Geofunn: Dypedalsgruva

by Gea Norvegica Geopark

Geologisk forklaring av lokaliteten

Apatitt er et fosfatmineral som er blitt mye brukt i gjødningindustrien. I 1854 begynte firmaet Evans og Askin i Birmingham gruvedrift etter apatitt i Kragerø og nærmeste omegn. I den første perioden fra 1854 til 1859 ble det tatt ut ca 5000 tonn. Det engelske firmaet drev også nikkelgruver i Bamble, men trakk seg ut i 1860 og overlot all drift til brødrene Tellef og Johan Martin Dahll i Kragerø.

Apatittgruvene i Kragerø lå like i nærheten av hverandre: Dypedal, Løkken og Haukedal.

Rundt 1880 gjenopptok firmaet Dahll driften i apatittgruvene, særlig i Løkken og Haukedal. Statens forsøksdrift drev en rekke gruver og skjerp her i distriktet, ikke minst under første verdenskrig, for å avhjelpe landbrukets behove for gjødningstoffer.

I slagghaugene etter apatittdriften fantes det også et annet interessant mineral – rutil. Omkring år 1900 ble det satt igang gruvedrift etter dette mineralet flere steder langs kysten fra Bamble til Tvedestrand, bl.a også i Dypedalsgruva. De største forekomstene fantes i Lindvikskollen vest for Kragerø. Rutil er blitt brukt i malingsindustrien, bl.a til porselensfarger.

Dypedalsgruva består av et åpent dagbrudd og med en hovedgang inn i fjellet ca 40 meter. Til venstre i dagbruddet går en sidestoll i ca 50 meters lengde. De glatte veggene i denne stollen tyder på at den er blitt brutt ut ved fyrsetting, mens det ble brukt krutt i gruva forøvrig.

Dypedalsgruva er den eneste apatittgruva som er gjort tilgjengelig for publikum. De andre gruvene er delvis fyllt med vann og stengt av sikkerhetsmessige grunner.

Apatitten i Dypedaldgruva er rødfarget.

Turbeskrivelse

Fra E18 følger du skilting til Kragerø. Følg Fylkesvei 253 til Kirkegata. Dypedalsgruva vil da bli på din venstre side.

Kartlenke

Lenker

Gea Norvegica Geopark

Stikkord

Gruve, apatitt, rutil

Lenker

Gea Norvegica Geopark

Stikkord

Gruve, apatitt, rutil