Geofunn: Brøggerfossen

by Øyvind Hammer

Geologisk forklaring av lokaliteten

Sommeren 1877. Waldemar Christopher Brøgger er 25 år gammel, og den lovende geologen er nettopp blitt ansatt ved universitetet i Christiania. Brøgger, professor Theodor Kjerulf og studentene hans sitter på toget forbi Krekling i Øvre Eiker mellom Drammen og Kongsberg. Fra vinduet ser de med ett vakre, ferske skjæringer i en svart kambrisk skifer. Med velkjent entusiasme beordres alle av toget. Skisser må tegnes, og strøk og fall skal måles.

Slik ekte geologer gjør. Brøgger og Kjerulf blir fascinerte, og de bestemmer raskt at et større arbeid må gjøres. Sammen med studenter og innleide arbeidsfolk setter Brøgger i gang en nøyaktig oppmåling av flere mindre profiler i området.

Svære mengder merkelige fossiler av hittil ukjente arter samles inn, særlig trilobitter, noen av dem av betydelig størrelse. Brøgger måler også opp ?et sammenhængende hovedprofil, der i en liden bæk, som styrter ud i en vakker liden fos, ? er blottet fra fod til top?.

Det uvanlige ved disse profilene er at lagene ikke er foldet eller rekkefølgen forstyrret, og ?fod for fod kan følgen opgåes, uden et øiebliks tvivl om, hva der ligger over, og hva der ligger under?.

Allerede året etter publiseres Brøggers første store vitenskapelige arbeid, ?Om paradoxidesskifrene ved Krekling?. Denne avhandlingen er blitt stående som et av de viktigste arbeidene innen kambrisk stratigrafi og paleontologi, og refereres fortsatt flittig.

Mer enn hundre år senere er de fleste skjæringene overgrodd og glemt. Studenter og forskere drar riktignok til området for å se på kambriske lag, men holder seg for det meste til en veiskjæring som er sterkt overgrodd. Enkelte foretaksomme geologer og fossilsamlere har begitt seg innover i krattet og den tette skogen, men Brøggers vakre lille foss har sunket stadig lengre inn i løvverket og historiens mørke.

Høsten 2010 er vi på Krekling for å finne gode, kontinuerlige skjæringer i kambrium. Turen begynner som en skuffelse. I timevis roter vi rundt i tett underskog, vader gjennom bekker og gjørmehull. En liten knaus med smuldret skifer her og der, ellers bare jord og gress.

Like før vi gir opp, bestemmer vi oss for å følge en bekk nedover lia. Det ser mer lovende ut her. Nederst i bekken ligger en svær blotning. Vi går videre og finner enda en bekk. Mellomkambriske lag ligger i en vakker 15 meter høy vegg. Vannet styrter ned ? det må være Brøggers foss. Profilet er sjeldent fint, bortimot kontinuerlig gjennom 70-80 meter fra gneisen i grunnfjellet, så mellom- og overkambriske alunskifre, og med ordoviciske skifre og kalksteiner på toppen. Det er litt fuktig noen steder, og fossen må rappelleres, men ellers er lagrekken lett tilgjengelig.

En våt sommerdag i 2011 logger vi opp profilet ved fossen på nytt. Vi gjør detaljert oppmåling, geokjemisk og geofysisk logging, og innsamling av fossiler for biostratigrafi. Vi går igjennom ikke bare den nedre, mellomkambriske delen, som Brøgger konsentrerte seg om, men også overkambrium. Vi er spesielt interesserte i overgangen mellom/overkambrium, hvor det i andre land er funnet karbonisotoper som kan ha global utbredelse.

Vi leter også etter daterbare vulkanske askelag, og ser etter syklisitet som kan være astronomisk drevet (Milankovitsjsykler). For på denne tiden skjedde store endringer i livet i havet, og vi kjenner til flere masseutryddelser, men også evolusjon av nye arter. Om det var endringer i havets oksygeninnhold, eller kanskje vulkanisme som førte til utryddelsene, er dårlig forstått.

Kan ?Brøggerfossen? kaste lys over årsakene? Uansett er dette er en lokalitet av verdensklasse, og bør kunne bli et referanseprofil i kambrium. Liknende snitt finnes i steinbrudd i Sverige, men i Norge er dette uten tvil det beste vi har. Stedet har også estetiske kvaliteter og en spennende forskningshistorie. Vi håper på en renessanse for ?Brøggerfossen?.