Tunneloppdrag – halve verden rundt

Med utgangspunkt i en håndfull lastebiler og anleggsmaskiner har Leonhard Nilsen og Sønner AS bygd opp et konsern i nord som er størst i landet på tunnelbygging. De gode resultatene har allerede sendt familiebedriften ut i den store verden.

– I 2008 ekspanderte vi til nytt kontinent. Fra vårt nye kontor i Chile skal vi drive tunneler, fjellhaller og gruvedrift i Sør-Amerika. I år har vi dessuten halt i land et stort prosjekt på prosjektering og driving av en 7,5 kilometer lang tunnel under storbyen Hong Kong, forteller Frode Nilsen, ekte fjellsprenger og entreprenør med ambisjoner langt utenfor landets grenser.

Han er tredje generasjon Nilsen i familieselskapet Leonhard Nilsen og Sønner AS (LNS), og styreleder for et konsern som har sin base i Risøyhamn på Andøya i Vesterålen. På visittkortet hans står det imidlertid prosjektdirektør, og nettopp den funksjonen er én viktig grunn til at han farter land og strand og halve verden rundt for å følge opp de mange prosjektene LNS er involvert i, eller, for å skaffe nye oppdrag.

– Virksomheten vår spenner egentlig fra pol til pol, sier han, godt fornøyd med ordvalget, og forklaringen gir utsagnet mening.

– Det begynte i nord, på Svalbard, der vi var en viktig bidragsyter og samarbeidspartner for Store Norske. Oppdraget gikk ut på å få opp lønnsomheten i kullproduksjonen i Svea Nord. Deretter fulgte blant annet et stort tunnelprosjekt på Island, samt prosjekter i Russland og på Grønland. I de siste årene har vi også hatt ansvaret for utbygging og logistikk av satelittantenner rundt forskningsstasjonen Troll i Antarktis.

Den geografiske spennvidden er med andre ord stor. LNS-gruppen teller 15 selskaper, har om lag 800 ansatte og nådde i 2008 en omsetning på 1,9 milliarder kroner. Den driftsmessige spennvidden er også stor. Entreprenørfirmaet har spesialisert seg på bygging av veier og tunneler, masseflytting og gruvedrift, i tillegg er de engasjert i produksjon av betong og av moduler og elementer i tre. Råvarene fra Rana Gruber, som de driftige entreprenørene fra Vesterålen leverer, blir til stålkarosseri i biler fra Volkswagen, magnetstriper på bankkort, samt bestanddeler i blyanter og bilbatterier.

Verdensmester i tunnelbygging

Den mangslungne virksomheten forteller om et konsern som har vind i seilene og som stadig går av med seieren i anbudskonkurranser. Leonhard Nilsen og Sønner høster nemlig anerkjennelse for de prosjektene de er involvert i. De er effektive, har ord på seg for å holde det de lover, og gjennomfører prosjekter innen inngåtte tidsfrister. Det har blant annet ført til det som en gang var verdensrekord i tunneldrift med 150,1 meter i uka (GEO 07/2004).

– Det skjedde i 2003, da vi bygde den nye adkomsttunnelen til kullgruva Svea Nord for Store Norske Spitsbergen Grubekompani. Prosjektet var i utgangspunktet krevende. Meget krevende. Å drive tunnel i permafrost var ingen spøk. Geologien var også utfordrende, med flere bergarter som vi hadde liten erfaring fra å drive i. Byggetiden var dessuten kort, og den isolerte beliggenheten gjorde logistikken vanskelig. I tillegg oppstod det fare for eksplosjoner som følge av at tunneltraseen gikk i nærheten av kullag der det sivet ut metangass.

Frode ledet prosjektet og husker godt hvor intenst og krevende arbeidet var.

– Vi tegnet om natta og sprengte om dagen, beretter han, og understreker at gleden derfor var ekstra stor når den gjennomsnittlige fremdriften ble på 103,5 meter per uke, og de i den aller beste uka altså satte rekord med 150,1 meter.
Den mistet de riktignok etter noen år, men det gikk gjetord om dette prosjektet i bransjen og fagmiljøene. Jobben på Svalbard skaffet også konsernet oppslag i en lang rekke fagtidsskrift verden rundt. Innimellom all reisingen til de mange anleggene han har hovedansvaret for, holder derfor Frode også foredrag om firmaets bragder på internasjonale konferanser for fjellsprengere og entreprenører.

En lastebil, en buss og en drosje

Akkurat det drømte bestefaren Leonhard neppe om, da han etablerte familiefirmaet i 1961. Sønnen Malvin Mayer Nilsen, som er Frodes far, var på det tidspunktet nyutdannet bilmekaniker og hadde fått et fristende tilbud om å begynne å arbeide på Volvofabrikken i Gøteborg. Reiseveska var pakket, og Malvin klar for et Sverige som på den tiden lå flere hakk foran Norge når det gjaldt modernisering.

“Skal du virkelig reise og gjøre svenske av deg?”, spurte far Leonhard, og fikk sønnen på andre tanker. Den påfølgende natta ble, i følge familiehistorien, brukt til å legge grunnsteinen i det som i dag er Leonhard Nilsen & Sønner AS. Maskinparken var i oppstarten beskjeden. Den bestod av en lastebil, en buss og en drosje. Med utgangspunkt i denne bygde de seg gradvis og forsiktig opp.

Leonhard Nilsen og hans sønner holdt seg lenge til ulike prosjekter i sin egen region. Byggingen av kystvaktbasen på Sortland, med oppstart i 1979, ble en viktig milepæl for selskapet. Det prosjektet var så stort at det førte til en markant økning i maskinparken og antall ansatte. Noen år senere, i 1983, ble en ny milepæl nådd, da olje- og industribasen Stangnes Syd i Harstad skulle bygges. LNS halte i land det gjeve prosjektet i konkurranse med en riksentreprenør. Entreprenørene fra Vesterålen begynte med andre ord å vise muskler. Det fortsatte de med, men uten å miste sin nordnorske identitet eller lokale tilknytning. Kanskje kan det også være en forklaring på hvorfor selskapet har klart seg så godt.

Nøkternt og ubyråkratisk

– Vi driver i alle fall nøkternt og har ingen byråkratisk organisasjon. Hovedkontoret ligger i Risøyhamn, en liten bygd med om lag 100 mennesker. Derfra administreres selskapet, sier Frode.

– Filosofien vår er å ha sterke ledere der hvor aktiviteten er. Anleggslederen skal ikke trenge å ringe hovedkontoret når det skal tas beslutninger. Dessuten har vi veldig gode arbeidsfolk, understreker han. Det vet han, fordi han tilbringer mange døgn på anlegg og kler seg i kjeledress og hjelm med én gang han ankommer.

– Det er i samtale med arbeidsfolket på stuffen jeg lærer prosjektet å kjenne og skjønner hvor skoen trykker.

Antakelig ligger noe av hemmeligheten bak suksessen nettopp i denne direkte og liketile væremåten som både Frode og resten av familien har. Med den, og hardt arbeid, bygger de tillit både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Vi er dessuten langsiktige i alt vi gjør, sier Frode, og konstaterer at de dermed skiller seg fra enkelte andre deler av næringslivet der ønsket om å tjene raske penger er viktigere enn å skape noe.

– Men vi får det til, og virksomheten vår bekrefter at det går an å få mye til, selv om en ikke har hovedkontor i Oslo, slår han fornøyd fast.

Ilddåpen – i en tunnel

Entreprenørene fra nord engasjerte seg fra 1980-årene også på nye områder. Gruvedrift kom først, deretter den første tunnelentreprisen. Det ble Frodes ilddåp i familiebedriften.

– Etter sivilingeniørstudiet på Norges Tekniske Høyskole (NTH) i Trondheim, der jeg gikk på bygg, og tok så mange anleggs- og ingeniørgeologifag som det gikk an å ta, og ett år som forsker, ble jeg kalt hjem. Vi hadde fått ansvaret for Steigentunnelen i Nordland, og anleggslederen var blitt syk. Ansvaret for å fullføre falt på meg.

Frode måtte derfor reise nordover for å lede byggingen av den 8079 meter lange tunnelen som den gangen var Nordlands lengste.

– Det var som å bli kastet på dypt vann med steiner rundt føttene, erindrer han.

Tunnelen ble fullført i rett tid. Frode hadde bevist at han både kunne faget og å lede anleggsarbeidere. Selv legger han vekt på at arbeidsfolket han ledet, både den gangen og nå, er dyktige, og en viktig grunn til at LNS høster respekt. I følge far og administrerende direktør, var imidlertid Frodes solide kompetanse innenfor tunneldriving med på å løfte selskapet flere divisjoner. Det er også en viktig grunn til at LNS for alvor skjøt fart tidlig på 1990-tallet. Før den tid holdt det likevel på å gå galt.

– I 1991 sto vi på terskelen til konkurs, forteller Frode. Det var nikkeldriften og Bellona som holdt på å knekke oss. Da vi gikk inn i selskapet Nikkel og Olivin pekte alle piler oppover; etterspørselen var høy og prisene svært gode. Da vi stod klar til produksjon, hadde prisene sunket som stein, og de lå langt under det vi hadde satt som absolutt nedre grense.

Det er ingen tvil om at dette var barske tider. Det som veltet prosjektet var likevel ikke verdensmarkedet, men Bellona, i følge Frode.

– De aksjonerte mot anlegget og anklaget oss for å være en miljøversting. Protestene ble hørt, vi ble pålagt driftsstans og hengt ut som miljøsynder og økonomisk kriminell. Etter at etterforskningen var avsluttet, ble vi i lagt en bot på 5000 kroner for ureglementert lagring av noen oljefat. Akkurat det fikk knapt medieoppslag. Men vi hadde tapt så å si alt. Selskapet stod på kanten av stupet.

Bellona har åpenbart ikke noen høy stjerne hos Frode og hans familie, som var vant til å høste anerkjennelse for den jobben de utførte, men nå opplevde et massivt og negativt trykk fra mediene. Det var de ikke forberedt på. Kanskje var det heller ikke nøkterne ingeniørsvar journalistene som dekket saken var ute etter.

Suksess i Arktis

Men om denne hendelsen ble en belastning, er Frode likevel ikke i tvil om at familien Nilsen lærte mye av den.

– Vi lærte hvem som var våre venner og betydningen av å ha et nettverk å samarbeide med. Produksjonsbevisstheten vår ble dessuten skjerpet. Vi måtte være effektive for å overleve og lærte en lekse om å ikke ansette for mange og ha for mye utstyr.

Med støtte fra banken, satset LNS offensivt – og lyktes. Siden den gangen har de samarbeidet tett med svenske LKAB, finske Outokumpu, Elkem i Tana, Franzefoss i Ballangen, Sydvaranger i Kirkenes og Store Norske på Svalbard.

Samarbeidet med sistnevnte startet i 1999, da Store Norske bestemte seg for å rendyrke kjernevirksomheten sin og blant annet outsourcet logistikkavdelingen sin til LNS. Det nye selskapet fikk det velklingende navnet Leonhard Nilsen og Sønner Store Norske. Navnet så kanskje pent ut på papiret, og det var et navn som begge eierne kunne kjenne seg igjen i.

– Problemet var at det gikk to telleskritt bare for å presentere selskapet når noen ringte, sier Frode med glimt i øyet.

Det uendelig lange navnet til tross. Samarbeidet på Svalbard ble en suksess, og gav så vel eiere som ansatte en unik og etterspurt kompetanse i forhold til å løse vanskelige prosjekter på steder med komplisert logistikk. Denne kompetansen har i de senere årene kommet til nytte i prosjekter på Island, Grønland og i Antarktis.

De aller fleste prosjektene er likevel fremdeles i Norge og langt unna de polare strøkene. LNS er for tiden blant annet engasjert i utbyggingen av SILA, Narvik Nye Malmhavn, som er et gedigent prosjekt som skal gi svenske LKAB til sammen tolv underjordiske siloer for lagring av malmpellets. Foruten entreprenørvirksomheten for Store Norske, er de også driftsentreprenør for flere gruveselskap ellers i landet, deriblant Elkem Tana. Rana Gruber og Skaland Graphite er i tillegg heleide av LNS-gruppen.

En skikkelig utfordring

Ett av de prosjektene Frode er særlig stolt over å ha gjennomført i det siste er byggingen av sju dobbeltløpende tunneler på den nye motorveien mellom Kristiansand og Grimstad. Prosjektet ble avsluttet høsten 2008, og det var langt fra enkelt. På frodig nordnorsk vis karakteriserer han fjellet de skulle arbeide seg gjennom:

– Da Vårherre laget Sørlandet, må han ha vært i bakrus etter å ha feiret at han laget Andøya. Fjellet var så sprøtt og overdekningen så dårlig at vi hadde følelsen av at vi drev mer med injeksjon enn sprengning. Injeksjonsmengden ble 8-9 ganger større enn antatt.

Under slike forhold er det ikke rart at inndriften i starten var dårlig.

– På dette prosjektet, der vi var underentreprenør for et dansk og et tysk firma, hadde vi særlig stramme tidsfrister. Det tok derfor ikke lang tid før to rigger ble utvidet med én til. Etter hvert som vi lærte oss å arbeide i den forurensede sulfidbergarten, økte også inndriften, og prosjektet ble avsluttet innen tidsfristen.

Bygger omdøme

Å fullføre på rett tid er tredje generasjon Nilsen like opptatt av som de to første. Slik vedlikeholder de sitt gode navn og rykte, og blir enda bedre skodd til å ta på seg nye oppdrag.

Omdømmebygging kalles det på fagspråket. Det er noe alle selskap med respekt for seg selv snart har et styrevedtak på at de skal bli mer bevisste på. I Leonhard Nilsen og Sønner AS driver de med dette hver dag, og har gjort det i snart 50 år. Derfor trenger de heller ikke noe styrevedtak på det.

Leonhard Nilsen & Sønner AS

Fra sin base på Strandland i Risøyhamn i Andøy kommune i Nordland driver familien Nilsen i dag en mangslungen virksomhet. Konsernet omfatter 15 selskaper som spenner fra vei- og tunnelbygging til betongproduksjon og gruvedrift. De er involvert i prosjekter som spenner fra pol til pol.

Veien til det konsernet vi ser i dag, med rundt 800 ansatte og en omsetning på over 1,9 milliard, har vært krevende og spennende. Konsernet lister på sine hjemmesider opp følgende hendelser som avgjørende for den veksten de har skapt.

Kystvaktbasen på Sortland (oppstart i 1979) førte til en økning i maskinparken hos LNS.

Stagnesbasen i Harstad (oppstart 1983) var den første storkontrakten LNS fikk i konkurranse med riksentreprenører.

Arnesfjellet i Ballangen (1983) var starten for LNS på gruvedrift.

Steigentunnelen (1986) var LNS sin første tunnelentreprise noensinne.

LNS ekspanderte til Svalbard (1999) da Svalbards hjørnesteinsbedrift Store Norske Spitsbergen kullkompani trengte en profesjonell samarbeidspartner i forbindelse med åpningen av Svea Nord.

Almannaskardtunnelen på Island (2004) var det første prosjektet som LNS hadde i utlandet.

Med LNS Chile (2008) ekspanderer konsernet til et annet kontinent. Gjennom dette selskapet skal LNS drive tunneler, fjellhaller og gruvedrift i Sør-Amerika.

Det viktigste fra de siste dagene

Demokratiet utfordres

Forventer kraftig prisøkning

Jakter gull i Etiopia


geo365 Nyhetsbrev

* = required field

0 Comments