Brostein i Bergen

by Gunnar Bakke, ordfører i Bergen

Ordfører Gunnar Bakke i Bergen har valgt Brostein i Bergen som “mitt geofunn”. Bergensk brolegging kan føre sin historie tilbake til begynnelsen av 1500-tallet da de første brolagte gater så dagens lys, mer enn hundre år før en annen norsk by.

Geologisk forklaring av lokaliteten

Området er et typisk bergensk miljø, med trange gater og smau og velholdte, hvitmalte trehus. I slutten av 1980-årene og på 1990-tallet ble broleggingen i området renovert. Byens broleggere la all sin kunnskap og bergenske sjel i å skape et brosteinsmiljø av gamle, brukte brostein fra bergenske gater. Her finner vi gater med det typiske buete profil, og skråsatt stein i ?hestetråkk?, men også til dels i nye, kunstneriske mønstre.

Bergensk brolegging kan føre sin historie tilbake til begynnelsen av 1500-tallet da de første brolagte gater så dagens lys, mer enn hundre år før en annen norsk by ? som senere ble hovedstad. Mot slutten av 1800-tallet og i første del av 1900-tallet ble det etablert flere steinbrudd i Hordaland og Sogn som leverte brostein til bergensk gater, og det er stein fra disse bruddene som preger broleggingen i dette strøket.

Brostein fra de lokale bruddene er av ulike typer, med forskjellige farger og mønstre ? noe som er årsaken til den fargerike brosteinsmosaikken som er så typisk for Bergen. Stein fra de ulike brudd har alle sine karakteristiske kjennetegn, og kan ? med litt veiledning ? gjenkjennes i de bergenske gater. I mange av gatene og smauene i dette området har broleggerne sortert steinen slik at hele felt eller gatestumper har stein fra samme brudd ? mens andre steder er de blandet. De største, og eldste bruddene var på Bømlo, som leverte granitt med mørke spetter ? og i Stamnes, ved innløpet til Bolstadfjorden, der produktet var gneis med striper i grått og hvitt. Brostein her fra ble bare levert i stort format, kalt ?padder?. Andre, nyere brudd, som for eksempel bruddene nær Årdal i Sogn som leverte hvit ?sognestein?, produserte både ?padder? og ?knott? ? som de små steinene ble kalt. I enkelte gater kan vi finne knott som er nesten sorte. De har sitt opphav i gamle fotgjengerfelt ? de hvite og svarte stripene ? men er her i strøket er de brukt til ?gatekunst?. Billedserien gir eksempler på brostein av ulike typer. Og da er det bare å gå i gang med den bergenske leken: Kjenn din brostein! Hvor mange klarer du å bestemme selv?


 
 

Geofunn i nærheten

https://www.geo365.no