Geofunn: Jonsokknuten

by Magma Geopark

Geologisk forklaring av lokaliteten

For ca 925 millioner år siden utviklet et stort kammer – et magma kammer seg ved at magma, ved smelting dypt nede under Jordens overflate, trengte inn i bergarter (vertsbergartene gneis og anortositt) i Dalane området. Et skålformet kammer ble dannet ved at magmaet (med en temperatur på 1100-1200°C) gjennom seks større episoder (sykluser) trengte inn kammeret, som vokste og ble større for hver syklus. Før neste syklus med inntrengende magma krystalliserte noe av magmaet fra den forrige syklus mens den smelten som ikke hadde rukket å krystallisere blandet seg med den nye smelten som trengte inn i kammeret ved neste syklus. Etter at den sjette og siste syklus var helt krystallisert og det ikke var mer smelte igjen hadde det nå krystalliserte magmakammer en tykkelse på ca 7 km og en bredde på ca 40 km (figur 1) og det lå ca 20 km under Jordens overflate.

Når magma avkjøles veldig sakte som her øker antall mineraltyper ettersom magmaet avkjøler og forandrer sammensetning. Først var det bare et mineral som ble dannet (en feltspattype som kalles plagioklas som danner bergarten anortositt) mens den siste bergarten som ble dannet (et medlem av granitt familien som kalles charnokitt) inneholdt minst ni mineraltyper. Kvarts var et av de siste mineraler som ble dannet. Det meste av krystallisasjon foregikk på magma kammerets gulv som stort sett var horisontal. Når flere mineraler krystalliserte ble det normalt dannet fra 1 til 50 cm tykke lag med lyse (plagioklas) og mørke (ilmenitt og orthopyroksen) mineraler. Det er også en storskala lagdeling som avspeiles i de seks syklusene (se figur 1, 2 og geologisk kart figur 3). Intrusjonen strekker seg ca 40 km, fra i nærheten av Bjerkreim i nordvest til Sokndal i sydøst og er med sin utbredelse på ca. 230 km2, vest Europas største lagdelte intrusjon.

Etter krystallisasjon befant de nå krystalliserte magmakammer seg dypt nede i jordskorpen sammen med vertsbergartene men fortsatt med en temperatur på ca. 900 °C. Under disse forhold oppfører bergarter seg plastisk (?bløt?). Den lagdelte intrusjonens bergarter var relativt rik på mørke mineraler og tyngre enn vertsbergartene (gneis og anortositt) og på grunn av denne tyngdeforskjellen begynte den å synke mens de omliggende bergartene begynte å stige mot overflaten. Som et resultat av denne innsynking prosessen er den lagdelte intrusjonen blitt foldet slik at flankene mot nordøst (Teksevatnet området) og sydvest (Storeknuten) nå er tett på vertikale (se modellen figur 2 og geologisk kart figur 3).

Den follierte beskaffenhet av intrusjonen kan best oppleves fra toppen av Jonsokknuten ved Hestafjellet. Den flotte utsikten fra denne lokaliteten kan gi et inntrykk av størrelse og formen til den lagdelte intrusjonen. Vertsbergartene som dannet taket på intrusjonen er blitt erodert helt vekk. Etter at intrusjonen krystalliserte og ble foldet har hele området sakte hevet seg ettersom de ca 20 km med overliggende bergarter ble erodert vekk (med en gjennomsnittshastighet på ca 1 cm pr. 500 år eller 0,02 mm pr. år) slik at vi nå kan studere disse bergartene på overflaten.

Turbeskrivelse

Ta av fra E39 sør for Helleland ved skilt mot Mysinghålå. Følg grusveien opp mot Mysing. Det er to alternative parkeringsplasser, den lengst inn er størst.

Stien er merket, og man kan følge skilter til alternative ruter.

Lenker

http://www.magmageopark.com/pdf/jonsok.pdf

http://www.visitdalane.no/no/Produkt/?TLp=435581

Stikkord

Magma Geopark, Eigersund, Lagdelt intrusjon, Jonsokknuten, Mysinghålå, Borgaråsen

Lenker

http://www.magmageopark.com/pdf/jonsok.pdf

http://www.visitdalane.no/no/Produkt/?TLp=435581

Stikkord

Magma Geopark, Eigersund, Lagdelt intrusjon, Jonsokknuten, Mysinghålå, Borgaråsen