin AS med LNS som eneaksjonær. Produksjonen kom i gang i 1989. Fallende priser på nikkel og andre kompliserende faktorer bevirket imidlertid at finske Outokumpu overtok i 1991.

  • Den gangen var vi en hårsbredd fra konkurs, forteller Frode.

Men det brente barnet skydde ikke ilden. Ballangen ble begynnelsen på LNS som gruveselskap. I dag driver firmaet to gruver: Rana Gruber og Skaland Graphite. Firmaet har også en stor kontrakt som entreprenør for Elkem Tana i Finnmark, gruven som leverer kvarts til 70-80 prosent av alle PC-er i verden, samt for Franzefoss i Ballangen.

  • De kinesiske eierne vet godt at norsk arbeidskraft er dyr, men de har forstått at vi har høy kompetanse.

Det var også kompetanse de canadiske eierne av rubinforekomsten sør for Nuuk på Grønland etterspurte da LNS ble bedt om å gå inn på eiersiden.

  • Dette er en forekomst av internasjonalt format, og hvis alt går som planlagt kan det bli gruvedrift allerede fra i år.
  • Gruven ligger 30 km fra nærmeste bebyggelse, i ingenmannsland. Det var vår kunnskap og erfaring på drift og logistikk i kaldt klima og vanskelig tilgjengelige områder canadierne ønsket, forteller Frode.

Mer enn ti års erfaring med logistikk og gruvedrift på Svalbard og i Antarktis har således betalt seg i form av nye muligheter i et annet arktisk område.

Før den vanskelige tiden i Ballangen kastet LNS seg inn som tunnelentreprenør. Og denne historien kan Frode. Det ble hans svennestykke. Etter endt utdannelse som sivilingeniør, og et halvt år som forsker ved NTH, måtte han i all hast dra nordover for å trå til da anleggslederen på Steigentunnelen ble syk. «Nå må du komme deg nordover», beordret faren. Og slik ble det.

Bakgrunnen var at LNS nok en gang hadde fått en kontrakt i hard konkurranse med de store riksentreprenørene, denne gang for å bygge det som på den tid skulle bli Nord-Europas lengste tunnel, og nå gjaldt det å vise seg tilliten verdig. Tunneldrivingen startet høsten 1986. Prosjektet ble innledningen til en betydelig økt virksomhet på 1990-tallet, basert på et stort marked for tunnelentrepriser.

På få år hadde altså LNS utvidet virksomheten til å gjelde både gruver og tunneler. Etter 25 års drift gikk bedriften midt på 1980-tallet inn i en ny æra.

  • Noen sier vi burde holde oss til én type virksomhet, men vi mener vi kan ta fordel av at kunnskap kan flyte mellom de to aktivitetene, fastholder Frode.
  • Gruveprosjektet på Grønland har vist at denne kombinasjonen gjør oss etterspurt, konkluderer bedriftslederen.

«Før hette det et problem. Så ble det omdøpt til utfordringer. Men nå heter det ikke det heller lenger. Det heter muligheter. Det var en entreprenør som sa til meg at hvis han nå fikk flere muligheter så gikk han konkurs

 

Aller først en bulldoser

LNS sitt hovedkontor i Strandland, et lite nes på østsiden av Andfjorden, ligger på historisk grunn. Det var her, bare litt lengre opp i bakken, at Malvin Nilsen vokste opp. Malvin er en av de to «sønnene» i bedriftsnavnet, har kontor ved siden av Frode, og er «still going strong». Og det er en ingen talemåte.

I sitt 72. år er Malvin styreleder i LNS, Rana Gruber og Skaland Graphite, og om ikke det skulle være nok, har han også ansvaret for flere store prosjekter i LNS-regi, herunder gruveentreprisen for Elkem Tana (dagbrudd) og Franzefoss Kalk i Ballangen (underjordsgruve), samt malmhåndtering som drives for LKAB i Narvik i form av transport og lasting av båter.

Suksessen som entreprenørbedrift har ikke gått upåaktet hen.

  • Vi får tilbud omtrent hver uke på å være med på nye prosjekter, både i Norge og resten av verden, forteller Malvin.

Faren Leonhard vokste også opp i denne bitte lille bygda, og det var her han som voksen stiftet familie, så Malvin trådte sine barneføtter på en smal landstripe, over en bred fjord og under mektige fjell.

  • Jeg vokste opp med naturen tett innpå. Jakt og fiske var en del av hverdagen.

I den vanskelige etterkrigstiden ble Leonhards levebrød tre kjøretøy: en drosje, en lastebil og en buss. Slett ingen «big business», og tidlig på 1960-tallet gikk det riktig dårlig. Busskonsesjonen ble tatt fra ham, og drosjebehovet var lite. Melkeruta og skoletransporten ble for lite i det lange løp. Det var nødvendig å ta grep.

Historien er fortalt mange ganger før, så her skal vi bare kort repetere at Malvin ble overtalt til å si nei til en interessant jobb i Volvo i Sverige, mot å bli partner med sin far i et nytt firma som skulle drive med maskiner, i det de to gründerne mente var et voksende anleggsmarked.

«Kan vi ikke finne på noe i lag? Vi må jo ha en attåtnæring», lyder de to berømte setningene. Malvin husker det godt. Faren Leonhards ønske endret bilmekanikerens livs- og karriereplaner fullstendig. Og la grunnlaget for en entreprenørbedrift som blant mye annet har gitt nytt liv til det lille lokalsamfunnet, hvor dagens høydepunkt er sørgående Hurtigrutes ankomst tidlig på formiddagen.

  • Vi startet med maskindrift, og vår første anskaffelse var en JCB Track Marchall bulldoser med gravemaskin bakpå, minnes Malvin.
  • Jeg «gikk bilveien», så litt innsikt hadde jeg som ballast, men som ansvarlig for firmaet fra dag én var det i jobben jeg lærte. Så den viktigste kunnskapen fikk jeg underveis.

Enkel filosofi

Malvin Nilsen syder av autoritet. Det skulle for så vidt bare mangle. Han har fagkunnskap, han har erfaring, og han har vist at det er mulig å bygge et imperium basert på «to tomme hender». Dessuten gjør det inntrykk når han forteller fra den første gründertida. Det var et blodslit mange ganger. Men det var det som skulle til.

Derfor er det ikke overraskende at han ikke viser til kjente navn og tykke lærebøker når vi kommer inn på temaet «ledelsesfilosofi».

  • Sunn fornuft og logisk tekning, er hans enkle ledetråder.

Frode inntar banen igjen. Kommer luskende inn på farens kontor for å gi sitt besyv til. Dette er et viktig tema. For her ligger kanskje nøkkelen til bedriftens suksess. En nøkkel som ikke alle bedrifter vil være i stand til å skaffe seg.

  • Vi har korte beslutningsveier, sier sønnen.
  • Det er lederne som vet hvor skoen trykker og som må ta avgjørelser. Det er bedre med beslutningsdyktige ledere som har mot til å gjøre feil enn de som ikke tar ansvar. Så får vi heller leve med at det av og til blir tatt gale avgjørelser, utdyper han.

Her har vi kanskje også grunnen til at LNS er en populær bedrift å jobbe i. Det ubyråkratiske sinnelaget passer nok nordlendingene som hånd i hanske.

  • Vi etterstreber kort vei fra bunn til topp, poengterer Frode.
  • Vi legger også vekt på å være først med det siste. Derfor er vi med og utvikler teknologi gjennom de prosjektene vi deltar i.

Far Malvin Nilsen er slett ikke uenig. Men han kommer likevel tilbake til at man kommer langt med «sunn fornuft og logisk tenkning». Vi må tro at enkle beslutningsrutiner, en flat organisasjon og teknologiutvikling hører under begrepet «sunn fornuft».

 

Størst under jord

«Tusen takk for at æg fikk lov til å komme hit og fortælle om oss og skryte og lyve litt.» Mange vil kjenne igjen replikken. Det er slik Frode gjerne innleder når han holder foredrag. Det er slik de gjør det nordpå. Men denne gangen har han skrytt lite. Og neppe løyet. Det er nøkternhet som preger far og sønn. Og som preger firmaet. Til tross for en formidabel suksess.

Nattemørket har definitivt senket seg over Strandland, Risøyhamn og Andfjorden. De hvite fjellene lyser opp landskapet og forteller at vi befinner oss langs vår langstrakte kyst. Og du vet at du er i Nord-Norge når nordlyset flammer over himmelen i førjulsnatten.

Men du hadde aldri trodd det var mulig å utvikle et kraftfullt entreprenørfirma med milliardomsetning fra ei knøttlita bygd klemt inn i mellom blå bølgeslag og grå fjellvegger. Og du ville aldri gjettet at Norges største entreprenørselskap innen underjordsdrift ligger nord for polarsirkelen – milevis fra «sivilisasjonen».

Men for noen få er dette sentrum i verden.

  • Jeg føler jeg bor sentralt. Vi har tolv lakseførende vassdrag og unike jaktmuligheter i umiddelbar nærhet, slår Frode Nilsen fast.

Da er det ikke så farlig at han har anslagsvis 200 reisedager i året.

Det viktigste fra de siste dagene

PGS to collect plastic

Sjødeponi bedre enn landdeponi

Kan ikke sprenges bort


geo365 Nyhetsbrev



0 Comments